Jehovas vitner nekter å snakke om overgrep i trossamfunnet

TV 2 har spurt flere større trossamfunn om interne tall på overgrep. Kun ett nektet å svare. 
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvor utbredt er seksuelle overgrep i norske trossamfunn? TV 2 har forsøkt å hente ut tall som viser hvor mange saker som omhandler overgrep som har blitt politianmeldt eller endt i dom i hvert enkelt politidistrikt, som har sitt utspring i kirkemiljøer.

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • Fra utlandet: +47 915 02255
  • E-post: tips@tv2.no

Antallet politianmeldelser eller dommer som stammer fra overgrep i kristelige trossamfunn statistikkføres ikke av politiet eller de øvrige myndighetene. Ingen norske politidistrikter har tall eller oversikt over overgrepene.

TV 2 har derfor søkt innsyn i trossamfunnenes egen overgrepsstatistikk de siste 30 årene.

Alle trossamfunnene TV 2 har vært i kontakt med har valgt å svare, bortsett fra ett - Jehovas Vitner.

Oppvekst preget av frykt og hemmelighold

TV 2 har snakket med flere tidligere medlemmer av lukkede trossamfunn. De forteller om en oppvekst preget av frykt og hemmelighold. Felles for flere av personene TV 2 har snakket med, er at de ble utsatt for overgrep i ung alder. Da de varslet foreldre eller tillitspersoner i menighetene sine om det som hadde skjedd, fikk det lite eller ingen konsekvenser utover en intern granskning.

Lars Due-Tønnessen, spesialrådgiver, vold og overgrep hos Redd Barna, sier at er godt kjent med problemstillingen. Overgrep i lukkede samfunn dysses ofte ned.

– Problemet med saker som dette er at samfunnene er veldig lukket. Det er vanskelig for oss å komme inn og snakke med personene som er involvert. Det er vanskelig å få ut tall eller vite hva som gjøres for å forebygge overgrep mot barn.

Dette svarte trossamfunnene:
 

Jehovas Vitner:

Pressetalsmann for Jehovas Vitner, Tom Frisvold, sier til TV 2 at de har en policy om å ikke gi ut slike tall.

– Vi ønsker ikke å oppgi denne typen informasjon.

Metodistkirken i Norge:

– I løpet av de siste 30 årene har vi hatt to tilfeller. En prest og en frivillig ulønnet medarbeider. Begge to ble anmeldt og dømt, sier Gunnar Bradley i Metodiskirken til TV 2.

Jesu Kristi av Siste Dagers Hellige (Mormonerne):

– Det er to personer i denne perioden som vi kjenner til som er dømt etter norsk lov for seksuelle overgrep. Disse to personene har ikke hatt sentrale lederposisjoner, men de har vært kjente lokale personer i vårt kirkemiljø, med «mellomlederposisjoner» i perioder før hendelsene, sier Tom Atle Herland til TV 2.

Adventistsamfunnet:

– En pastor i Adventistsamfunnet er anmeldt/dømt for seksuelle overgrep i løpet av de siste tretti år, opplyser Tor Tjeransen til TV 2.

Den Evangelisk Lutherske Frikirke:

– En arbeider ble for ca 25 år siden dømt for overgrep. En annen sak ble anmeldt av vår kirke, men ble henlagt på grunn av foreldelse, sier Arnfinn Løyning til TV 2.

Det Norske Baptistsamfunn:

– Det dreier seg om domfellelse av en mannlig leder i en av våre menigheter. Vedkommende var ikke ansatt i vår sammenheng og var heller ikke ordinert til pastortjeneste, men leder i lokalmenighet, opplyser Rogar Dahl.

Pinsebevegelsen:

– Så langt kan jeg finne fem saker som har ført til dom, sier Jan Eilert Akre i Pinsebevegelsen .

Den Katolske Kirke:

– Fire saker har blitt meldt til politiet hvor antatt gjerningsmann har vært katolsk prest i Norge. Det har vært en domfellelse. I to av tilfellene var den utsatte under 16 år. To
av sakene var foreldet, en ble henlagt fordi intet straffbart hadde skjedd, sier Pål Bratbak til TV 2.

Brunstad Christian Church/Smiths Venner:

– Brunstad Christian Church (BCC) er en «deltakermenighet» med svært mange frivillige medarbeidere med ulike arbeidsoppgaver. Det er blant disse frivillige medarbeidere overgrep har funnet sted, sier pressetalsmann Harald Kronstad.

BCC begynte registrering i 1996, og det er verken noen prester eller ansatte som er anmeldt eller dømt for seksuelle overgrep siden da. Det er derimot to personer med arbeidsoppgaver i menigheten som er registrert.

