REAGERER: Taterleder Holger Gundersen (t.v.) hører jevnlig om diskriminering. Han reagerer kraftig på at Mona Gustavsen ikke fikk taxijobben.
REAGERER: Taterleder Holger Gundersen (t.v.) hører jevnlig om diskriminering. Han reagerer kraftig på at Mona Gustavsen ikke fikk taxijobben.

Taterleder om behandlingen av Mona (49): – Forkastelig

– Diskriminering av taterfolk foregår også i dag, sier Knut Vollebæk, leder av taterutvalg. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mona Gustavsen har anmeldt Kongsvinger Taxi for rasediskriminering, etter at hun fikk beskjed om at hun ikke ville få en deltidsjobb hun hadde blitt forespeilet. 

Årsaken hun fikk oppgitt skal ha vært at hun er tater

Saken har gått landet rundt i dag, og nå reagerer taternes landsforening med avsky. 

– Behandlingen er forkastelig! Man skulle ikke tro det var mulig i 2014, men vi vet jo fra tidligere erfaringer at at slikt skjer, sier leder i taternes landsforening i Norge, Holger Gustavsen. 

Mangler ofte bevis

Ifølge taterforeningen kommer mange diskrimineringssaker aldri til politiet fordi forholdene er vanskelig å bevise.

Andre igjen sier de ikke orker anmelde diskriminering fordi de forventer at saken vil bli henlagt. 

– Det som er utrolig i denne saken er at hun har greid å dokumentere det slik det ser ut, både skriftlig og muntlig. Vanligvis skjer diskriminering ansikt til ansikt, og da er det vanskelig å bevise i etterkant, sier Gustavsen. 

Han mener foreningen har en jobb å gjøre med å kartlegge diskriminering blant minoritetsgruppen. 

Mange forteller om diskriminering 

Den jobben er et regjeringsoppnevnt utvalg allerede i gang med. 

Knut Vollebæk leder tater-/romaniutvalget som ser nærmere på hvordan minoritetsgruppen har blitt behandlet i det norske samfunnet siden 1800-tallet. Han sier historien om diskrimineringen som Mona Gustavsen sier hun opplevde da hun søkte jobb i Kongsvinger Taxi, ikke er enestående.

– Det er vanskelig å si hvor ofte dette skjer, men helt enestående er det dessverre ikke. Jeg håper ikke at det skjer jevnlig, men vi har vel erfart gjennom det arbeidet vi gjør at mange opplever seg diskriminert fortsatt i dag, sier Vollebæk.

Utvalget har intervjuet en rekke personer som anser seg selv for å være romani-/taterfolk. De forteller hvordan de opplever å bli møtt enten det er på skole, i arbeid eller på andre sosiale arenaer i Norge.

– Det utvalget jeg leder skal se på historien men vi skal også se nærmere på situasjonen i dag, og det viser seg dessverre at en del av de holdningene som vi trodde tilhørte historien - de gjelder fortsatt, sier Vollebæk.

Knut Vollebæk hører jevnlig om diskriminering av taterfolk. Foto: Scanpix
Knut Vollebæk hører jevnlig om diskriminering av taterfolk. Foto: Scanpix

– Galt å diskriminere 

Knut Vollebæk mener at noe er grunnleggende galt i samfunnet vårt, når folk kan tillate seg å diskriminere på grunnlag av gruppetilhørighet. 

– Det spiller ingen rolle hva som er årsaken, for diskriminering er galt! Hvis det er slik at mennesker i samfunnet vårt diskrimineres for at de tilhører en spesiell gruppe så forteller det at noe er galt i vår måte å forholde oss til medmennesker på – og det er alvorlig!

– For å få et stabilt samfunn er det viktig at folk føler at de er en del av samfunnet, når enkelte føler seg diskriminert er vi med på å destabilisere samfunnet, sier Vollebæk.

Avviser diskriminering

Leder for Kongsvinger Taxi Frode Flosand ønsker ikke å la seg intervjue på TV, men nekter per telefon for at de diskriminerer i ansettelsessaker.

– Er det riktig at dere ikke vil ha tatere som drosjesjåfører?

– Ingen kommentar, sier Flosand. 

– Har sjåførene hatt møte om denne ansettelsessaken?

– Ingen kommentar!

– Men har dere drevet rasediskriminering?

– Nei, nei, nei! 

– Så dere er ikke i mot å ansette tatere?

– Nei, vi ansetter de som har kjørekort og løyve i orden, avslutter Flosand. 

Frode Flosand sier at det er de som har løyve for å kjøre drosje sitt ansvar å påse at ansettelser foregår etter regelverket.