DEN SISTE TALEN: Einar Førde på talerstolen under Arbeiderpartiets landsmøte i 1989, da han forlot politikken og ble kringkastingssjef. Foto: Jens Kvale/NTB scanpix
DEN SISTE TALEN: Einar Førde på talerstolen under Arbeiderpartiets landsmøte i 1989, da han forlot politikken og ble kringkastingssjef. Foto: Jens Kvale/NTB scanpix

Slik var Einar Førdes kontakt med KGB

Nedgraderte dokumenter viser omfanget av Ap-toppens møter med sovjetiske etterretningsoffiserer.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ble Einar Førde, et av etterkrigstidens største politiske talenter som drømte om å bli statsminister, presset ut av politikken på grunn av KGB-mistanker?

Kringkastingssjef Einar Førdes første arbeidsdag i oktober 1989. Foto: NTB scanpix
Kringkastingssjef Einar Førdes første arbeidsdag i oktober 1989. Foto: NTB scanpix

– Jeg skulle nesten ønske at det var sant, fleipet han i det siste store intervjuet han gjorde før han døde i 2004.

I det så godt som ukjente intervjuet gikk den tidligere kringkastingssjefen knallhardt ut mot Politiets overvåkingstjeneste (POT), som på 1980-tallet etterforsket mistankene mot Førde og kalte ham inn til avhør etter å ha pågrepet hans nærmeste venn Arne Treholt for spionasje.

– Intervjuene jeg hadde i sammenheng med hans arrestasjon, var massive demonstrasjoner av inkompetanse hos våre hemmelige tjenester, der de spurte meg om totalt uinteressante ting. Men de visste ikke engang hva jeg hadde drevet med, noe som skremte vettet av meg. De hadde ikke engang oversikt over meg, så det stadfestet alle teoriene til Vilhelm Evang (leder for Forsvarets etterretningstjeneste 1945-1966) og Trond Johansen (tidligere direktør i Forsvarets etterretningsstab) om at det bare sitter idioter der. Og den kulturen, den innsikten, har så vidt jeg skjønner overlevd til disse dager. De forakter hverandre dypt og inderlig.

I 1979 mottok Einar Førde nøklene til statsrådkontoret i Kirke- og undervisnings-departementet. Foto: Svein Hammerstad/NTB scanpix
I 1979 mottok Einar Førde nøklene til statsrådkontoret i Kirke- og undervisnings-departementet. Foto: Svein Hammerstad/NTB scanpix

Stemmer bildet som Førde tegnet? Var overvåkingspolitiet så inkompetente at de ikke kjente til hva han foretok seg? Ifølge dokumenter som Politiets sikkerhetstjeneste har nedgradert på TV 2s forespørsel, var Einar Førdes kontakt med KGB mer omfattende enn det som har vært offentlig kjent.

– Et ønske fra partiledelsen

Dokumentene avdekker også hvordan den frie rollen han fikk som Arbeiderpartiets Sovjet-kontakt, førte til at han havnet i søkelyset til britiske SIS, også kjent som MI6.

«Det var et ønske fra partiledelsen at slik kontakt fant sted», forklarte Førde til POT i 1984. 20 år senere utdypet han hvordan kontakten med sovjetiske diplomater også bidro til bruddet med vennen Arne:

Einar Førde og Gro Harlem Brundtland under partilederdebatten i 1981, da stortingsvalget pekte ut Høyres Kåre Willoch som ny statsminister. Foto: NTB scanpix
Einar Førde og Gro Harlem Brundtland under partilederdebatten i 1981, da stortingsvalget pekte ut Høyres Kåre Willoch som ny statsminister. Foto: NTB scanpix

– Var det legitimt for oss unge sosialdemokrater å snakke med folk østfra, som ikke minst Knut Frydenlund var en veldig sterk forkjemper og pådriver for at vi skulle gjøre? Det som selvsagt ødela det, var at Arne drev med penger og papir, som vi hadde veldig klare kodekser på at vi ikke skulle gjøre.

Treholt og Førde var politiske parhester som tilhørte et miljø der det var en utbredt mistro til POT. Og KGB hadde allerede fattet interesse for dem da de var uoffisielle norske utsendinger i kampen mot juntaen i Hellas. Hensikten med de hemmelige reisene som var finansiert av LO og Arbeiderpartiet, var å opprette kontakt med opposisjonen.

