ANONYM: «Anne» gikk med på å snakke om overgrepet hun ble utsatt for av en «eldste» i Jehovas Vitner mot at hun fikk være anonym. Foto: TV 2
ANONYM: «Anne» gikk med på å snakke om overgrepet hun ble utsatt for av en «eldste» i Jehovas Vitner mot at hun fikk være anonym. Foto: TV 2

«Anne» fikk munnkurv etter å ha varslet om sexovergrep

Da kvinnen meldte fra om overgrep, ba trossamfunnet henne om å tie fordi hun ikke ville møte overgriperen.

– Jeg har vært «fri» i to år, og det var først etter at jeg meldte meg ut jeg oppdaget hvor lukket nettverket er.

«Anne» er en kvinne i 40-årene som for rundt to år siden meldte seg ut av trossamfunnet Jehovas Vitner.

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • Fra utlandet: +47 915 02255
  • E-post: tips@tv2.no

Hun hevder at hun ble utsatt for overgrep av et eldre medlem av Jehovas Vitner da hun var ti år gammel.

– Jeg er ikke bitter eller ute etter å sverte noen, men det er viktig å sette lys på hva det er som skjer. Jeg er ikke den eneste, hevder hun.

I voksen alder fikk «Anne» vite at den samme mannen skal ha forgrepet seg på et annet barn i menigheten. De to snakket sammen om hva de skulle gjøre, og om i det hele tatt ville komme ut med historien om overgrepene de var utsatt for.

En tredje person, en nær venn som de hadde rådført seg med, klarte ikke å holde dette skjult. Vedkommende tok selv kontakt med menigheten og fortalte om overgrepet.

Lukket

Politiet og øvrige myndigheter har ingen oversikt over overgrep som skjer i trossamfunnene.

TV 2 har bedt om innsyn i kirkesamfunnets egne tall. Se oversikten her.

Jehovas Vitner var det eneste trossamfunnet som ikke ønsket å kaste lys på sin egen overgrepsstatistikk.

Historien til Anne kan derfor være en av sakene trossamfunnet ikke ønsker å snakke om.

Intern granskning

Anne sier at overgriperen hennes var en «de eldste», en lederskikkelse i den lokale menigheten.

Dette svarte trossamfunnene:
 

Jehovas Vitner:

Pressetalsmann for Jehovas Vitner, Tom Frisvold, sier til TV 2 at de har en policy om å ikke gi ut slike tall.

– Vi ønsker ikke å oppgi denne typen informasjon.

Metodistkirken i Norge:

– I løpet av de siste 30 årene har vi hatt to tilfeller. En prest og en frivillig ulønnet medarbeider. Begge to ble anmeldt og dømt, sier Gunnar Bradley i Metodiskirken til TV 2.

Jesu Kristi av Siste Dagers Hellige (Mormonerne):

– Det er to personer i denne perioden som vi kjenner til som er dømt etter norsk lov for seksuelle overgrep. Disse to personene har ikke hatt sentrale lederposisjoner, men de har vært kjente lokale personer i vårt kirkemiljø, med «mellomlederposisjoner» i perioder før hendelsene, sier Tom Atle Herland til TV 2.

Adventistsamfunnet:

– En pastor i Adventistsamfunnet er anmeldt/dømt for seksuelle overgrep i løpet av de siste tretti år, opplyser Tor Tjeransen til TV 2.

Den Evangelisk Lutherske Frikirke:

– En arbeider ble for ca 25 år siden dømt for overgrep. En annen sak ble anmeldt av vår kirke, men ble henlagt på grunn av foreldelse, sier Arnfinn Løyning til TV 2.

Det Norske Baptistsamfunn:

– Det dreier seg om domfellelse av en mannlig leder i en av våre menigheter. Vedkommende var ikke ansatt i vår sammenheng og var heller ikke ordinert til pastortjeneste, men leder i lokalmenighet, opplyser Rogar Dahl.

Pinsebevegelsen:

– Så langt kan jeg finne fem saker som har ført til dom, sier Jan Eilert Akre i Pinsebevegelsen .

Den Katolske Kirke:

– Fire saker har blitt meldt til politiet hvor antatt gjerningsmann har vært katolsk prest i Norge. Det har vært en domfellelse. I to av tilfellene var den utsatte under 16 år. To
av sakene var foreldet, en ble henlagt fordi intet straffbart hadde skjedd, sier Pål Bratbak til TV 2.

Brunstad Christian Church/Smiths Venner:

– Brunstad Christian Church (BCC) er en «deltakermenighet» med svært mange frivillige medarbeidere med ulike arbeidsoppgaver. Det er blant disse frivillige medarbeidere overgrep har funnet sted, sier pressetalsmann Harald Kronstad.

BCC begynte registrering i 1996, og det er verken noen prester eller ansatte som er anmeldt eller dømt for seksuelle overgrep siden da. Det er derimot to personer med arbeidsoppgaver i menigheten som er registrert.

– De 2 anmeldte og dømte personer hadde arbeidsoppgaver i forbindelse med barne- og ungdomsarbeidet i menigheten, men har ikke hatt et lederansvar.

