FORNØYDE: Tiendeklassingene Katja (15), Yelan (15) og Brayan (15) synes ikke reglene ved Jordal er for strenge – det er nemlig forskjell på å være streng og sur. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2
FORNØYDE: Tiendeklassingene Katja (15), Yelan (15) og Brayan (15) synes ikke reglene ved Jordal er for strenge – det er nemlig forskjell på å være streng og sur. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2

Uro-skole slet med dårlig rykte – så innførte de et helt nytt system

Det kan føre til en telefon hjem eller i verste fall utvisning, men noen elever skulle gjerne sett at «følgeseddelsystemet» ved Jordal skole ble brukt enda mer.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Mobilbruk, uro i timene eller sabotasje av undervisningen – utfordringer enhver ungdomsskolelærer må takle i større eller mindre grad.

I mer alvorlige tilfeller kan regelbrudd handle om vold, rasisme eller mobbing.

Hvordan skal læreren håndtere slike situasjoner når de oppstår?

– Det var mer bråk og uro ved skolen tidligere, sier Halvor Holm, rektor ved Jordal ungdomsskole på Vålerenga i Oslo, til TV 2.

Holm vedgår at skolen slet med et dårlig rykte, men ansatte ved Jordal opplever at dette nå har snudd etter at de i 2011 innførte noe som kalles «følgeseddelsystemet».

– Relasjonen til læreren viktigst

Konseptet ble tatt i bruk først på Sinsen skole og siden videreutviklet, bearbeidet og endret av blant andre Jordal-rektoren.

– Det at elevene skal ha en god relasjon til læreren er det viktigste. Men man må ha noen sanksjonsmuligheter, sier Holm.

INNFØRTE SYSTEMET: Halvor Holm, rektor ved Jordal ungdomsskole. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2
INNFØRTE SYSTEMET: Halvor Holm, rektor ved Jordal ungdomsskole. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2

Systemet går ut på at elevene ved brudd på ordensreglementet først får en advarsel. Skjer et nytt regelbrudd får eleven en lapp som de skal ta med seg til skolens ledelse for en prat og signering – selv om det skjer midt i undervisningen. Ved enkelte, grovere regelbrudd gis det ingen advarsel.

På denne lappen står det hva det er de har brudd av skolens ordensregler. Ved to følgesedler samme dag, må eleven ringe hjem til foresatte og fortelle om hva som har skjedd.

Får eleven tre følgesedler i løpet av en dag, blir eleven bortvist for resten av skoledagen.

«Time out»

Ideen er at uønsket oppførsel fra elevene får små, men umiddelbare konsekvenser – i hvert fall i første omgang. Læreren trenger ikke bruke tid på å bli sint eller kjefte midt i timen, og eleven får en slags «time out». Det skal gi mer tid til effektiv læring for de andre elevene.

FØLGESEDDEL: Slik ser en følgeseddel ved Jordal ut. Foto: Skjermdump/Jordal skole
FØLGESEDDEL: Slik ser en følgeseddel ved Jordal ut. Foto: Skjermdump/Jordal skole

– Når elevene kommer på kontoret er det som regel en hyggelig samtale. Vi snakker om hva vi kan gjøre for at eleven skal takle systemet og når, hvor og i hvilke timer det er vanskelig, sier Holm.

– Trusler har dårlig og negativ effekt. Så snart de er ferdig med samtalen er det over, og de kan begynne med blanke ark. De blir møtt av en smilende lærer som ønsker dem velkommen i klasserommet.

Kan være utfordrende

– Da jeg var i praksis under utdanningen hadde vi ikke noe fast system. Hvis det var en time jeg fryktet det kunne bli uro måtte det avklares med en inspektør på forhånd dersom en elev skulle sendes ut, sier Hans Jørgen Undelstvedt til TV 2.

Undelstvedt var ferdigutdannet som lærer i 2014 og begynte å jobbe ved Jordal i høst. Han opplever at følgeseddelsystemet for ham som lærer representerer en trygghet, og at man ikke nødvendigvis må konfrontere eleven midt i undervisningen. Man vet at man ikke er alene når det oppstår problemer.

Samtidig vedgår han at det kan være utfordrende å vite når han skal ta i bruk følgeseddelsystemet, og hvordan man skal skille mellom elever som bare er engasjert og elever som saboterer undervisningen.

– Det tar litt tid å finne ut hvordan man skal bruke det på best mulig måte, sier Undelstvedt.

– Det beste er når en elev er misfornøyd med en følgeseddel og vil ha en samtale om det etterpå. 

Viser resultater 

Både ansatte og elever uttrykker at følgeseddelsystemet fungerer svært bra. Samtidig har skolen konkret statistikk gjennom undersøkelser blant elever som viser bedring på en rekke områder siden 2011:

  • Elevenes trivsel med lærer har økt fra rundt 55 prosent til nærmere 75 prosent.
  • Mobbing har gått ned fra nærmere 8 prosent til 4 prosent.
  • Arbeidsro har økt fra 30 prosent til nærmere 45 prosent.
  • Motivasjon for skolearbeidet har økt fra 65 prosent til 75 prosent. 
  • I tillegg har elevenes prestasjoner innenfor matematikk, samt på nasjonale prøver forbedret seg betraktelig. Stadig færre elever ved skolen løftes ut av de laveste nivåene når det kommer lesing regning.
NYUTDANNET: Lærer ved Jordal ungdomsskole Hans Jørgen Undelstvedt. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2
NYUTDANNET: Lærer ved Jordal ungdomsskole Hans Jørgen Undelstvedt. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2

– Systemet gjør det også lettere å fange opp de som virkelig mistrives, og raskere få satt inn tiltak, sier Undelstvedt.

– Forskjell på sur og streng

Rektor Halvor Holm blir ofte bedt om å presentere systemet de bruker ved Jordal for utenforstående. Samtidig opplever han at mange er skeptiske – de frykter at systemet fratar lærerne myndighet overfor klassen, og ønsker ikke en gang forsøke.

– Vår oppfatning av det er det motsatte. Det er et verktøy for læreren som sikrer mer tid til god undervisning.

Også de elevene som TV 2 møter ved Jordal er fornøyd. Systemet var i allerede i bruk da tiendeklassingene Brayan (15), Yelan (15) og Katja (15) begynte som elever ved Jordal.

PÅ VÅLERENGA: Inngangspartiet til Jordal ungdomsskole. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2
PÅ VÅLERENGA: Inngangspartiet til Jordal ungdomsskole. Foto: Ida Falch-Olsen/TV 2

– Det blir mer arbeidsro, og at man får jobbe mer konsentrert, sier Brayan til TV 2.

– Man får en advarsel før man får følgeseddel, og da blir man minnet på det. Så da skjerper man seg, sier Katja.

De mener det er bra at følgeseddelsystemet brukes også utenfor undervisning, som i friminutt og i gangene. 

– Det er god stemning i klassen, i hvert fall i min, sier Yelan.

Noen lærere kunne gjerne brukt det mer, mener de, og de mener ikke det blir for strengt.

– Det er forskjell på å være sur og å være streng, sier Katja.