Disse matvarene er feilmerket og inneholder ikke det du tror

Steinbitkaker nesten uten steinbit og krabbesalat nesten uten krabbe. Det er noe av det du kjøper når du handler.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

En undersøkelse Mattilsynet har gjennomført av nærmere 500 produkter viser at nesten halvparten av produktene ikke inneholder det som står på pakningen. 

Maten de har undersøkt går under kategorien hverdagsmat, altså vanlige matvarer de fleste nordmenn spiser. 

– Vi ser svært alvorlig på funnene. Merking er et tillitsforhold mellom produsent og forbruker. Informasjonen er viktig av to grunner: du skal vite hva du spiser, det handler om helsen din, og det skal være like konkurransevilkår, skriver Atle Wold, seksjonssjef i Mattilsynet, til TV 2. 

Mattilsynet gjorde en tilsvarende undersøkelse i fjor, men har undersøkt detaljene enda mer grundig denne gangen. 

Noe av det de har undersøkt er blant annet varebetegnelse, mengdeangivelse av ingredienser som freheves i merkingen, illustrasjoner, språk og ingrediensliste.

DÅRLIG MERKING: Mattilsynet reagerer på dårlig merking av mat i norske butikker. Illustrasjonsfoto: TV 2
DÅRLIG MERKING: Mattilsynet reagerer på dårlig merking av mat i norske butikker. Illustrasjonsfoto: TV 2

Villeder

Et brudd på mange av matvarene er at de villeder forbrukeren. Dette gjøres både med tekst og illustrasjoner. 

– Vi har ingen grunn til å tro at dette er bevisst. Men det er en bransje med svært sterk konkurranse, og da er det klart at enkelte produsenter kan ha interesse av å fremstille sine produkter på best mulig måte. Fikse litt på fasaden, sier Wold. 

Her presiserer han likevel at det viktigste bør være å være ærlig overfor forbrukerne. 

Krever endring

Gjennomgangen viste dessuten at det totalt er to av tre av de sjekkede virksomhetene som ikke oppfyller kravene om merking. 

– Dette er brudd på matlovens bestemmelser. Vi ønsker en dialog med bransjen. Dette må de ta for alvor og de må få rutiner som gjør at merkingen ikke blir så tilfeldig som den ser ut til å være i dag, sier Wold. 

Nå krever Mattilsynet at merkingen blir bedre, og fra 13. desember innføres det nye krav til matmerking.

Her kan du se en liste over noen av produktene som kom dårlig ut i undersøkelsen:

Varmrøykt ørret med krydder fra Lerøy Fossen AS 

Produktet er et sammensatt produkt av ørret, laksekjøtt og andre ingredienser. Kan
oppfattes som hel fiskefilet fra ørret.

Steinbitkake fra Fiskecentralen

Varebetegnelsen gir inntrykk av at produktet inneholder mest steinbit, men produktet
inneholder mest hyse (44 %) og bare 8 % steinbit.

Kåres fiskesuppe-base fra KANDA AS

Ordet «base» er skrevet med svært liten skriftstørrelse i forhold til ordet Fiskesuppe, og
ved første øyekast oppfattes produktet som en ferdig fiskesuppe

Bjerke Krabbesalat, med undertekst, med krabbekjøtt fra Hitra 

Produktet inneholder tre ganger mer crabsticks enn krabbe naturell.

Grove Scones fra Toro Produkter, Orkla Foods Norge

Betegnelsen «grov» kan kun brukes brødvarer hvor over halvparten av melblandingen er grovt mel. Dette produktet har en grovhetsprosent på bare 32 %.

Fullkornsbar Havre og blåbær fra United Bakeries

Produktet inneholder 19 % havre, men kun 2 % blåbær og litt naturlig blåbæraroma. ådedadler, rosiner 9% og tørket eple 6 % kommer før blåbær i ingredienslisten. Det er blåbær som er fremhevet i betegnelse og illustrasjoner.

Ananasbiter i naturlig juice fra Foodbroker 

Det er ikke tillatt å gi inntrykk av at næringsmidler har spesielle egenskaper som alle
lignende produkter har, i dette tilfellet «naturlig».

Røkt-Dyrekjøtt fra Svindland

Produktet er laget av hestekjøtt. Bruk av varebetegnelsen dyrekjøtt på et produkt av hest
vil kunne villede forbrukeren til å tro at det er viltkjøtt. Dyrekjøtt er å forstå som viltkjøtt, det vil si kjøtt fra elg, hjort, rådyr og rein.