Norges nye spionskip døpes

Nye «Marjata» skal være Norges øyne og ører i Nordområdene. – Vi må følge med på hva russerne driver med, sier etterretningssjef Kjell Grandhagen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Statsminister Erna Solberg er gudmor når Norges nye etterretningsskip døpes i Tomrefjorden utenfor Ålesund i dag kl. 12. Også forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og en rekke representanter fra militær og politisk ledelse skal være med på den høytidelige dåpen.

– Dåpen av «Marjata» er en viktig milepæl i prosessen frem til fartøyet kommer i operativ drift i 2016, sier sjef for Etterretningstjeneten, Kjell Grandhagen til TV 2.

– Kan du si noe helt konkret om kapasitetene til nye «Marjata»?

– Det er det vi kaller en multirolleplattform. Det vil si at fartøyet har evne til å innhente informasjon innenfor en rekke forskjellige domener, og danne seg et komplett bilde av situasjonen i det området det opererer i, sier Grandhagen.

– Dere kaller det ikke lenger et forskningsskip?

– Nei, dette var et begrep som først og fremst ble brukt under den kalde krigen. Jeg tror alle de senere årene har vært klar over at «Marjata» er etterretningstjenestens fartøy, at en driver en overvåking av virksomheten i Barentshavet. Det er vi tydelige på nå.

Bekymret for Russland

– Nordområdene er Norges viktigste interesseområde og det er viktig å ha et godt bilde av alt som skjer her forklarer etterretningssjefen. Han peker på at Russland blir en mer krevende nabo for lille Norge.
Landet har stormaktsambisjoner og bruker militærmakt for å signalisere dette til omgivelsene, sier han.

– Det er mye i Russland i dag som er bekymringsfullt, spesielt det at Russland, i forbindelse med det som skjedde i Ukraina, viste at når de ser sine egne interesser truet, så har de en vilje til å bruke militærmakt for å oppnå det de vil. Og de er endog villig til å bryte internasjonal rett for å oppnå det, sier Grandhagen.

– Men det er også andre urovekkende trekk. Det er et stadig mer autoritært land, mer makt konsentreres rundt presidenten og hans nærmeste krets. Opposisjonen får mindre spillerom. Landet har en økonomi som er i alvorlig nedgang, og har store problemer med å tiltrekke seg internasjonale investeringer fremover. Hva dette til syvende og siste endre i vet vi ikke. Men at utviklingen er bekymringsfull er helt klart.