– Vi forestilte oss rett og slett ikke en katastrofe av dette omfanget, og det var feil

Ti år etter den katastrofale tsunamien som tok livet av 84 nordmenn vedgår både Kjell Magne Bondevik og Jan Petersen at regjeringen ikke gjorde en god nok jobb. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I dagene etter at tsunamien rammet 2. juledag i 2004, haglet spørsmålene mot regjeringen og apparatet i Utenriksdepartementet.

Flere tusen nordmenn ferierte i Thailand, og i Norge satt pårørende uten å få svar. Hvor mange var døde? Hvor mange er savnet? Hvor er vår familie, våre venner? Er de funnet? Er de i live?

Sinnet vokste

Frustrasjonen bredte seg, og sinnet, spesielt mot statsminister Kjell Magne Bondevik og utenriksminister Jan Petersen, vokste.

– Det var rett og slett ikke mulig å kartlegge. Situasjonen i Thailand var kaotisk, sier den gang statsminister Kjell Magne Bondevik til TV 2. 

Daglig holdt utenriksråden, justisministeren, helseministeren, utenriksministeren og politidirektøren pressekonferanser, men kunne ikke si stort annet enn at de gjorde det de kunne og at det ikke var for sent å gi opp håpet.

Gjorde feil

– Vi forestilte oss rett og slett ikke en katastrofe av dette omfanget, og det var feil, sier Jan Petersen i dag.

Han var utenriksminister og hadde det øverste ansvaret for beredskapen da tragedien rammet i romjulen for ti år siden.

– Vi var rett og slett ikke satt opp for å møte en sånn situasjon, sier han, og understreker samtidig at enkeltmenneskene i Utenriksdepartementet gjorde en fantastisk jobb i den kaotiske situasjonen.

Menneskelig svikt

Også Bondevik vedgår at det norske apparatet ikke var i stand til å takle en slik uventet katastrofe med dette omfanget. Det ble gjort menneskelige feil, vedgår den tidligere statsministeren nå.

– Dette var jo en helt uventet situasjonen, noe vi aldri før hadde opplevd, sier Kjell Magne Bondevik. – Da er det ikke alltid rutinene er gode nok, og da kan det også skje menneskelig svikt.

Bondevik sa på et tidspunkt til norsk presse at det var drøyt tusen nordmenn som ikke var gjort rede for i katastrofeområdene. 

– Vi må nå ta inn over oss at de fleste, kanskje alle av disse, er døde, sa Bondevik den gang. 

Tallet var helt feil, og kunne være egnet til å skape mer frykt og fortvilelse enn trøst.

– Hvorfor sa du dette?

– Man skulle nok ha unngått å spekulere i tall når alt var så usikkert. Men vi fryktet en periode at det kunne være et så svært omfang også med tanke på norske liv. Det var et uttrykk for at vi så for oss at dette var svært. Det var en fortvilelse blant mange nordmenn, og det var også litt av min oppgave som statsminister å sette ord på denne fortvilelsen.

– Hvordan ser du på uttalelsen nå? Skulle det vært usagt?

– Ja, akkurat det med tall skulle ha vært usagt. Men i ettertid for man jo vær glad for at det i denne store katastrofen var færre tapte menneskeliv.

Ville støtte

Det gjorde et sterkt inntrykk på Bondevik da han stod sammen med pårørende på Gardermoen og tok imot de mange kistene fra katastrofeområdet.

– Da blir katastrofen nær, det blir noe mer enn tall, sier Bondevik. – Og da blir det desto viktigere at landets ledere noen ganger bare er der, slik at de pårørende kjenner støtten, noen ganger også sette ord på situasjonen og fortvilelsen og det som skal kunne gi håp for fremtiden, sier den tidligere statsministeren.