Slik forklarer de ekte tungtvann-sabotørene aksjonen på Vemork

I 2001 ble Gutta på tur med krigsheltene Jens-Anton Poulsson, Knut Haugland og Claus Helberg tilbake til området hvor de planla tungtvannsaksjonen på Rjukan.  Se video!
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

18. oktober 1942 lander fire norske gutter på Hardangervidda. Det som egentlig skulle være en rask aksjon mot tyskernes bruk av tungtvannsanlegget på Vemork, ble til flere måneder i skjul, omgitt av snø, is og lite med mat.

Det legendariske sabotørdramaet har blitt gjenfortalt som en legende, gjenskapt i flere filmer og nå i NRKs serie Kampen om tungtvannet.

I 2001 møtte programlederne i TV 2-serien Gutta på tur de ekte gutta på tur – de som sørget for at tyskernes atomforskning under krigen ble en fiasko. Vi har hentet fram det gamle programmet der Arne Hjeltnes, Arne Brimi, Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie går i kompani Linges fotspor i Telemark.

Overvåket tysk vakthold

På en hytte i Hjerdalen satte de seg ned med Jens-Anton Poulsson, Knut Haugland og Claus Helberg, tre av de fire barndomsvennene fra Rjukan som ble sendt ut med ski, store mengder våpen og radioutstyr over Hardangervidda. Fjerdemann, Arne Kjelstrup, døde i 1995 og var ikke med. Nå er alle fire døde, men i 2001 fikk vi høre deres historie. 

MØTTE HELTENE: Programleder Arne Hjeltnes sammen med Jens-Anton Poulsson, Knut Haugland og Claus Helberg i 2001.
MØTTE HELTENE: Programleder Arne Hjeltnes sammen med Jens-Anton Poulsson, Knut Haugland og Claus Helberg i 2001.

I Storbritannia ble de trent opp i skyting og sprenging, før de ble sendt til Hardangervidda med blant annet over 20 kilo radioutstyr i 1942.

– Oppdraget var så hemmelig at det ikke var alle av oss som visste hva vi skulle ut på. Vi ble sendt ut for å rekognosere landingsplass og ta imot britene. Vi skulle finne en måte å få dem med ned til Vemork, sjekke om det var tysk vakthold og en del slike ting, forteller Jens-Anton Poulsson i programmet.

Uværet ble katastrofalt

De hadde en måned på seg til å planlegge aksjonen før det var meningen at to bombefly med to glidefly på slep skulle lande. De monterte opp antennene og senderne som se to flyene skulle navigere etter.

– Vi hørte flyduren sterkere og sterkere. Flyet lå rett, men det var mye skyer. Flyet gikk rett over oss, og så snudde det og forsvant, sier Knut Haugland.

Det var da katastrofen inntraff. De tre reagerer på at det står i rapportene at antennene ikke fungerte. Flyet hadde kommunikasjon med antennene, men uværet ødela for landingen.

– Hadde været som ble meldt tidligere på dagen holdt, så ville operasjonen latt seg gjennomføre. Utover ettermiddagen og kvelden ble det lavt skydekke og dårlig vær, forteller Jens-Anton Poulsson.

Guttene på fjellet visste ikke om uværet som kom, men meteorologen i London advarte britene om uværet, og ble ikke hørt.

– Hadde de ventet 2-3 dager, ville det vært fint vær, sier Knut Haugland.

LEVDE I FJELLET: I flere måneder levde de fire i skjul i fjellet, og de beveget seg rundt på ski. Bildet er fra filmen Kampen om tungtvannet fra 1948, der hendelsene ble rekonstruert med mange av de samme deltakerne.
LEVDE I FJELLET: I flere måneder levde de fire i skjul i fjellet, og de beveget seg rundt på ski. Bildet er fra filmen Kampen om tungtvannet fra 1948, der hendelsene ble rekonstruert med mange av de samme deltakerne.

Ble skutt i ferdig utgravde graver

Men på grunn av det kraftige uværet, gikk alt galt, og flyet måtte snu. Over vestlandet frøs det is på trekktauet, og glideflyet ramlet ned i Fyljesdalen på nordsiden av Lysefjorden, mens halifaxflyet klarte å fortsette.

De som var i glideren ble drept eller hardt såret. De ni overlevende ble fraktet til Stavanger, hvor en lege injiserte gift i fire av dem. Likene ble pakket i en sekk og dumpet i sjøen.

Fly nummer to, som kom 20 minutter senere over Helleland, fikk kraftig turbulens. Tauet til glideflyet røk, så glideren gikk rett i bakken. Flyet fortsatte rett fram, og mannskapet ble antagelig så opptatt med at tauet røk at de ikke fikk med seg at de var på vei rett inn i en fjellvegg. Alle syv ble drept.

Totalt var det fem personer som kom fra aksjonen med livet i behold, og de ble sendt til Grini.

– En dag fikk de beskjed om å ta på  seg uniformene. De ble kjørt i lastebil til Trandum, hvor gravene deres var ferdig utgravd. De ble plassert i hver sin grav og skutt. Det var en ordre som kom direkte fra Hitler: Alle som kom til Norge som sabotører skulle skytes, uansett, forteller Haugland.

FORTELLER SIN HISTORIE: Jens-Anton Poulsson og Claus Helberg fortalte TV 2 om den dramatiske sabortasjeaksjonen på Gutta på tur i 2001.
FORTELLER SIN HISTORIE: Jens-Anton Poulsson og Claus Helberg fortalte TV 2 om den dramatiske sabortasjeaksjonen på Gutta på tur i 2001.

Regnet med å ikke komme tilbake

Den mislykkede aksjonen var et stort tap for de allierte, men de ga ikke opp. To måneder senere lå karene fortsatt i fjellet, beredt til nye forsøk. De skulle få hjelp av en liten gruppe topptrente norske sabotører. 

RØMTE PÅ SKI: Karene i motstandsbevegelsen hadde store mengder våpen og ammunisjon, i tillegg til 20 kilo radioutstyr å dra på. Bildet er fra filmen Kampen om tungtvannet fra 1948, der hendelsene ble rekonstruert med mange av de samme deltakerne.
RØMTE PÅ SKI: Karene i motstandsbevegelsen hadde store mengder våpen og ammunisjon, i tillegg til 20 kilo radioutstyr å dra på. Bildet er fra filmen Kampen om tungtvannet fra 1948, der hendelsene ble rekonstruert med mange av de samme deltakerne.

– Vi hadde tre hovedoppgaver: En var å holde liv i oss selv. I og med at tyskerne utførte razziaer, så mistet vi kontakten vi hadde med folk. Det andre var radiotjenesten, og til radioen trengte vi strøm. Klaus og Arne måtte dra ut til kontakter som hjalp oss med å lade opp. Det tredje var å holde oversikt over hva som skjedde med vaktholdet på Vemork, sier Poulsson.

Planen var deretter å komme seg inn i selve anlegget med eksplosiver og ødelegge tungtvannsproduksjonen.

– Vi var redd for de patruljerende vaktene rundt anlegget. Hvis vi ble oppdaget, visste vi ikke hva vi skulle gjøre. Det ville blitt skyting og kamp, og alarmen ville gått. Det var veldig spennende. Det var en fare for at vi ville bli skutt. Enkelte regnet med at det var så farlig at de ikke trodde de ville komme tilbake, men jeg trodde det ville gå bra, forteller Helberg.

I programmet kan du se en detaljert forklaring på hvordan de norske motstandskarene kom seg inn i anlegget og senere klarte å lure seg unna tyskerne.

Se Gutta på tur fra Vemork på TV 2 Sumo (krever innlogging) her