POT-rapporten viser omfanget av Førdes kontakt med østdiplomater. Foto: TV 2
POT-rapporten viser omfanget av Førdes kontakt med østdiplomater. Foto: TV 2

Britisk etterretning har notert at en norsk tomannsdelegasjon som passer beskrivelsen av Treholt og Førde i 1971 forhørte seg om den Moskva-orienterte delen av det greske kommunistpartiet. «Dette vakte mistanke om at de besøkende befant seg langt ute på venstresiden», heter det i et MI6-dokument fra 1979.

Første møte med KGB i 1969

Førde ble ifølge POT kultivert gjennom hyppig møtevirksomhet med KGB-personell gjennom 1970-tallet, før han ifølge en avhopper ble vervet som konfidensiell kontakt i 1981.

I to biografier heter det at Einar Førdes KGB-kontakt oppsto på begynnelsen av 1970-tallet, men den første møtedatoen var 14. mars 1969, da han takket ja til en mottakelse hos KGB-toppen Viktor Grusjko.

Overvåkingspolitiets rapport om Einar Førdes kontakt med østdiplomater er på åtte sider. Foto: TV 2
Overvåkingspolitiets rapport om Einar Førdes kontakt med østdiplomater er på åtte sider. Foto: TV 2

En av biografiene forteller at det var 50-60 møter med sovjetiske agenter. I en POT-rapport fra november 1985 listes det imidlertid opp nærmere 90 datoer for kontakt med sovjetisk ambassadepersonell. Den åpne kontakten, som russerne i all hovedsak tok initiativet til, ble registrert gjennom telefonavlyttingen av ambassaden.

Førde hadde også kontakt med Øst-Tysklands ambassade fra 1969 til 1984, og representanter fra den ungarske, polske og bulgarske ambassaden fra 1970 til 1982.

I intervjuet med samtidshistorikerne Helge Danielsen, Even Lange og Helge Pharo fortalte Førde hvordan den tyske sosialdemokraten Willy Brandts østpolitikk hadde påvirket ham:

– Vi var Willy Brandts barn. Vår sikre overbevisning var at de langvarige prosessene som Willy Brandt hadde drevet med i ti år, var et helt avgjørende vesentlig bidrag til både oppmyking i Sovjetunionen og ikke minst folkelige opprør i de andre østeuropeiske landene.

Hadde Førde «urealistiske og overdrevne forestillinger om egen betydning», slik Eidsivating lagmannsrett nådeløst beskrev Arne Treholt, Førdes venn siden 1963?

– De visste ikke engang hva jeg hadde drevet med, noe som skremte vettet av meg, hevdet Einar Førde om overvåkingspolitiet. Foto: TV 2
– De visste ikke engang hva jeg hadde drevet med, noe som skremte vettet av meg, hevdet Einar Førde om overvåkingspolitiet. Foto: TV 2

Ble avhørt som Treholt-vitne

Overfor POT karakteriserte Einar Førde enkelte av de russiske etterretningsoffiserene som nærmest kunnskapsløse:

«Kontakten med Lopatin så Førde på som svært uinteressant fra et politisk synspunkt. Lopatin hadde overhodet ingen kunnskap om norsk politikk – han var stort sett bare interessert i å snakke om egne fritidsinteresser og Førdes velferd», heter det i Førdes POT-forklaring om Aleksandr G. Lopatin, ambassadens førstesekretær fra 1974 til 1976.

Det var i oktober 1984 at stortingsmannen ble avhørt som vitne i Treholt-saken. POT, som hadde ansvaret for kontraspionasje og overvåking av nordmenn, fikk for første gang anledning til å snakke med Einar Førde om hans KGB-kontakt.

Frem til da hadde han rådført seg med Trond Johansen, Arbeiderpartiets grå eminense i det hemmelige Norge. Førde forklarte at han hadde overtatt kontakten med sovjetiske diplomater angivelig etter stortingsrepresentanten Tor Oftedal.

Forskjellen var imidlertid at Oftedal hadde holdt POT orientert om møtene med sovjetiske etterretningsoffiserer fra 1964 til 1978.

Vladimir Sjisjin, som få år senere ble Treholts bindeledd i New York, forsøkte to dager på rad å oppnå kontakt med Førde før den første lunsjavtalen i november 1976. Etter snaut et år overtok den neste KGB-residenten kontakten.

Førde forklarte POT at han hadde hatt jevnlig kontakt med Leonid Makarov, KGBs toppsjef i Norge, helt til diplomaten ble utvist i kjølvannet av Treholt-pågripelsen. Fra høsten 1977 til høsten 1981 hadde de offisiell og åpen kontakt, noe som POT også hadde registrert.

