Følg den historiske test-ferden til romfartøyet Orion

Et viktig skritt for å sende mennesket til mars er tatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag klokken 13.05 klarte Nasa omsider å skyte opp Orion, romfartøyet som er bygget for en dag å kunne fly astronauter til Mars en gang etter år 2020.

Her ligger Orion i Stillahavet etter en svært vellyked testferd i verdensrommet.
Her ligger Orion i Stillahavet etter en svært vellyked testferd i verdensrommet.

SISTE: Orion har landet i havet etter fire timer og 24 minutters vellykked ferd i verdensrommet.

– Det har vært den mest perfekte testturen vi kunne tenke oss. En stor suksess for Nasa, er den første reaksjonen etter «splashdown».

Suset rundt jorda

Den 24-etasjers raketten ble skutt opp over Atlanterhavet og fortsatte ferden gjennom en delvis skyet himmel før den gikk inn i bane rundt jorda.

Testturen tok fire timer og 24 minutter, og på den tiden har Orion-kapselen kretset rundt jorda i to lange omløp, før den vendte tilbake til jorda med en hastighet på omkring 32.000 kilometer i timen. 

I denne første skikkelige testen av romfartøyet tok Delta Orion 5800 kilometer ut i rommet. Det er lenger enn noe romskip som er bygget for mennesker har gjort på 40 år.

Veien mot Mars

Utviklingen av Orion-fartøyet har pågått i mange år, og oppskytingen er det første forsøket på å sende kapselen ut i verdensrommet.

Orion har ingenting til felles med de pensjonerte romfergene. Den ligner mye mer på Apollo-fartøyene som ble brukt til måneferdene. Orion består av en mannskapsmodul, en servicemodul, og et system for å koble Orion til andre romfartøy.

Torsdag ble første forsøk på å skyte opp Orion ble avbrutt tre minutter før planlagt oppskyting. Da oppdaget NASA at drivstofflukene ikke fungerte som de skulle. Etter flere forsøk på å fikse feilen ble utskytingen utsatt til fredag klokken 13.05. Fredag var oppskytingen problemfri.

733 tonn til værs

Delta-Heavy raketten er den kraftigste som er i bruk i dag. Den har en totalvekt før start på 733 tonn. Raketten klarer å ta med seg en nyttelast på mellom 14 og 28 tonn ut i rommet, avhengig av hvilken bane lasten skal ut i.

Delta-Heavy har tre motorer, som drives av en blanding av hydrogen og oksygen. Hydrogengassen er kjølt ned til minus 252 grader for at den skal bli flytende, oksygengassen til minus 182 grader.

De første meterne etter start brenner alle tre motorene med full kraft. Etter 44 sekunder skrus den midterste motoren ned til halv kraft for å spare drivstoff.

Etter fire minutter er de to rakettene på siden tomme og kobles fra, samtidig som raketten i midten skrus opp igjen. Ett minutt og 40 sekunder senere er det første trinnet i den midterste raketten tomt, og kobles fra.

Når Delta-Heavy er ute i bane er det bare en kort liten bit igjen av monsteret som tok av bare noen minutter tidligere. 

Fire til seks astronauter

ORION: Slik ser mannskapsmodulen ut innvendig. Det er plass til seks astronauter som kan nå helt til Mars. Illustrasjon: NASA
ORION: Slik ser mannskapsmodulen ut innvendig. Det er plass til seks astronauter som kan nå helt til Mars. Illustrasjon: NASA

Mannskapsmodulen har plass til mellom fire og seks astronauter. Modulen er designet for å kunne returnere til jorden etter en romferd, og skal kunne brukes flere ganger.

Etter ferden lander mannskapsmodulen i havet i store fallskjermer, og akkurat det er allerede testet flere ganger. Modulen er blitt lastet om bord i transportfly, og så sluppet ut fra stor høyde.

Selve mannskapsmodulen har bare forsyninger nok til å holde astronautene i live i 21 dager.
Det er ikke lenge nok til hele Mars-ferden, den tar mellom seks måneder og et år. Når Orion skal til Mars må derfor fartøyet utvides med en modul til.

Servicemodulen inneholder motorene til Orion, drivstoff og andre forsyninger. Denne modulen brukes bare en gang, og blir enten igjen i rommet, eller brennes kontrollert opp i atmosfæren.