KNALLHARD: Vladimir Putin sier at han ikke aksepterer noe ultimatum.  AFP PHOTO / KIRILL KUDRYAVTSEV
KNALLHARD: Vladimir Putin sier at han ikke aksepterer noe ultimatum. AFP PHOTO / KIRILL KUDRYAVTSEV

Putin rasler med sablene: Truer med «stor katastrofe»

Amerikansk senator mener Vesten må stille med våpenhjelp til Ukraina. USA har foreløpig ikke bestemt om det skal sende våpen til landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag blir det klart om Russland godtar den tysk-franske fredsplanen som skal få slutt på kampene mellom de prorussiske opprørerne og Ukrainas regjeringshær.

En prorussisk opprører sitter på en stridsvogn i byen Vuglegirsk i Donetsk-regionen. Foto: Andrey Borodulin/AFP/NTB scanpix
En prorussisk opprører sitter på en stridsvogn i byen Vuglegirsk i Donetsk-regionen. Foto: Andrey Borodulin/AFP/NTB scanpix

Men allerede før onsdagens fredssamtaler i Minsk, har Moskva gjort det klart at Russland ikke aksepterer noen ultimatum. I et intervju sier dessuten Russlands president Vladimir Putin at den ukrainske regjeringens linje kan føre til «en stor katastrofe», skriver Dagens Nyheter

Vesten mener Moskva støtter opprøret aktivt med våpen og soldater, mens Putin hardnakket hevder russerne som kjemper mot ukrainske regjeringsstyrker, er frivillige.

Lederne for Tyskland, Frankrike og Ukraina møtes til toppmøte i Minsk onsdag og håper den russiske presidenten også kommer. Putin vil ikke love at han tar turen før de fire blir enige om «en rekke punkter».

Diplomati eller våpen?

Tysklands statsminister Angela Merkel er mandag på besøk i Washington, hvor hun vil forsøke å overtale amerikanerne til å velge det siste for Ukraina.

Merkel mener bestemt at krigen i Ukraina ikke kan løses gjennom hard maktbruk. Krigen i øst dominerte møtene med president Barack Obama i Det hvite hus.

– Vi er tydelige på at hvis Russland fortsetter på samme kurs, noe som skader den russiske økonomien og det russiske folket i tillegg til at det har en ødeleggende effekt på Ukraina, så vil Russland bli enda mer isolert, både politisk og økonomisk, sa Obama etter mandagens samtaler med Merkel.

Presset på president Merkel øker på hjemmebane om å forsyne de ukrainske regjeringsstyrkene med mer våpen i kampen mot de prorussiske separatistene, men Merkel og andre europeiske ledere er uenige.

– Jeg er overbevist om at denne konflikten ikke vil kunne løses med militære midler, sa Merkel under sikkerhetskonferansen i München i helgen.

Statsministeren leder i stedet et nytt forsøk på å forhandle fram en fredsavtale med Russlands president Vladimir Putin, som hun håper vil dukke opp til toppmøtet onsdag.

Merkel argumenterer for at våpenleveranser til Kiev ikke vil kunne bidra til å snu maktbalansen mellom ukrainske styrker og opprørerne, som har avanserte russiske våpen i hånd. Isteden frykter Merkel at våpenhjelp bare vil eskalere konflikten, som har kostet mer enn 5.400 menneskeliv.

USA har foreløpig ikke bestemt om det skal sende våpen til landet. Den amerikanske senatoren John McCain er blant de amerikanske politikerne som er av en helt annen oppfatning, gjorde han uttrykkelig klart under München-konferansen:

– Ukrainerne blir slaktet ned og vi sender tepper og mat. Tepper gir ikke ly mot russiske tanks, smalt det fra senatoren.

– Når historikerne i fremtiden blir spurt om når den nye kalde krigen startet, kan de peke på München, skriver Christian Trippe i Deutsche Welle etter den avsluttede sikkerhetskonferansen München i helgen.

1.500 russiske soldater og kolonner med våpen og militært utstyr krysset grensen til Ukraina i helgen, hevder regjeringen i Kiev.

Også vestlige land og NATO anklager Russland for å støtte opprørerne i Øst-Ukraina med våpen, utstyr og soldater. Men USAs NATO-ambassadør Douglas Lute sa nylig at det ikke så ut til at Moskva planla en større intervensjon.

I kontrast til dette har regjeringen i Kiev hevdet at nærmere 10.000 russiske soldater befinner seg i Øst-Ukraina. Myndighetene i Russland har gjentatte ganger avvist beskyldningene om at regulære russiske styrker deltar i kampene i Ukraina.

Venter med nye sanksjoner

EU-landene har vedtatt nye sanksjoner mot Russland, men venter med å iverksette dem.

Formålet med utsettelsen er å bedre sjansene for en fredsløsning i Ukraina, ifølge Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius.

Både russiske borgere og ukrainske separatister kan få frosset sine verdier i utlandet hvis de nye sanksjonene trer i kraft. Sanksjonene ble vedtatt mandag, men implementeringen er utsatt til 16. februar.

Antivestlige holdninger på rekordnivå

Samtidig viser en meningsmåling at antivestlige holdninger ikke har vært mer utbredt i Russland etter den kalde krigens slutt enn de er nå.

Et overveldende flertall av russerne har nå negative holdninger til USA og EU, viser en undersøkelse utført av det uavhengige og respekterte Levada-senteret i Moskva.

– Vi har ikke sett så aggressiv og sterk uvilje mot Vesten siden vi startet våre undersøkelser, sier senterets direktør, Lev Gudkov, til nyhetsbyrået AFP.

81 prosent av dem som svarte på undersøkelsen, uttrykte negative holdninger til USA, opp fra 44 prosent i januar 2014.

Undersøkelsen viste også at 71 prosent av russerne har en negativ holdning til EU, en dobling fra året før.

Gudkov sier at aggressiv propaganda i russiske TV-kanaler er hovedgrunnen til at så mange flere uttrykket antivestlige holdninger i 2015 enn i 2014. (NTB/TV 2)