ANONYM: Trond Johansen poserer med en hund. Det udaterte bildet stammer fra Tysklandsbrigaden, som var den norske hærens bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken etter den andre verdenskrig. Foto: Forsvarets museer
ANONYM: Trond Johansen poserer med en hund. Det udaterte bildet stammer fra Tysklandsbrigaden, som var den norske hærens bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken etter den andre verdenskrig. Foto: Forsvarets museer

Den tause spionsjefen

Førdes kontakt med Makarov fortsatte etter at Willoch-regjeringen overtok i oktober 1981. Uten en utenriksminister som Knut Frydenlund i ryggen, men derimot en gammel venn av Frydenlund – Trond Johansen i Forsvarets etterretningstjeneste.

Arne Treholt i samtale med de russiske agentene Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin i Wien i 1983. Til høyre Vladimir Sjisjin, som ble Treholts bindeledd i New York. Foto: PST
Arne Treholt i samtale med de russiske agentene Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin i Wien i 1983. Til høyre Vladimir Sjisjin, som ble Treholts bindeledd i New York. Foto: PST

«På et tidlig tidspunkt etter at L. A. Makarov overtok kontakten med Førde, orienterte Førde Trond Johansen i Forsvarets overkommando/Etterretningsstaben om sin kontakt med Makarov», heter det i et POT-dokument.

«Han ble i tidsrommet 1974 til høsten 1981 kultivert gjennom hyppig møtevirksomhet», skriver POT om Førdes kontakt med KGB-offiserer. Foto: TV 2
«Han ble i tidsrommet 1974 til høsten 1981 kultivert gjennom hyppig møtevirksomhet», skriver POT om Førdes kontakt med KGB-offiserer. Foto: TV 2

Forbindelsen mellom Johansen og Førde ble etablert via Frydenlund etter alt å dømme i 1979, da Førde ble statsråd. KGB må utvilsomt ha vurdert Førde som en verdifull politisk kontakt, mens utenriksminister Knut Frydenlund ønsket underhåndskontakt med russiske diplomater og KGB-personell.

Trond Johansen skal ha fått god kunnskap om Makarov gjennom Førde, er det hevdet. Johansen skal dessuten ha møtt Makarov på puben «Lompa» i Oslo. Ble russeren forsøkt vervet, og var Førde en brikke i dette spillet? TV 2 har vært i kontakt med Trond Johansen, som avstår fra å kommentere noe som helst.

Johansen har forklart til Lund-kommisjonen at Førde var blant dem som søkte hans råd om hvordan de skulle forholde seg til diplomater fra øst. Men seksjonssjef Johansen informerte ikke POT om sin rolle som rådgiver, noe han burde gjort, fastholdt POTs tidligere kontraspionasjesjef Ørnulf Tofte i sin forklaring.

I avhør med kommisjonen måtte Førde svare for et tidligere utsagn om at Trond Johansen reddet ham i Treholt-saken. Han hadde ment å si at de gode rådene fra Johansen sørget for at han selv unngikk å komme i en belastende og farlig situasjon overfor sine kontakter, lød forklaringen.

Informerte «i svært få tilfeller»

Møtene med Makarov etter høsten 1981 var imidlertid ukjent for POT fordi Makarov gjorde avtalene over telefon utenom kontortiden:

«Det var bestandig Makarov som tok initiativet til møtene, og han ringte oftest hjem til Førde om kvelden på søndager. I den siste tiden ringte Makarov bestandig fra telefonkiosk.»

I POT-avhøret beskrev Førde Makarov som en «meget vel skolert diplomat med stor kunnskap om politisk virksomhet». På spørsmål om hvorfor han møtte Makarov, svarte Førde at han syntes at han selv hadde utbytte av samtalene med ham.

Førdes kontakt med KGB-residenten Gennadij Sevrjugin ble ikke kjent for POT, selv om Førde under avhøret i oktober 1984 lovet å underrette om ny kontakt med Sovjet-diplomater. Foto: TV 2
Førdes kontakt med KGB-residenten Gennadij Sevrjugin ble ikke kjent for POT, selv om Førde under avhøret i oktober 1984 lovet å underrette om ny kontakt med Sovjet-diplomater. Foto: TV 2

Om KGB-kontakten var godkjent av Arbeiderpartiet og Forsvarets etterretning, syntes Førde like fullt å ha frie tøyler i sin omgang med KGBs Oslo-sjef, noterte POT: «Fra tid til annen skrev Førde notater til utenriksministeren om sine samtaler med Makarov, men dette var bare i svært få tilfeller, når Førde selv syntes det var nødvendig.»

