Blogger om EM-skandalen: Skammens dag

I dag er jeg flau over å være en del av håndballfamilien.

Til vanlig er jeg en stolt håndballmann. Jeg elsker denne sporten, som jeg har vært en del av i godt over 30 år.

Men i dag er jeg bare flau. Jeg skammer meg over at idrettens øverste ledere ikke har ryggrad til å følge sitt eget regelverk.

En ting er at de avviste Frankrikes protest. Men grunnlaget det ble gjort på gjorde det hele enda mer pinlig.

For det sitter to personer ved dommerbordet under gårsdagens kamp mellom Frankrike og Tyskland, som er oppnevnt av Det europeiske håndballforbundet. De to heter Marco Trespidi og Helmut Wille.

De to har noen enkle oppgaver. De skal passe på at kampen foregår innenfor EHFs regelverk, og de skal holde styr på de to innbytterbenkene. Det er de som ikke gjør jobben sin da Tyskland sendte en spiller for mye på banen og scoret ett viktig mål.

Når så EHF i dag avviser protesten fra Frankrike, så begrunner de avgjørelsen med at den er tatt på «anbefaling fra delgatene på kampen»!

Selvfølgelig anbefaler ikke Trespidi og Wille at kampen skal spilles om igjen fordi de ikke gjorde jobben sin. 

Det er pinlig, rett og slett.

I avgjørelsen fra EHF står det også at spilleren som løp inn ikke hadde noen innvirkning på angrepet som endte med at Anne Müller scoret.

Det er greit nok. Men dersom herr Trespidi og herr Wille hadde holdt seg våkne og fulgt med på det som skjedde, så ville den tyske feilen fått større betydning enn at de fikk ett mål mindre.

For Tyskland var allerede i undertall. Kerstin Wohlbold hadde sittet utvist i 14 sekunder da Laura Steinbach løp inn på banen.

Dersom gutta i dress hadde gjort jobben sin, skulle ikke bare Tysklands scoring som ga 17-14 vært annullert. De skulle også hatt ytterligere en spiller utvist i to minutter.

Det er helt klart at det er en helt annen kampsituasjon for Frankrike å skulle spille 1,46 med to spillere mer på banen på stillingen 14-16, enn å spille med en mer på 14-17.

Når da EHF behandler protesten som om situasjonen utelukkende dreier seg om en scoring, så setter de sitt eget regelverk til side. Det de sier er at alt er lov, så lenge det ikke påvirker kampsituasjonen der og da.

Det er en feig og feil, men dessverre ikke uventet avgjørelse.

For EHF har i år valgt å komprimere mesterskapet sitt. Det har vært kamper annenhver dag for hvert lag. Ingen lengre hvileperioder.

Men for at alle lag skulle få mest mulig hvile før semifinale - og at ikke lagene i ene gruppen skulle kunne spekulere i hvem man ønsket å møte i en semifinale - så skal samtlige kamper i siste runde av hovedrunden spilles i kveld.

Det gjør at EHF fikk seg en skikkelig hodepine da protesten fra Frankrike kom inn i går kveld. For dersom de skulle følge regelverket og ta protesten til følge, så ville det naturlige utfallet vært å spille kampen om igjen.

Men når skulle det gjøres?

Samtlige lag skal i aksjon i kveld. Det er ikke mulig å skyve kampene til torsdag, for lagene skal forflytte seg til Budapest for semifinaler fredag. En klassisk tidsklemme.

Derfor var det ikke overraskende at protesten ble avvist. Det var bare som forventet. Hvorfor lage kaos for seg selv hvis en kan finne en vei ut av det?

Det er trist, for takket være Det internasjonale håndballforbundet, med president Hassan Moustafa i spissen, har håndballen et dårlig rykte. EHF har jobbet hardt for å rydde opp de siste årene, men folk flest klarer ikke å skille mellom IHF og EHF. Og nå får man bare en ny ripe i lakken.

Frankrike har frem til klokken 20 i kveld til å anke avgjørelsen. Det håper jeg virkelig de gjør.

Og i mellomtiden skal kameratene Trespidi og Wille ha ansvaret for at den helt avgjørende kampen mellom Montenegro og Sverige går riktig for seg i Zagreb Arena.

God jul!