Barn av innvandrere utgjør flertall ved en tredel av Oslo-skolene

På syv grunnskoler i Oslo er andelen etnisk norske elever på under ti prosent. Se grafikk i toppen av saken. 

Ferske tall fra Utdanningsetaten i Oslo kommune viser at antallet elever med minoritetsspråklig bakgrunn i grunnskolen har vært stabilt de siste seks årene.

Se utviklingen ved å klikke i kartet øverst, eller via denne lenken.

Nærmere 24.000 elever av de litt over 59.000 elvene i Oslos grunnskoler har minoritetsspråklig bakgrunn, det vil si elever oppført med et annet morsmål enn norsk eller samisk. Med høyeste nivå på 40,7 prosent i skoleåret 2012/2013 og med laveste nivå på 40 prosent for fem år siden, ligger andelen dette nå på 40,2 prosent.

Slik er imidlertid ikke fordelingen på den enkelte skole.

Mens skoler som Gran og Mortensrud har under fem prosent etnisk norske elever er situasjonen på skoler som Munkerud og Disen den motsatte: Andelen ikke etnisk norske elever er her på under ti prosent.

Samlet sett er det i Oslo kommune syv grunnskoler hvor andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn overstiger 90 prosent.

På den andre siden er det åtte grunnskoler hvor andelen elever med fremmedkulturell bakgrunn utgjør kun 10 prosent.

– Det er et problem med tanke på at vi alle har godt av å vokse opp sammen, på tvers av kulturbakgrunn. Det ville skapt mer fellesskap og mindre fare for motsetninger hvis man hadde en mer jevn fordeling i hele byen, sier stortingsrepresentant og leder for Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, til TV 2.

Har du erfaringer fra Oslo-skolen som du ønsker å dele? Kontakt TV 2s journalist!

– Ingen elever er et problem 

Byråd for kunnskap og utdanning i Oslo, Anniken Hauglie (H), er godt kjent med fordelingen i kartet ovenfor, og tror innbyggerne i hovedstaden motiveres av ulike ting når de bosetter seg. Det kan være boligpriser, spesiell tilhørighet eller ordninger i bydelene som appellerer.

– Skolens sammensetning gjenspeiler nærmiljøet, sier Hauglie til TV 2.

– Ingen elever i Oslo-skolen er et problem, men noen skoler må jobbe annerledes enn andre.

For noen av skolene vil dette for eksempel bety at de får mer intens norskopplæring, flere undervisningstimer, og at lærere lønnes høyere.

Hauglie peker samtidig på at det bak tallene skjuler seg svært mange barn som er født og oppvokst i Oslo eller Norge, og at minoritetsspråklig bakgrunn kan bety alt fra somali til svensk.

Ta debatten på våre Facebook-sider

– Språkkunnskap viktigst 

AP-LEDER I OSLO:  Jan Bøhler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
AP-LEDER I OSLO:  Jan Bøhler. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Byråden har en tendens til ikke å ville snakke om problemene, og blir indignerte på vegne av Oslo-skolen, sier Bøhler.

Det viktigste i tallene fra Utdanningsetaten er ikke andelen minoritetsspråklige elever, men hvor stor andel som har behov for særskilt norskopplæring, mener han.

Dette betyr at eleven har behov for «forsterket tilpasset opplæring i og på norsk», noe som gjelder 13.600 elever av de nærmere 24.000 elevene med minoritetsspråklig bakgrunn i Oslo-skolen.

Her er det store variasjoner fra skole til skole: alt fra noen få elever til nesten samtlige av de minoritetsspråklige elevene. Dette tyder på at man trenger flere tiltak, mener Bøhler.

– Det går an å vise til nasjonale prøver og si at dette går ganske bra, men der man ser det best er på videregående skole og frafallet der, når det ikke lenger er obligatorisk. Selv om de kan snakke greit norsk når de begynner på videregående, mangler mange den kulturelle forståelsen som kreves på det undervisningsnivået, sier Bøhler.

Vil satse på barnehage 

– Jan Bøhler bare snakker om det han mener er problemer, men skisserer sjeldent løsninger på dem som vil virke. Oslo har også høyere gjennomføring i videregående enn andre fylker, og har få unge på sosialhjelp sammenlignet med andre, svarer Hauglie.

Hun mener at tidligere man kan tilby systematisk språkopplæring, jo lettere vil det bli på skolen, og vedgår at i enkelte områder er norskkunnskapen for dårlig for mange av elevene når de begynner i 1. klasse.

De har kanskje bare gått i barnehage i ett eller to år, og mange av dem vil ha behov for særskilt norskopplæring gjennom hele skoleløpet.

I Oslo-barnehagene har de derfor iverksatt kompetanseheving innenfor språk, med videre ønske om mer systematisk norskopplæring.

– Målet er at barna skal språkbades enda mer før skolestart, sier Hauglie.

Gratis kjernetid

Også Bøhler peker på barnehagene som et viktig ledd i å styrke norskkunnskapene og sier de ønsker følgende i utvalgte områder:

– Gratis kjernetid for barn ned til tre år, språkkartlegging i halvåret før skolestart og gratis aktivitetsskole og skolefritidsordning, sier Bøhler, som mener dagens tilbud er langt fra tilstrekkelig.

Hauglie svarer at Oslo alltid har hatt en sosial profil på oppholdsbetaling i barnehage og aktivitetsskole.

– I år har vi bedret ordningene ytterligere, og også innført gratis kjernetid for barn ned til tre år i Gamle Oslo. Enkelte skoler har også gratis aktivitetsskole. Samtidig vet vi at regjeringen nå også jobber med enda treffsikre ordninger, sier Hauglie.