Gynekolog mener donorprogrammet var drevet av løgn og bedrag

Øystein Magnus har gått fra ja til nei til anonym sæddonasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det var en slags løgn og bedrag vi drev med, men med gode intensjoner, sier gynekolog Øystein Magnus.

Han har en fortid i sæddonasjonsprogrammet ved Rikshospitalet og har vært med på å hjelpe flere hundre kvinner med å bli gravide ved hjelp av sæd fra ukjent donor.

I dag kjenner han på skyldfølelse for at det finnes flere tusen donorbarn i Norge som aldri får vite sitt opphav. Han kom i konflikt med sitt eget arbeid da han i senere tid ble kontaktet av både donorbarn og donorer som leter etter hverandre.

– Umulig å finne tilbake til donoren

Frem til 2005 var det lukket donasjon i Norge. Da kunne alle som ønsket å donere sæd for å hjelpe foreldre med å få barn, gjøre det med visshet om at ingen kunne spore dem opp i fremtiden.

Etter å ha blitt godkjent som donor, gjennom å ha bestått en rekke kriterier, fikk sædgiverne et donornummer.

– Deretter ble identiteten slettet, noe som gjør det nærmest umulig å finne tilbake til personen bak et donornummer. Det er helt vanntett, sier Øystein Magnus.

Den erfarne fertilitetslegen mener det er problematisk at samfunnet ikke kan svare et barn på hvem som er mor og far.

– Jeg syntes det er leit å tenke på at det er mange som går rundt og undrer på dette. Det føltes riktig den gang og jeg følte at vi gjorde noe godt for de foreldrene, men det er problematisk å ha vært med på det, sier han. 

Maria får aldri vite om hun har søsken

Det finnes omlag 3000 donorbarn i Norge i dag som ble født før 2005, som aldri får vite hvor de kommer fra.

21 år gamle Maria Kathinca Nilsen Rydeng er én av mange donorbarn som desperat ønsker å vite hvor hun kommer fra. Hun føler at barna ble glemt i det gamle lovverket.

– Jeg blir helt skjelven bare av tanken fordi det er det dummeste man kan gjøre. At det gikk helt til 2005 før Norge fikk øynene opp uten å tenke på konsekvensene. Nå sitter jeg og får aldri vite hvem jeg er, sier Rydeng.

– Jeg blir sint for at jeg ikke får vite noe eller får hjelp. Det handler om min identitet, min oppvekst, mitt liv. Jeg føler at jeg aldri får ro i sjelen før jeg finner ut av dette, sier 21-åringen, som i over tre år har jaktet etter sin donorfar. 

Mange velger forsatt anonym donor

Stortinget endret loven i 2005 nettopp for å forhindre anonym donasjon, men foreningen Ønskebarn vet godt at mange vordende foreldre fortsetter å velge ukjent donor fra utlandet. 

Renate Kurszus, leder for Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet, mener alle foreldre som vurderer sæddonasjon må ta en avgjørelse på om de skal fortelle barnet at det har en donorfar. Hun mener tydelig åpenhet er viktig. 

– Målet må være at barn som har blitt født ved hjelp av donor har det bra med det, og ikke har det sånn som Maria, sier Kurszus.

Donorbarnet Maria reagerer på at andre foreldre fortsatt bevisst velger anonym donor i utlandet.

– Det er veldig egoistisk, mener hun.

Er blitt imot donasjon

Øystein Magnus har gått så langt at han ikke lenger vil anbefale barnløse foreldre å benytte seg av sæddonasjon – anonymt eller ei. 

– I FNs barnekonvensjon står det at barn skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav og om mulig leve opp sammen med dem. Og vi gjør jo det umulig ved å tilby disse moderne metodene. Og det syntes jeg er et tankekors. 

Er du donorbarn eller foreldre i en donorsituasjon? Del din historie med oss.