Dette kjører driftekongen helt privat
Fredric Aasbø har sans for det praktiske også.
The Norwegian Hammer kalles han i utlandet. Her hjemme nøyer vi oss med det han er døpt som - nemlig Fredric Aasbø.
Et navn som etter hvert svært mange har merlet seg. Særlig de som er interessert i motorsport.
Men selv om den sympatiske 29 åringen fra Ski er kjent i Norge, så er det kanskje i utlandet at den norske drifting-kongen er aller mest kjent. For ikke å si beryktet... Aller mest i USA og Japan.
Drifting er en forholdsvis ny motorsportgren. I konkurranser går det i korthet ut på å la bilen spinne og sladde gjennom en gitt asfaltløype. Hvor bred sladden / driften er, hastighet, sporvalg og hvor mye røyk man klarer å produsere gir goodwill og dermed flere poeng hos dommerne.
Fredric får Toyota med 700 hestekrefter
Over 700 hestekrefter
Bilen Fredric bruker nå er en spesialbygget Toyota GT86 med over 700 illsinte turbo-hestekrefter.
Har du sette den norske bilfilmen Børning - så har du også sett bilen til Fredric. Det er nemlig hans Toyota GT 86 som er utfordreren til det spinnville til Nordkapp. Det er selvfølgelig også Fredric som sitter bak rattet i filmens spektakulære driftingscener.
Dette er en ganske ekstrem form for motorsport. Påkjenningene på særlig clutch og drivaksler er formidabel, men også resten av drivverket og motoren får mye juling under slike omstendigheter.
Se video av Toyota GT 86 og Fredric her
Bruker mye dekk
I tillegg er dekk forbruket skyhøyt. På et normalår bruker Fredric mellom 400 og 600 dekk. Kanskje ikke så rart at nettopp en dekkprodusent er en av de viktigste sponsorene da ...
Hjemme i Norge bruker Fredric en spesialtilpasset Toyota Poace som trekkvogn og servicebil.
- Vi er avhengige av å ha med oss mye både deler og verktøy når vi er rundt på løp. Proacen er god å kjøre og har trekkraft nok.
- Dessuten er den utstyrt med innreding som fungerer veldig bra.Skuffesseksjonen byr på god plass til håndverktøy og smådeler - samtidig som det gir god oversikt. Bak er det plass til større og tyngre ting slik som jekk, girkasser og ikke minst hjul.
- Denne bilen klarer jeg meg ikke uten. Så enkelt er det. Dette er den viktigste bilen jeg har.
Les vår test av Toyota Proace her
Balanse og vektfordeling
- Jeg er nok litt over middels opptatt av vektfordeling og balanse i biler. Det gjelder ikke bare løpsbilen - men alle bilene jeg kjører.
-Jeg er derfor nøye på hvordan servicebilen lastes. Det er noe de fleste vet - men kanskje trenger en liten påminnelse om. Tunge ting skal så lavt og så midt i bilen som mulig. Derfor har vi fått delt varerommet i Proacen i to etasjer. Tunge ting i "kjeller'n" og lettere ting - slik som dekk på neste nivå.
Når Proacen blir for snau, har Fredric også en litt større doning til rådighet. Nemlig en Scania Semitrailer.
Drifting – slik det skal gjøres
Solgte støvsugere
Men livet har ikke alltid vært like glamorøst for 29-åringen fra Ski som tidvis også bor i USA.
- He, he... Nei, gitt. Det har tatt noen år med hard jobbing for å komme hit jeg er nå. Min første jobb var som støvsugerselger. Jeg reiste rundt i en svært godt brukt Volvo 360 til 4000 kroner og banket på dører, røper Fredric.
- Som ungdom bygde jeg radiostyrte biler. Siden kjørte jeg gokart til pengene tok slutt - altså ikke så veldig lenge...
Toyota Proace: Nei - som familiebil får du den ikke
Brukte studielånet på bil
- Siden tok jeg studielån og brukte de pengene på å bygge den første driftingbilen med de midlene, på billigste måte, men med fokus på balanse, oppsett og vektfordeling, framfor den råeste motoren og det grommeste drivverket. Det funket - og ting begynte å skje...
- I 2008 vant jeg det norske mesterskapet, men hadde lyst til å prøve meg mot de beste i verden. Jeg fikk nyss om verdensmesterskapet som skulle arrangeres i California.
- Jeg satte meg ned og snekret sammen en presentasjon av det lille teamet vårt og fikk det nok til å framstå som en del mer profesjonelt enn det faktisk var.
- For å gjøre en lang historie kort: Vi fikk napp. Ble beste europeiske team av syv startende og endte på en 14 plass av 32 biler totalt, med den desidert billigste bilen.
Endelig gjennombrudd i 2010
- i 2010 dro jeg over til Statene igjen. Jobbet med å jakte sponsorer med en kompis og var hjelpegutt og kaffekoker på et lokalt bilverksted.
- Jeg satset alt - det vil si det lille jeg hadde -i et gateløp. Det er dette løpet jeg anser som gjennombruddet mitt. Jeg endte på fjerdeplass, men ble kåret til den moralske vinneren etter en del klabb og babb. Jeg er overbevist om at det var bedre enn å være den offisielle vinneren.
- Det var forresten der jeg fikk tilnavnet The Norwegian Hammer. Det var også etter dette at "Need for Speed" ble med som en betydelig og viktig sponsor for meg.
Det var altså slik det hele startet. Etter det har suksessene og seirene stått i kø for den sympatiske og - utenfor banen - beskjededne og sympatiske gutten.
Denne er populær – også hos politiet...
Behøver ingen annen bil
Man kan jo saktes lure på hva en kar som lever av å kjøre sidelengs og med hjulspinn har som privatbil.
- i Norge har jeg denne Proacen. Noe annet behøver jeg ikke. Dessuten synes den ble ganske fin med de nye hjulene og dekoren, sier han.
Men innrømmer at han også har en Toyota GT 86 som bruksbil, samt som alle ekte amerikanere en pickup, i Fredrics tilfelle i form av en Chevrolet.
Med denne drømmer Julia om å bli god i drifting