Slik skal de redde Svalbard

Styret i Store Norske vil si opp 100 ansatte, og redusere uttaket av kull på Svalbard.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Kull har som regel vært svaret når man har spurt om hva som best kan sikre norsk suverenitetshevdelse på Svalbard. Det handler om norsk tilstedeværelse og aktivitet for å møte de krav som er stilt i traktaten som gir Norge «full og uinnskrenket høyhetsrett» på øygruppen.

Gruveåpning med dempet framtidstro

Da Store Norske  sist vinter åpnet den nye gruven i Lunckefjell ved Svea regnet man med sikker drift i seks år. Men allerede på åpningsdagen 25.februar  røpet administrerende direktør Per Andersson at han var i tvil om de ville makte å få til lønnsom drift. Kullprisen var nemlig i fritt fall.

– Det er en kjempeutfordring!  Det stikker vi ikke under en stol og  det har vi kommunisert til alle rundt oss, sa han til TV 2 da.

Nå handler det om å berge det statseide selskapet fra konkurs.Underskuddet for 2014 kan bli på nærmere 400 millioner kroner, og mandag vil styret gå inn for redusert drift,  og 100 av drøyt 300 ansatte forventes å miste jobben.

– Det aller viktigste  for oss nå, det er først og fremst å gjøre det vi kan for å ivareta lokalsamfunnet i denne situasjonen, sier Christin Kristoffersen, leder i Longyearbyen lokalstyre til TV2.

Amerikansk skifergass ga fall i kullprisene

Gruven i Lunckefjell har kullreserver som med normal drift  ville holdt i seks år. Men så åpnet USA sine skifergassfelt og gjorde seg uavhengig av billig importkull fra Columbia.

– Når Nord-Amerika blir selvforsynt med energi via skifergass, så er det klart at da forsvinner det kullet over Atlanteret og inn det markedet vi eksporterer til.  Med det som følge at det blir overskudd på kull, forklarer Store Norske-direktøren.

Den norske kulldrifta har alltid vært omstridt.  Etter 1945 har 75 liv gått tapt i ulykker i de norske gruvene. Miljøvernorganisasjoner har krevd driften stanset uten å vinne fram. Men nå kan slutten nærme seg. For Longeyearbyen handler det  om mer enn bare 100 arbeidsplasser.

– 100 ansatte med mange barnefamilier. Det vil skape et hull i Longyearbyen og det er ikke bare å fylle det med forskere og turister, sier pensjonert gruvearbeider Trygve Amundsen. En av mange som synes sterkt preget av det som nå skjer.

Christin klar for omstilling

 Christin Kristoffersen (41) kom til Svalbard i 2009 for å jobbe som forskningsleder på Universitetet i Longyearbyen. To år etter toppet ho Arbeiderpartiets liste, og ble valgt til lokalstyreleder i den norske utposten med drøye 2000 innbyggere. På henne kom ikke krisen i Store Norske overraskende, så hun er klar for å lede en nødvendig omstilling.

– Vi er et sterkt samfunn og vi har vist utviklingsmulighetene og potensialet vårt.  Så vi står sammen her, og det har vi gjort over tid på en måte som er helt eksepsjonell, sier hun. Tidligere i høst vedtok også lokalstyret en ny næringsplan.

Sentrum i det nye Arktis

Strategien er å videreutvikle reiseliv, forskning og utdanning, men også bergverk og kompetansen til Store Norske vil være avgjørende for en vellykket omstilling. De jobbe selv med flere prosjekter som kan skape alternativ virksomhet. Blant annet  utvikling av ny teknologi for CO2-rensing av kulldrevne kraftverk.

– Man har en kullprodusent, og man skal ha en eneriforsyning på Svalbard i fremtiden og. Og da er det naturlig å se om det kan være et verdikjedeprosjekt som på en måte demonstrer at det er mulig å levere CO2-fri energi på Svalbard, sier Store Norske-sjef Per Andersson.

Hovedmålet i næringsstrategien er å sikre Longyearbyen en framtid som et godt norsk familesamfunn. Det skal driftes på miljømessig forsvarlig vis, og det skal være kunnskapsbasert. Svalbard og Longyearbyen skal bli sentrum i det nye Arktis.

Et hav av muligheter i Polhavet

I tillegg åpner det seg et nytt hav av nye muligheter lenger nord. Et Polhav som om få tiår kan være isfritt. Lokalstyreledern ser for seg Longyearbyen som et sentrum i det nye Arktis.

– Jeg har et samfunn i ryggen som jeg er enormt stolt av. Så dette skal vi klare altså, sånn er det, sier Christin Kristoffersen med optimistisk kraft.