Den norske kirke:

– Vi teller ikke anmeldelser, men innrapporteringer. Vi har ikke oversikt over hvem av krikens ansatte og frivillige som er straffedømt for forhold. Vi har ikke oversikt 30 år tilbake i tid, men fra 2006, sier pressekonfakt i Den Norske kirke, Siv Thompson.

I perioden 2006 – 2009 ble den norske kirke kjent med totalt 19 saker. Forholdene kan ligge flere år tilbake i tid.

Ansatte i kirken sto for 14 av tilfellene, mens resten var frivillige eller «vanlige medlemmer».

I perioden 2010-2012 melder kirken om «mellom tre og fem alvorlige overgrepssaker», samt «ca 15 mindre grove forhold», som trakassering, kikking, telefonsex og oppbevaring av overgrepsbilder.

De eldste i menigheten startet en egen, intern granskning av overgrepsanklagene. Anne måtte da ha et telefonmøte der hun forklarte seg om saken.

En forutsetning for den videre granskningen, var at Anne møtte overgriperen, men det ville hun ikke. Dermed ble den interne granskningen avblåst. Menigheten tok ikke de alvorlige anklagene videre til politiet, hevder hun.

Mannen fortsatte som en av de eldste. Anne fikk beskjed om å ikke snakke noe mer om saken.

– Jeg ble pålagt taushetsplikt ovenfor alt og alle. Hele prosessen var veldig uprofesjonell.

Politianmeldelsen fikk heller ingen konsekvenser. Saken hadde for lengst gått forbi foreldelsesfristen.

– Hvorfor ventet du så lenge med å fortelle om dette?

– Man blir manipulert til å ikke gjøre noe, til å ikke si noe. Jeg fikk vite at man ikke skulle snakke noe om det. Som liten er man redd for at man ikke blir trodd, sier hun.

Dommer og bøddel

Eks-medlemmet Bo Juel Jensen er en høylytt kritiker av Jehovas Vitne. I likhet med Anne, ble han i ung alder utsatt for overgrep en «eldste» i menigheten. Han har tidligere gått ut med sin historie.

At den interne granskningen etter overgrepet mot Anne ble vraket, overrasket ham ikke.

Etter at han sto fram med sin historie, har han blitt kontaktet av mange som har opplevd det samme.

– Det forundrer meg ikke i det hele tatt. Det er «eldsteboka» som styrer i enhver menighet, og i den er det klokkeklare regler: Hvis det ikke finnes to vitner, så skjer det ingenting. Da overlates det til gud. Det har blitt kommunisert spesifikt hvordan overgrep mot barn skal håndteres. Det sitter gamle menn som opererer som både dommer og bøddel, sier han til TV 2.

Som å hoppe uten sikkerhetsnett

Anne meldte seg da ut av menigheten gjennom et brev hun sendte til menigheten. Dette fikk hun aldri noen tilbakemelding på. Men selv om det først var ganske ukomfortabelt, angrer hun på ingen måte på valget hun gjorde.

– Å hoppe av er som å hoppe uten sikkerhetsnett, plutselig hadde jeg veldig begrenset med familie. Alle de som jeg trodde var mine nære venner kuttet kontakten med meg brått over natten. Det er ganske ukomfortabelt å føle at man ikke har noen, når man i tillegg er i en sak der du har meldt fra om overgrep.

– Men så må jeg si at jeg har det mye bedre med meg selv, og jeg får lov til å leve mitt eget liv. Jeg får lov til å være sammen med de menneskene som jeg liker, uavhengig av religion. Det gir en frihetsfølelse.

Ifølge Anne er det vanskelig for utenforstående å skjønne hvordan det er på innsiden av et slikt miljø.

– Du må være tilsluttet et slikt samfunn for å skjønne det. Derfor er det også vanskelig å få hjelp fra andre.

Går til politiet

Pressetalsmann i Jehovas vitner, Tom Frisvold, sier til TV 2 at de betrakter alle former for overgrep mot barn som noe motbydelig og avskyelig, og de gjør alt det som står i vår makt for at barn skal beskyttes mot overgrep.

– Hvis tilsynsmenn i våre menigheter får kjennskap til anklager om seksuelle overgrep
mot mindreårige, så går man til politiet med de opplysningene man har fått.

Samtidig påpeker Frisvold at en mulig konsekvens av slike anklager er at vedkommende som anklagene er rettet mot kan bli ekskludert fra menigheten.

– Våre prosedyrer på dette og andre områder er blitt forandret og forbedret etter hvert
som årene har gått, slik prosedyrene også er blitt i resten av samfunnet. Når vi er blitt
klar over at det har vært nødvendig og mulig å forbedre vår framgangsmåte på et
bestemt område, har vi gjort noe med det. Det vil vi fortsette med.

– Vi mener bestemt at vår holdning til seksuelle overgrep mot barn er fullt ut i samsvar med norsk lovgivning. Det er det vi ønsker at den skal være, sier Frisvold.