Historisk rakettoppskyting i Europa

Ferden er et prestisjeprosjekt for europeisk romforskning. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skjøt onsdag opp et nytt romfartøy som de håper vil bane vei for Europas første bemannede romferd.

– Vi klarer å komme oss ut i rommet og å forbli i bane rundt jorden, men vi vil lære å returnere til jorden. Det er noe av det mest krevende innenfor romfarten, sier programsjef for prosjektet, Giorgio Tumino.

Ferden kalles IXV og står for Intermediate eXperimental Vehicle. Banebrytende teknologi skal tas ibruk, og ses på som et stort steg for europeiske ESA.

IXV, som det vingeløse romfartøyet kalles, ble noe forsinket skutt opp fra romsenteret i Fransk Guyana i 14.40-tiden norsk tid. Det skal fly nesten en hel runde rundt jordkloden før det lander etter 100 minutter.

ESA stoppet nedtellingen på 4 minutter og 25 sekunder på grunn av problemer med kommunikasjonen mellom romfartøyet og utskytningsrampen. 40 minutter senere var feilen rettet og oppskytingen kunne gå sin gang.

IXV er på størrelse med en stor bil. Den er fem meter lang, 1,5 meter høy og 2,2 meter bred. Ferden er ubemannet. Den styres og overvåkes fra kontrollrommet i Turin, Italia.

Det å ha evne til å kontrollere en utskyting, ferd og landing, setter Europa som en av verdens ledende innen romferder og romforsking. Det skal testes transportsystemer, validere løfte-funksjoner og manøvreringssystemer for en presis landing.

Den skytes opp med raketten Vega, og når den når 320 kilometer over jorden skal den fem meter lange fergen klatre til en høyde på rundt 450 kilometer, før den begynner å dale og klargjøres for tilbakeferden gjennom atmosfæren. 

Ferden skal vare i ca 100 minutter, og underveis vil den samle enorme mengder data fra avanserte sensorer. Under landing vil en flertrinns fallskjerm sørge for at farten bremses, før den plasker ned i Stillehavet.