En Countryman i soloppgang: Minien har fått stadig flere konkurrenter de siste årene, klassen for kompakte crossovere er blant de aller tøffeste.
En Countryman i soloppgang: Minien har fått stadig flere konkurrenter de siste årene, klassen for kompakte crossovere er blant de aller tøffeste.

Test Mini Countryman D: Denne skiller seg ut i klassen

Men er særpreg nok i et beintøft segment?

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Da BMW ga Mini et nytt liv og lanserte ”New Mini” for over ti år siden, var det mange som var skeptiske. En Mini produsert under tyske eiere? Og tross kompakte mål, en mye større bil enn originalen? Store deler av den opprinnelige Mini-menigheten dømte prosjektet nord og ned.

Men slik har det altså ikke gått. Snarere tvert imot. Mini har blitt en stor retro-suksess, og BMW fikk snart blod på tann. Mini vokste fra å ha én modell, til å bli en hel familie av biler. Den største av dem er bilen vi nå tester. Nemlig crossoveren Countryman. Den er noe så ekstremt som en Mini med fem dører, økt bakkeklaring og firehjulstrekk.

Countryman debuterte i 2011. Nå har den fått en midtlivsoppdatering, og det er tid for å finne ut om den fortsatt kan klare å hevde seg i en klasse der stadig flere konkurrenter melder seg på.

Countryman har fått en liten midtlivsoppdatering, men det er det ikke så lett å se utenpå.
Countryman har fått en liten midtlivsoppdatering, men det er det ikke så lett å se utenpå.

Testbilen er Mini Cooper D ALL 4 Countryman. Det betyr folkelig motorisering: En 1,6-liters dieselmotor på 112 hestekrefter. Startpris er på 300.200 kroner.

Fem dører - og veldig mye Mini-moro!

Hvordan er den å kjøre?

Mini er på sitt beste nesten synonymt med gocart. Hvis du noen gang har kjørt tredørs-utgaven i Cooper S-versjon, vet du hva jeg mener med det.

Slike ting kan du ikke forvente deg når bilen blir både større og en god del høyere. Countryman byr på en mye mer tradisjonell kjøreopplevelse, men det merkes samtidig at understellet har Mini-DNA. Bilen er nemlig ganske stramt satt opp, og inviterer til sporty kjøring, selv om motoren ikke byr på noen overskuddsorgie.

Dette interiøret krever litt tilvenning, og har overraskende mye billigplast.
Dette interiøret krever litt tilvenning, og har overraskende mye billigplast.

Selve førerplassen krever litt tilvenning. Her er det mye Mini-særpreg, men ikke verre enn at man fort finner seg til rette.

Denne skal det bare være to av i Norge

Hvordan er plassen:

Fleksibel bagasjeplass.
Fleksibel bagasjeplass.

Countryman er en typisk crossover på den måten at plassen er begrenset. Lengde på 4,11 meter setter sine begrensninger, her er vi praksis i "nedre Golf-klasse". Men Mini har puttet inn en kjempesmart løsning som kompenserer litt for manglende lengde.

Baksetet er nemlig skyvbart i lengderetningen. Dermed kan du prioritere hvor du trenger plassen mest. Det er en god ting å ha de gangene du skal ha med deg mye, eller har langbeinte passasjerer. 

Maks bagasjeromsvolum er 450 liter. I bakerste stilling er baksetet romslig for to voksne.

Denne konkurrenten får også mye skryt for interiøret 

Går den bra?

Sammenlignet med de aller fleste konkurrentene er dette helt godkjent. Den 1,6-liters dieselmotoren har kultivert gange og med 270 NM er den sterk og fin på landeveiskjøring. Spesielt kjapp er den imidlertid ikke. Offisielt tall på 0-100 km/t er såpass høyt som 11,6 sekunder.  

Under dette panseret finner vi en 1,6-liters dieselmotor, den byr ikke på det helt store overskuddet.
Under dette panseret finner vi en 1,6-liters dieselmotor, den byr ikke på det helt store overskuddet.

Leger du til drøyt 25.000 kroner til prisen, får du SD-utgaven med 136 hestekrefter. Den er betydelig kjappere, 9,6 sekunder på 0-100 km/t. I forhold til det som bor i bilen for øvrig, mener vi det er en smart investering. 

Her har vi en Mini som virkelig går bra

Finest utenpå eller inni?

Det er ingen enkel jobb å være Mini-designer, og vite at alt du gjør nødvendigvis blir målt opp mot ”vanlig” tredørs Mini. På Countryman har man valgt en ganske safe løsning, bilen har rett og slett bare blitt litt større alle veier.

Jeg klarer ikke la være å tenke at den ser litt klumpete ut, men dette er også litt fargeavhengig. Testbilens jungle green kler Countryman godt og gir litt Land Rover-assosiasjoner.

Her er den - knappen som styrer det meste på infotainmentskjermen. Ikke heeelt 2014!
Her er den - knappen som styrer det meste på infotainmentskjermen. Ikke heeelt 2014!

Innvendig ser vi at tiden har gått siden bilen ble lansert. Det er massevis av Mini-særpreg her, med karakteristiske ovaler overalt. Vippebryterne gir også solide retro-assosiasjoner.
Alt dette klarer til en viss grad - men ikke helt - å dekke over at mange av materialene gir et overraskende billig preg,

Hardplasten rundt friskluftdysene er ett eksempel. Mini har ambisjoner om på konkurrere med premiummerkene, da bør de levere på et litt høyere nivå enn dette.

Den store runde infotainmentskjermen i midten styres fra en knapp nede mellom setene, Den ser nesten ut som noe fra en bærbar kassettspiller fra 80-tallet. Merkelig løsning, som Mini nå har gått bort fra på sine nyere modeller.

Countryman byr på en god dose særpreg, i en klasse der mange er temmelig like.
Countryman byr på en god dose særpreg, i en klasse der mange er temmelig like.

Det skjer mye på infotainmentfronten om dagen. Denne varianten virker dessverre totalt frakjørt.

Denne småbilen blir en liten utstyrsorgie

Og hva er konklusjonen?

Noen år ut i livsløpet, begynner Countryman å merke alderen litt. Det går særlig på interiøret som gir i overkant mye billigfølelse. Med denne motoriseringen mangler det også litt morofaktor som kler Mini ekstra godt, til gjengjeld er prisen overkommelig så lenge du ikke går amok med ekstrautstyret.

Det den vinner på, er særpreget og følelsen av å kjøre en bil som ikke er som alle andre. Her har Countryman et stort fortrinn overfor de aller fleste konkurrentene. Det er trangt om plassen i denne klassen, men Countryman skiller seg klart ut. Slik sett har den det som skal til for å kunne henge med noen år til også.

Prismessig er utgangspunktet helt greit, 300.000 kroner for en OK utstyrt bil. Men det blir fort dyrere. Testbilen oppleves ikke som noen utstyrsorgie, likevel har den ekstrautstyr for godt over 50.000 kroner. Da begynner det å bli litt tøffere å forsvare Countryman-valget. 

Strengt tatt ville vi nok heller kuttet endel av utstyrt og heller brukt pengene på mer motor. For det kler denne bilen!

Karakteristisk vindusprofil, selv om mange fans av den tradisjonelle Minien nok ikke har veldig sans for storebror Countryman.
Karakteristisk vindusprofil, selv om mange fans av den tradisjonelle Minien nok ikke har veldig sans for storebror Countryman.

Verdens minste familiebil - les testen:

LES OGSÅ: Brooms bilekspert havnet helt på jordet med Countryman

 

Laster inn forumet...