SMITTEVERNEKSPERT: Lege og epidemiolog Preben Aavitsland i Epidemi AS har i 21 år arbeidet for Folkehelseinstituttet, og er ekspert på smittevern.
SMITTEVERNEKSPERT: Lege og epidemiolog Preben Aavitsland i Epidemi AS har i 21 år arbeidet for Folkehelseinstituttet, og er ekspert på smittevern.

Rammer oftest barn og unge med astma

Hvis én i familien får D68-viruset er det ekstra viktig med god hygiene, sier smittevernekspert Preben Aavitsland, daglig leder i Epidemi AS.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

 Enteroviruset D68 er et svært vanlig virus, men har i den senere tid vist seg å gi alvorligere symptomer hos enkelte pasienter. Enkelte av de smittede har fått polioliknende lammelser. 

– Hva er egentlig D68? 

– I utgangspunktet er dette et forkjølelsesvirus. Hos noen få kan det gi kraftigere symptomer, sier Preben Aavitsland. 

Grunnen til at viruset nå får ekstra oppmerksomhet er at man har påvist mange tilfeller i USA. Viruset har antakelig vært der lenge, men nå har man blitt oppmerksomme på dette. Viruset ble første gang isolert i USA i 1962. 

– Er det farlig? 

– Det kan i enkelte tilfeller gi pustevansker hos barn og unge med astma. 

– Er det bare barn med astma som er utsatt?

– Vi har sett tilfeller der viruset har gitt sykehusinnleggelse også  hos barn og unge som ikke har astma, men det er barn med astma som er mest utsatt. 

Ytterst sjeldent alvorlig

Han påpeker at full pustestans er svært sjeldent når man får dette viruset.

– Hvorfor rammer dette pusten? 

– Dette er en luftveisinfeksjon. Full respirasjonssvikt er ytterst sjeldent. 

– Hva er det barna i USA har dødd av? 

– Barna som har dødd av dette i USA har vært barn med så kraftig astma at man ikke har klart å stoppe symptomene.

– Hvis pasienten får lammelser, er det noe som går over? 

– Vi vet ikke så mye om lammelsene, dette er først og fremst et forkjølelsesvirus. Lammelser har ikke vært et stort problem. Noen enterovirus kan gi lammelser, men de er ikke kjent for det. 

Immunitet hos voksne

Viruset rammer oftest barn og unge fordi de har et immunapparat som ikke har vært utsatt for like mange virus som voksne har, og har derfor ikke immunitet fra tidligere kontakt med viruset.

– De fleste voksne har vært borti dette viruset en eller annen gang i løpet av oppveksten, sier Aavitsland. 

– Er man immun dersom man har hatt det en gang? 

– Har man hatt det en gang får man noe immunitet, men det er ingen garanti for at man ikke får det en gang til, sier han. 

Det finnes foreløpig ingen kur for D68, heller ikke vaksine. De som blir alvorlig syke kan få behandling på sykehus, der man sørger for god pust. Behandlingen er blant annet astmamedisin for å holde luftveiene åpne. 

– Kun i sjeldne tilfeller vil det være behov for mekanisk pustehjelp, sier Aavitsland. 

Føles som forkjølelse

De aller fleste som får infeksjon med dette vil ikke klare å skille det fra en vanlig forkjølelse. For å finne ut om man har viruset kan man ta en prøve fra nese og svelg og sende det til labratorietesting. Samtidig er det ikke viktig å påvise at man har viruset dersom man ikke føler seg veldig syk. 

– Hvordan bør man takle viruset dersom man får det? 

– Man bør egentlig bare se på allmenntilstanden til til den som er syk, uansett om man tror det er dette eller andre virus. Ved dårlig pust eller andre problemer kan man kontakte legevakta eller fastlegen.

– Hvis noen i familien får viruset, bør man være ekstra forsiktig? 

– Det blir som å ha en forkjølelse i huset, og prøve å unngå smitte. Det er viktig å vaske hendene godt. Har man ikke mulighet for å vaske hendene kan man bruke spritvask.