En ortodoks prest under opptøyene på Uavhengighetsplassen i Kyiv i august i år. Foto: Sergei Supinsky/AFP/NTB scanpix
En ortodoks prest under opptøyene på Uavhengighetsplassen i Kyiv i august i år. Foto: Sergei Supinsky/AFP/NTB scanpix

– Krigen truer ikke bare Europa, men hele verden

Ett år etter at demonstasjonene startet på Uavhengighetsplassen i Kyiv, har tusener blitt drept i Ukraina.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Natt til fredag er det ett år siden demonstrasjonene startet på Uavhengighetsplassen i Kyiv i Ukraina.

Natalia Ravn-Christensen og datteren under en demonstrasjon utenfor Stortinget. Foto: Privat
Natalia Ravn-Christensen og datteren under en demonstrasjon utenfor Stortinget. Foto: Privat

Det som startet som fredelige protester mot Janukovitsj-regjeringens nei til EU-samarbeid, utartet seg til blodige gatekamper.

Opprørspoliti gikk til aksjon mot demonstrantene som hadde slått leir på Uavhengighetsplassen, og etter én uke marsjerte 300.000 i gatene i den største protesten landet hadde sett siden oransjerevolusjonen.

I februar sto landet på randen av borgerkrig mens Russlands president Vladimir Putin arrangerte vinter-OL i Sotsji, og den olympiske ilden var knapt slukket før pro-russiske okkupanter tok over parlamentet og andre regjeringskontorer på Krim-halvøya.

Krigshandlingene har til nå kostet tusener av menneskeliv. 

– Vi er blitt mye klokere i løpet av ett år. Det har skjedd drastiske forandringer i Ukraina, sier Natalia Ravn-Christensen i Den ukrainske forening i Norge til TV 2.

– Verden lukker fortsatt øynene

Som én av rundt 3000 ukrainere bosatt i Norge har hun gjennom foreningen arbeidet aktivt for å høyne nordmenns bevissthet om det som foregår i hjemlandet, og hun nøler ikke med å omtale Russlands maktbruk som en krigshandling.

– Verden lukker fortsatt øynene, og grenser flyttes uten at det får konsekvenser. Det som skjer i Ukraina, er ikke en borgerkrig. Det er en krig som truer ikke bare Europa, men hele verden. Først nå ser vi hvor langt Putin er villig til å gå. Men det er vanskelig å forstå at det i 2014 ikke er mulig å stoppe en mann som ham, sier hun.

De voldsomme prøvelsene Ukraina har blitt utsatt for det siste året, har ført ukrainere nærmere hverandre, forteller hun. Hun ser det tydelig også i det ukrainske miljøet i Norge, hvor det er knyttet sterke bånd. Samtidig berømmer hun Norges engasjement, senest gjennom den massive støttepakken statsminister Erna Solberg lanserte tirsdag.

– Norge gjør mye for å hjelpe oss. Hvis Ukraina klarer seg, vil landet blomstre. Det vi vil, er å leve i et land med vestlige verdier og uten korrupsjon. Men vi trenger hjelp for å bygge opp landet vårt, sier Natalia Ravn-Christensen til TV 2.