TROLIG DREPT: Slektningene til de 43 savnede fra Ayotzinapa lærerskole holder opp bilder av de trolig drepte studentene under en demonstrasjon i delstaten Guerrero tirsdag. Foto:  Jorge Dan Lopez/Reuters
TROLIG DREPT: Slektningene til de 43 savnede fra Ayotzinapa lærerskole holder opp bilder av de trolig drepte studentene under en demonstrasjon i delstaten Guerrero tirsdag. Foto:  Jorge Dan Lopez/Reuters

«Sønn, så lenge jeg ikke har begravd deg, skal jeg lete etter deg»

Det er ikke bare 43 drepte studenter som har ført til at Mexico nå står overfor sin verste politiske krise på mange år.

På en åsside over byen Iguala traver Margarita Isidoro (57) mellom kratt, steiner og busker, på leting etter sønnen sin Orlando (22).

PÅ T-SKJORTEN: «Sønn, så lenge jeg ikke har begravd deg, skal jeg lete etter deg» Foto: Eduardo Verdugo/AP
PÅ T-SKJORTEN: «Sønn, så lenge jeg ikke har begravd deg, skal jeg lete etter deg» Foto: Eduardo Verdugo/AP

En ettermiddag i april 2010 dro han til butikken for å kjøpe vann, men kom aldri tilbake. Åtte dager senere ble bilen hans funnet forlatt i et nabolag i nærheten. Hva som skjedde med 22-åringen har ingen forsøkt å finne svaret på.

Guerrero er blant de mest voldsherjede statene i Mexico, og ikke engang Margarita har lett etter sønnen – ikke før nå. 

Hun er ikke alene. Mange mødre vandrer langs utkanten av Iguala. De bærer svarte t-skjorter med hvit tekst: «Sønn, så lenge jeg ikke har begravd deg, skal jeg lete etter deg» eller «Jeg leter inntil jeg finner deg.»

– Nå er jeg klar, hvis de vil ta meg, så tar de meg. Jeg skal finne sønnen min, sier hun til nyhetsbyrået Associated Press.

Stormet Nobel

Margarita har ikke våget å lete tidligere fordi hun ble advart mot at de som tok sønnen hennes, ville komme etter henne og resten av familien. Men etter at 43 savnede lærerstudenter i Iguala har fått internasjonal oppmerksomhet, har 57-åringen samlet mot til å lete også etter sin sønn.

De 43 har nemlig blitt en symbolsak som har sendt landet ut i politisk krise. De var verken kriminelle eller tilknyttet noe narkokartell, men tilhørte den fattigere befolkningen i landet. Meksikanerne er rasende.

GRAVER I JORDA: Foreldre leter etter sine savnede barn i utkanten av byen Iguala. Foto: Eduardo Verdugo/ AP
GRAVER I JORDA: Foreldre leter etter sine savnede barn i utkanten av byen Iguala. Foto: Eduardo Verdugo/ AP

Det er angivelig denne krisen som onsdag fikk den 21 år gamle studenten Adán Cortés Salas til å storme scenen under utdelingen av Nobels fredspris.

Fraktet bort

Siste gang noen så de savnede studentene var etter en demonstrasjon i Iguala den 26. september, idet de ble fraktet bort av væpnet politi.

Siden har ingen hørt fra dem.

I søket etter studentene har etterforskerne avdekket ting som meksikanerne nekter å la passere i stillhet, deriblant en rekke massegraver rundt byen Iguala, politimenn som jobber for narkokartellene og offentlige ansatte som er involvert i kriminelle operasjoner. 

I HOVEDSTADEN: Tusenvis av mennesker møtte opp for å demonstrere i Mexico City 1. desember. Foto: Alfredo Estrella/AFP
I HOVEDSTADEN: Tusenvis av mennesker møtte opp for å demonstrere i Mexico City 1. desember. Foto: Alfredo Estrella/AFP

De 43 studentene ble trolig drept av kriminelle på befaling fra politiet, men så langt har det vært vanskelig å påvise at likene tilhører de savnede lærerstudentene.

Natt til søndag meldte flere utenlandske medier at ett av ofrene er identifisert som Alexander Mora. Ifølge BBC har et familiemedlem av studenten bekreftet at levningene er hans. De resterende 42 likene er ennå ikke identifisert. 

Saken rettet søkelyset mot Igualas borgermester Jose Luis Abarca, som etter en måned på rømmen nå er arrestert og siktet i saken, sammen med et titalls andre. Borgermesteren og kona skal ha hatt tette bånd til narkokartellene i staten Guerrero. Ifølge påtalemyndigheten skal Abarca ha gitt politiet ordren om å bortføre studentene.

Årsaken var angivelig at borgermesteren selv skulle holde et arrangement, og fryktet at studentenes demonstrasjon skulle virke forstyrrende.

Heller ikke når forkullede levninger ble gravd fram i en naboby, klarte myndighetene å fastslå om dette kunne være de savnede.

«Nok nå, jeg er trøtt»

Saken har for alvor belyst et grunnleggende og langt mer omfattende problem i det meksikanske samfunnet, nemlig de tette båndene som eksisterer mellom politikere, politi og kriminelle organisasjoner.

De 43 savnede var for mange meksikanere dråpen som fikk begeret til å renne over. Det bekreftet at myndighetene ikke tar problemene på alvor.

Under en pressekonferanse i starten av november ble den meksikanske justisministeren Jesús Murillo Karam pepret med spørsmål, men etter en time var han tydeligvis lei og sa: «Ya me cansé», som oversatt til norsk betyr «Nok nå, jeg er trøtt.» 

«UT MED PEÑA»: Demonstrantene brenner et bilde av Mexicos president Enrique Peña Nieto. Foto: Carlos Jasso/Reuters
«UT MED PEÑA»: Demonstrantene brenner et bilde av Mexicos president Enrique Peña Nieto. Foto: Carlos Jasso/Reuters

Hashtaggen #YaMeCansé gikk rakst til topps på Twitter, men det er åpenbart ikke plagsomme journalister meksikanerne er lei av. 

De siste månedene har landet vært preget av massive og til dels voldelige demonstrasjoner, og folk i gatene har nå begynt å kreve president Enrique Peña Nietos avgang. Mandag kveld tok tusenvis til gatene i Mexico City, og meningsmålinger viser at presidenten aldri har vært mer upopulær enn han er nå.

– Byen er en skjult kirkegård

Og mens den politiske krisen tiltar våger stadig flere å snakke høyt om, og lete etter sine forsvunne familiemedlemmer, slik Margarita Isidoro nå gjør.

Sønnen Orlando er én av mer enn 22 300 personer som har forsvunnet i Mexico de siste åtte årene. Menneskerettighetsgrupper anslår imidlertid at tallet er betraktelig høyere fordi store deler av landet er kontrollert av kriminelle grupper.

Sammen med Margarita leter Claro Raul Ramirez. Sønnene hans Hiram (21) og Omar (24) har vært savnet siden 2008.

– For oss er hele Iguala en skjult kirkegård, sier Ramirez.