Mads Kaggestad.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Mads Kaggestad. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Kaggestad blogger: – Arctic Race kommer også norsk turisme til gode

TV 2s sykkelekspert håper at myndighetene får øynene opp for sykkelrittet.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hurtigruten - for anledning til kai i Oslo - var åsted for presentasjon av Arctic Race of Norway 2015.

Det er to år siden rittet hadde sin fødsel med fantastisk natur, skyfri himmel, lokal entusiasme, fantastiske mediebilder og sportslig suksess med selveste Thor Hushovd som historisk vinner av første utgave.

Sykkelrittet er en salig blanding av spennende idrett, kultur, folkefest, lokal entusiasme, arena for næringslivet og politikk.

Hva gjelder det politiske var det derfor noe symbolsk over valget av Hurtigruten som arena for presentasjonen av 2015-utgaven. Som Hurtigruten beveger rittet seg etappevis fra sted til sted med sitt trofaste følge om bord. Hurtigruten har bidratt med gods, post og passasjerer til vårt langstrakte land siden slutten av 1800-tallet. Skipet er også en institusjon for norsk turisme.

Driften av Hurtigruten er allikevel avhengig av statsstøtte. I 1893 var tilskuddet 70000 kroner. Med årene har statsstøtten vokst til milliardbeløp. Det samme gjelder Arctic Race. Grunnet den geografiske beliggenhet er Arctic Race et kostbart ritt å arrangere og dermed avhengig av en viss offentlig støtte. I dag gjennomføres rittet takket være et spleiselag mellom de tre nordligste fylkeskommunene, sponsorer og ASO (arrangøren av blant annet Tour de France). Da rittet ble initiert, var ikke kulturdepartementet i den tidligere regjeringen interessert. Sykkelrittet ble viet liten interesse hos det offentlige og ble blant annet møtt med argumentet om at statsstøtte kun ble gitt ved behov for anlegg. En slik rigid tolkning utelukker automatisk landeveissykling som naturligvis er uten behov for anlegg. En løsning kan være å se på veier som anlegg. I så fall en investering som kommer alle til gode.

På plass i Hurtigruten stilte et topptungt kobbel av ordførere med klare oppfordringer til kulturminister Thorild Widvey om at landsdelen forventet statlig støtte. Ikke en urimelig forventning tatt i betraktning at fylkeskommunene gjennom sitt økonomiske bidrag promoterer «Visit Norway». Arctic Race er god reklame for landsdelen, men kommer også norsk turisme til gode.

Etapperittet på kryss og tvers av den nordlige landsdelen har potensial til å bli en institusjon i norsk idrett. Jeg hadde gleden av å følge rittet i 2013 og lot meg imponere av den lokale entusiasmen og engasjementet. De fantastiske TV-bildene ga gåsehud og viste frem landsdelen på en mektig måte. Rammen er unik og således en interessant arena for internasjonal sykkelsport stadig på søken etter nye markeder som viser sykkelsporten på en spektakulær måte. Ikke uten grunn at en megaaktør som franske ASO har eierinteresse og stor engasjement for rittet. Samme organisasjon eier flere av verdens største sykkelritt. Mest kjent er selvfølgelig Tour de France, men franskmennene har i tillegg kjøpt opp store ritt som blant annet Spania- og California rundt.

Det kreves ikke mye fantasi for å forstå at rittet skaper positive effekt for norsk turisme. TV-publikum i 180 land kunne se bilder fra rittet i 2013, og samme året viste en kinesisk kanal daglige reportasjer fra rittet.

At de lokale politikerne mener det er selvsagt at støtten til rittet går over statsbudsjettet- og ikke via lokale fylkeskommuner er derfor lett å forstå. I tillegg til lokal entusiasme og folkefest skaper rittet muligheter for den nordlige landsdelens lokale næringsliv og turisme. Ringvirkninger som til syvende og sist kommer hele landet til gode. Med dette bakteppet er det lett å forstå lokalpolitikernes harme om de sentrale myndigheten ikke bidrar til å ivareta det unike prosjektet i fremtiden.

Rittet har fra første stund forsøkt å skape noe utenom det vanlige i internasjonal sykkelsport. Sykkelrittet er blitt verdens nordligste sykkelritt av internasjonal kaliber, og i fjor strakte rittet seg lengste mulig mot de nordlige breddegrader da Lars Petter Nordhaug gikk først over målstreken på selveste Nordkapp. Rittet fremstår som eksotisk, samtidig som det utvikler seg i sportslig betydning. Neste år øker rittets sportslig status ytterligere og nærmer seg stadig den uttalte og hårete ambisjonen om sportens øverste nivå WorldTour.

Arrangørene ønsker at rittet bygger lokal stolthet gjennom besøk i nye områder av landsdelen. Derfor sier rittets daglige leder Knut Eirik Dybdal at rittet skal bringe frem det lokale og vise det for verden. Så langt har arrangørene langt på vei lykkes, men de vil mer. For dem er den foreløpige starten bare begynnelsen på noe de tror kan bli enda større. Engasjementet er også til å ta og føle på når Dybdal snakker om arrangementets potensial. Flere, meg selv inkludert, ristet på hodet over ambisjonene til mannen som i 2013 ble kåret til årets nordlending for sitt oppriktige engasjement og stå på vilje for å lykkes med drømmen om et internasjonalt toppritt på de nordligste breddegrader.
I dag er mange mest av alt imponert over hvordan det som startet som et mosjons- og kulturarrangement på vakre Andørja kunne ende i kompaniskap med selveste Tour de France- arrangøren og bred TV- dekning til en rekke land.

Det er derfor god grunn til å se frem til fortsettelsen!