Det fremgår ikke av dokumentene hvorfor Førde hadde unnlatt å orientere POT om den omfattende KGB-kontakten, men samtalen som fant sted på Politihuset på Grønlandsleiret 19. oktober 1984 endte med en lovnad fra den erfarne toppolitikeren:

Arne Treholt fraktes til lagmannsretten i 1985. I juni ble han dømt til 20 års fengsel. Foto: PST
Arne Treholt fraktes til lagmannsretten i 1985. I juni ble han dømt til 20 års fengsel. Foto: PST

«Førde har lovet å holde rapportskriveren eller vår tjeneste underrettet om nye kontakter med representanter for SSSRs ambassade i Oslo.»

Møtene med KGB-residenten som overtok i Oslo etter Makarov, ga han derimot ikke beskjed om, skal man tro POT-oversikten som strekker seg til oktober 1985. Kontakten med Gennadij Sevrjugin er nemlig ikke loggført av overvåkingspolitiet. 

Noen måneder etter avhøret med Førde fikk POT fra sine britiske kolleger et «Strictly for your eyes only»-referat fra en samtale mellom Førde og en britisk diplomat. Diplomaten ville vite hvordan Treholt-saken og utvisningene av Sovjet-diplomater hadde påvirket Arbeiderpartiets kontakt med russerne.

I oktober 2007 ble dobbeltagenten Oleg Gordijevskij hedret av dronning Elizabeth. Foto: Martin Keene/Pa Photos/NTB scanpix
I oktober 2007 ble dobbeltagenten Oleg Gordijevskij hedret av dronning Elizabeth. Foto: Martin Keene/Pa Photos/NTB scanpix

Svaret som partiets nestleder kom med, overrasket den britiske diplomaten: Etter at Makarov reiste, var det ingen igjen ved den sovjetiske ambassaden som man kunne føre gode samtaler med. Kontakten med russerne var derfor neglisjert i det siste, sa Førde til diplomaten.

JERNKVINNEN PÅ BESØK: I september 1986 var den britiske statsminister Margaret Thatcher på offisielt besøk i Norge. Her sammen med Gro på toppen av Regjeringsbygget. Foto: NTB scanpix
JERNKVINNEN PÅ BESØK: I september 1986 var den britiske statsminister Margaret Thatcher på offisielt besøk i Norge. Her sammen med Gro på toppen av Regjeringsbygget. Foto: NTB scanpix

Avhopper: – Førde ble vervet

Førdes forsikringer om at han i fremtiden ville holde POT informert om kontakten med Sovjet-diplomater, kunne imidlertid ikke fjerne tvilen. Russerne hadde gjennom 1970-tallet vært iherdige i sin kultivering av Førde, men hadde KGB også forsøkt å verve ham?

Ørnulf Tofte skriver i «Spaneren» at det var allment kjent i KGB at Makarov gjorde en god jobb i Oslo: «Under revolusjonsfeiringen høsten 1983, ble han forfremmet til en høyere grad i KGB».

POT visste at KGBs praksis var å bryte all åpen forbindelse med særlige viktige kilder. At de hadde oppdaget at den offisielle kontakten mellom en av Arbeiderpartiets mektigste personer og KGBs sjef i Oslo opphørte i 1981, talte ikke til Førdes fordel.

Året etter avhøret på Politihuset etterforsket avdeling C nye påstander fra en KGB-oberst som hadde blitt smuglet ut via Oslo.

I november 1985 fikk Tofte og Brusletto møte Oleg Gordijevskij, som hadde bekreftet kjennskap til Førde under en britisk debriefing. Gordijevskijs opplysninger viste seg å samsvare med POTs observasjon om at den åpne forbindelsen mellom Førde og Makarov ble brutt i 1981, og pekte samtidig på en mulig forklaring.

– Nå kan jeg bekrefte at jeg vet at KGB-residenturen i Oslo i slutten av 1981 fikk godkjent Einar Førde som konfidensiell kontakt fra ledelsen i KGBs 1. Hoveddirektorat. Det var Leonid Makarov som vervet Førde.

– Jeg vet ikke om Førde nå er agent, han er muligens fortsatt konfidensiell kontakt. Noen konfidensielle kontakter leverer dokumenter, andre bare muntlige informasjoner. Leonid Makarov sendte meget detaljerte rapporter til KGB-hovedkvarteret i Moskva etter møtene med Førde, og jeg hørte Førdes navn nevnt mange ganger i hovedkvarteret i forbindelse med disse rapportene. Når det gjelder konfidensielle kontakter, dekker KGB møtene med vedkommende, og møtene blir avtalt fra gang til gang, fortalte Gordijevskij til de to spionjegerne.

