– Da pulsen plutselig falt 50 slag, begynte jeg å se etter folk

Norsk eliteutøver ble aldri hjertetestet – nå trenger han operasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

23. februar skal den tidligere kombinertutøveren Espen Rian på operasjonsbordet – etter at det ble oppdaget en hjertefeil på våren i fjor.

– Jeg lå på sofaen og kjente ubehag i brystet, og fikk samboeren til å legge hodet sitt oppå. Hun kjente en urytme. Jeg ble lagt inn på overvåkning og testet det første døgnet, så kom jeg tilbake for en fysisk test og så til slutt en 24-timerstest, forteller Rian til TV 2.

Gjennom ti år på A- og B-laget i kombinert merket han aldri noe til rytmeforstyrrelser på hjertet, og han ble heller aldri testet.

Han liker dårlig tanken på at han kan ha konkurrert med hjertefeil.

– Det er bekymringsverdig. Jeg ble redd på en treningstur i sommer, og pulsklokka viste at pulsen plutselig datt 50 slag, fra 120 til 70. Jeg begynte å se etter folk, sier Rian.

ELITEUTØVER: Espen Rian etter et verdenscuprenn i Kuusamo i 2010. 
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
ELITEUTØVER: Espen Rian etter et verdenscuprenn i Kuusamo i 2010. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix

Vil ha testing

Olympiatoppen ser det ikke som riktig å gå ut med en anbefaling om at toppidrettsutøvere gjennomfører hjertescreening, fordi de mener testene ikke er i stand til å fange opp de viktigste årsakene til plutselig hjertedød.

Rian har en litt annen holdning.

– Det bør helt klart testes. Jeg fikk høre at det var et regime i andre eurpoeiske land, som følger opp utøvere årlig. Det er helt klart en god idé i Norge også, det bør i alle fall vurderes. Det er helt sikkert flere som har det samme som meg.

33-åringen har ingen kjent familiehistorie med hjertesykdom og vet ikke årsaken til problemene. Men han mistenker at det har sammenheng med idretten.

– Det er nærliggende å tro, jeg har pushet kroppen i alle år siden jeg var liten. Jeg får vel aldri vite det, hjertet er jo en sterk muskel og skal tåle det. Men at all den harde belastningen har påvirket, er det grunn til å tro. Toppidrett trenger ikke være sunt, sier Rian.

– Skaper falsk trygghet

Sjefslege ved Olympiatoppen, Roald Bahr, mener hjertetesting fort kan skape en falsk trygghet hos utøverne.

– Hovedproblemet med EKG, er at den ikke påviser de viktigste årsakene. Det vil si at du kan gå fra legen etter å ha gjort en EKG og tro at alt er såre vel, mens du like fullt har en underliggende hjertesykdom som kunne gi deg økt risiko i forbindelse med trening.

– Hvis vi skulle forebygge alle tilfeller av plutselig hjertedød i Norge, ville vi måtte screene alle som driver med idrett. Det vil si opptil 500 000 mennesker. De aller fleste tilfeller dreier seg ikke om toppidrettsutøvere, deres risiko er neppe høyere enn folk flest som mosjonerer.

– Men hvorfor kan dere ikke kun teste eliteutøverne?

– Da måtte man hatt en holdning om at toppidrettsutøvere er mer verdt enn andre, sier Bahr.

Anbefaler screening

Men i Sverige har både idrettsforbund og helsemyndigheter funnet det nødvendig å kun anbefale screening for eliteutøvere fra 16-årsalderen.

– Det er elite- og konkurranseutøvere som har økt risiko for plutselig død. Men bare om de driver med idrett og allerede har en hjertesykdom. Men vi må huske at målet er å prøve å redde liv.

I ti år har Den europeiske kardiologforeningen anbefalt hjertescreening for toppidrettsutøvere.

– Særlig hos utholdenhetsutøvere på elitenivå kan selve utholdenhetstreningen ha innvirkning på hjertet, sier professor i kardiovaskulær medisin, Hein Heidbüchel.

I Italia har det siden begynnelsen av 80-tallet vært obligatorisk med hjertesjekk for konkurranseutøvere.

– I løpet av 24 år har det vært en nedgang på 90 prosent. Det har vært en betydelig nedgang i dødelighet takket være screening, sier Domenico Corrado – professor i kardiovaskulær medisin.