Peter (17) ble lam – vil advare ungdom på vinterferie

Peter Funqvist (17) og kameratene skulle bare kjøre en siste gang i bakken før den stengte da det gikk galt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Jeg kjørte først, og kompisene kom etter. Plutselig forsvant bakken under meg, og jeg merket at jeg mistet kontrollen. Jeg skjønte at jeg ikke kom til å klare å lande på skiene, forteller Peter Funqvist (19) til God morgen Norge, to år etter den dramatiske ulykken.

Klarte ikke bevege beina

Peter flyr gjennom lufta og smeller i bakken. Likevel er han ved bevissthet hele tiden. 

Rett bak kommer kompisene. Til å begynne med skjønner verken han eller kameratene hva som hadde skjedd.

– Jeg merket at jeg ikke klarte å bevege beina. Pusten ble slått ut av meg, og det var vanskelig å puste. Den ene kameraten min sørget for frie luftveier og den andre skyndte seg avgårde for å hente skipatruljen, fortsetter han.

PÅ BESØK I GOD MORGEN NORGE: Peter Funqvist. Foto: TV 2
PÅ BESØK I GOD MORGEN NORGE: Peter Funqvist. Foto: TV 2

Peter blir fraktet til Ullevaal sykehus hvor han raskt blir operert for brudd i ryggen. Øyeblikket da legen forteller hvor alvorlig det er, vil han huske så lenge han lever.

– Det var noen timer etter at jeg våknet fra narkosen. Legen kom inn på rommet mitt. Han forteller at tilstanden min er alvorlig.

"Enten kan du bli noe bedre, eller så blir du ikke bedre i det hele tatt."

Den siste delen av setningen henger igjen i lufta.

– Alt svartnet, og jeg gikk helt i sjokk. Alt som betydde noe for meg forsvant, minnes 19-åringen som fram til nå har levd et aktivt liv med ski og annen idrett.  

Kan redde liv

Thomas Glott er klinikkoverlege ved Sunnaas sykehus, og var en av dem som behandlet Peter i tiden etter ulykken, og kan fortelle om en krevende opptrening.

– Det er en stor jobb både fysisk og mentalt. Dette er for mange helt uventet. Og mange ganger gjelder det unge mennesker som i utgangspunktet er aktive hver dag, forteller han.

TRENER: Peter har gjort fremskritt og klarer å ta noen skritt med krykker. Foto: Privat.
TRENER: Peter har gjort fremskritt og klarer å ta noen skritt med krykker. Foto: Privat.

Overlegen påpeker at mange ulykker kunne vært unngått dersom de unge tenkte seg om før de satte utfor bakken i vinterferien.

– Tenk deg om og vær godt forberedt. Hvor godt kjenner jeg bakken? Vær mentalt forberedt på det som kan skje, minner han om.

Advarer mot å stole på sikkerhetsutstyr

Mange sverger til ryggskinner i bakken for å forebygge alvorlige skader. Distriktslege i Hemsedal, Harald Lystad, advarer mot å tro at sikkerhetsutstyr i bakken vil hindre alvorlige skader.

– De fleste sikkerhetstiltak er jo et gode, men du kan godt brekke håndleddene med håndleddsbeskytter og du kan også bli drept selv om du bruker hjelm, sier Lystad til TV 2.

Lystad mener også ryggskinner kun har begrenset effekt. Det han som ekspert på alpine skader har sett, er at ryggskader som regel oppstår når alpinister lander feil og får kraften vertikalt mot ryggsøylen ved blant annet å lande på rumpa.

– Det er to forskjellige ryggskinner. Noen beskytter mot stikk om man for eksempel treffer et tre, den andre mot slag. På kompresjonsbrudd vil ikke ryggskinnen hjelpe noen ting, mener Lystad.

I RULLESTOL: Peter Funqvist. Foto: Privat
I RULLESTOL: Peter Funqvist. Foto: Privat

Han oppfordrer alle som skal på ski i bakken, og spesielt om man trives med hopping i skiparker, å sjekke løypene nøye og å avpasse farten.

– Gjør som man gjør når man kjører bil: Avpass farten etter forholdene og din egen dyktighet på ski, sier Lystad.

Vil gå igjen

I dag er Peter én av dem som skulle ønske at han tenkte seg om før han satte utfor bakken for to år siden. Han ble lam fra livet og ned og klarer fortsatt ikke gå normalt.

– Jeg var bare 17 år, i ferd med å bli et selvstendig menneske. Plutselig ble jeg satt tilbake til spedbarnsstadiet hvor jeg ikke klarte å snu meg i senga, sier Peter.

Den aktive tenåringen ville gjerne bli tømrer før ulykken. Nå har han lagt drømmen på hylla, men motivasjonen er likevel tilstede.

– Jeg ser fortsatt lyst på livet. Det er mye trening og det er et langtidsprosjekt. Målet mitt er å komme meg opp og gå til slutt og etterhvert ønsker jeg å begynne på BI, avslutter han.