Britene foreslo skadebegrensning

Overvåkingssjef Erstad valgte etter hvert å oppsøke statsminister Kåre Willoch med informasjonen han hadde om Førde. Da det ble klart at Willoch-regjeringen måtte gå av våren 1986, kontaktet Willoch Gro Harlem Brundtland og orienterte om den sensitive Førde-saken. Gro ble også kontaktet av overvåkingssjef Jostein Erstad før hun tiltrådte.

Opplysningene om Førdes KGB-kontakt ble også vurdert av britisk kontraspionasje, som mente det måtte drives skadebegrensning hvis han ikke kunne tiltales. I et brev overvåkingssjefen mottok tre uker etter at Gro var blitt Norges nye statsminister, understreket britene at hun måtte advares:

«Assuming that Forde could not be prosecuted successfully on the basis of the available evidence or further evidence which might be revealed by a protracted investigation (and on the basis of what we know here, this assumption is likely to be correct), the aim of any action is damage limitation.

This can be achieved at one limitation level by informing that individual’s political superiors in order that they may be aware of his indiscretion/treachery, and themselves limit his existing access and ensure that he does not increase it, for instance by blocking his appointment to any sensitive committees. The second level is, by agreement with the politicians, to speak to the individual concerned direct, in order to warn him off. The terms of the warning of course vary with the weight of suspicion against him and the importance of the intelligence involved. In Britain it is probable, though not necessarily invariable, that the Security Service’s concern would first be broked with the Prime Minister by the Secretary to the Cabinet.

In Norwegian terms therefore we advise that you should seek to make a case to the Prime Minister to warn her of Forde’s past and of the dangers that his contacts with Soviet officials represent. It would probably be wise on that same occasion to broach the Prime Minister the possibility of your interviewing Forde. The actual channel to the Prime Minister will, of course, be very much conditioned by Norwegian factors which we cannot judge. (But Mr. Frydenlund would be one possibility).

I 1998 fikk justisminister Aud Inger Aure overrakt et eksemplar av tobindsverket «Den hemmelige krigen» av historikerne Knut Einar Eriksen og Trond Bergh. Foto: NTB scanpix
I 1998 fikk justisminister Aud Inger Aure overrakt et eksemplar av tobindsverket «Den hemmelige krigen» av historikerne Knut Einar Eriksen og Trond Bergh. Foto: NTB scanpix

If Forde cannot be prosecuted, what you are after is presumably disruption of his links to the Soviets (…) However innocent he thought his activities were, and however even-handed he thought the balance of advantage between the interests of Norway and the Soviet Union, it was clear that the Soviet perceptions, as shown by his ranking as a confidential contact and the award to Colonel Makarov, were very different.»

Britene påpekte altså at selv om Førde oppfattet KGB-kontakten som harmløs, var russerne av en annen oppfatning.

Bruddstykker av det politiske dramaet som foregikk i kulissene ble først kjent i 1998, i forbindelse med utgivelsen av tobindsverket «Den hemmelige krigen». Da bekreftet Gro Harlem Brundtland i intervjuer at hun i 1986 ble gjort kjent med mistankene mot Førde.

Einar Førde var stortingsrepresentant, varamedlem til Aps sentralstyre, medlem av utenrikskomiteen, statsråd, nestleder og parlamentarisk leder. Foto: NTB scanpix
Einar Førde var stortingsrepresentant, varamedlem til Aps sentralstyre, medlem av utenrikskomiteen, statsråd, nestleder og parlamentarisk leder. Foto: NTB scanpix

Avviste at han ble et offer

At Bergh og Eriksen stilte spørsmål om Førde ble en av overvåkingshistoriens store ofre, ble for øvrig kommentert av Førde i 2004-intervjuet, der han heller ikke legger skjul på forakten for KGB-avhopperen Gordijevskij, som hadde gitt opplysninger til MI6 og POT. Einar Førde nevner ikke engang Gordijevskij med navn, men det skinner tydelig gjennom hvem han sikter til:

– Vi vet jo hvem han er, han som bodde i London, som etter hvert levde av å fabrikkere nye såkalte avsløringer. Til det ble avslørt at han ikke hadde hatt tilgang til noe, han er fullstendig diskreditert i alle sammenhenger. De siste som drev med ham var POT.

– Men jeg måtte jo adressere dette alvorlig, og det er helt sikkert at noen har undersøkt det ordentlig, også han der borte i London. Men det førte ikke til noe problem i min karriere, tvert imot.

– For en som representerer en sikkerhetsrisiko, er det noe til valg å få være finansminister eller parlamentarisk leder, og deretter bli utnevnt til kringkastingssjef. Det er så å si kronen på verket, hvis du da er den massive nasjonale trussel.

Har du tips om lignende saker? Send epost direkte til vår journalist her.