– De 2 anmeldte og dømte personer hadde arbeidsoppgaver i forbindelse med barne- og ungdomsarbeidet i menigheten, men har ikke hatt et lederansvar.

Den norske kirke:

– Vi teller ikke anmeldelser, men innrapporteringer. Vi har ikke oversikt over hvem av krikens ansatte og frivillige som er straffedømt for forhold. Vi har ikke oversikt 30 år tilbake i tid, men fra 2006, sier pressekonfakt i Den Norske kirke, Siv Thompson.

I perioden 2006 – 2009 ble den norske kirke kjent med totalt 19 saker. Forholdene kan ligge flere år tilbake i tid.

Ansatte i kirken sto for 14 av tilfellene, mens resten var frivillige eller «vanlige medlemmer».

I perioden 2010-2012 melder kirken om «mellom tre og fem alvorlige overgrepssaker», samt «ca 15 mindre grove forhold», som trakassering, kikking, telefonsex og oppbevaring av overgrepsbilder.

Skremmende historier

Due-Tønnessen sier at Redd Barna er i kontakt med personer som har brutt ut - enten frivillig, eller fryst ut av samfunnene. På den måten har de skaffet seg innblikk i hva som skjer bak ellers lukkede dører. Due-Tønnessen kaller historiene de kommer over for «skremmende».

– Noen beskriver det som en «gisselsituasjon», på den måten at foreldrene ikke har styrken til å gå i mot overordnede eller menighetens aksept av overgrepene. Barna selv er nederst på rangstigen og har få rettigheter, sier spesialrådgiveren.

Undersøkelsen et forebyggende tiltak

Det er Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) som står bak undersøkelsene i samarbeid med Kirkerådet. Direktør i KA, Marit Halvorsen Hougsnæs, forteller at undersøkelsen gjennomføres som et forebyggende tiltak.

I den siste rapporten, som dekker undersøkelsen for 2012-2013, er det rapportert inn 15 meldinger, men ingen av disse omfatter ifølge Hougsnæs brudd på straffeloven.

– Det er vi veldig glade for, men så finnes det noen gråsonesaker som vi sliter med å plassere. Derfor har vi heller valgt å gå ut med at det er 15 saker.

Hougsnæs forteller at det ikke er raportert en eneste sak av nyere dato som har skjedd i 2012 eller 13 der en ansatt i kirken er anklaget for seksuelle overgrep.

– Vi må være åpne for at det kan være store mørketall. Fortrengelse og frykt kan være blant årsakene til dette. Det kan også være personlig ubehagelig å melde fra.

KA skal lage en ny rapport i 2016, som tar for seg 2014-2015. Da skal de jobbe videre med å lage en så presis rapporteringsform som mulig, for å sikre at riktig type saker blir meldt inn.

– Vi er fornøyd med at folk melder inn såpass mye. Milde saker viser at det blir tatt alvorlig, høy bevissthet og at man tar tak i ting og blir tatt alvorlig.

Eldre menn og mindreårige

Samtlige av trossamfunnene som har besvart TV 2s henvendelser sier at de fordømmer overgrep, og at ressurser legges ned for å forhindre det.

Den eneste kirken som kunne gi ytterligere detaljer rundt overgrep, var Den norske kirke. De årlige rapportene fra KA og Kirkerådet gir et innblikk i hva slags type overgrep, og hvem ofrene er.

De fleste ofrene er enten under 16 år eller i kategorien som beskrives som «ungdommer». Overgriperen er i de fleste tilfellene en kirkelig ansatt over 50 år.

Det ble funnet flest anklagede i aldersgruppen 50-59 år, samt 60 år og eldre.

I den første rapporten bemerkes det at samtlige av overgrepsanmeldelsene som dreide seg om barn under 16 år, var den anklagede alltid over 50 år. Den anklagede var oftest i en posisjon «over» den krenkede.

Underrapportering av overgrep mot gutter

I 2006-2007 var kun ett av ofrene en gutt (11 av 12) . I den neste rapporten, fra 2007-2008, var alle ofrene jenter/kvinner. I rapporten fra 06/07 konkluderes det med at det er en generell underrapportering av seksuelle krenkelser. De skriver også at det må antas å være store mørketall forbundet med krenkelser mot gutter;

– Generelt må man anta at det er en underrapportering når det gjelder menn/gutter som er krenket, konkluderer rapporten.

I 2010-2011, hvor tallene om overgrep ikke er like spesifiserte som i de tidligere rapportene, («mellom tre og fem alvorlige overgrepssaker og «et større antall (ca.15) mindre grove forhold») konkluderes det med at «litt under 20 prosent» av sakene som ble behandlet hadde gutter/menn som offer.