Oppsiktsvekkende norsk forskning på døde maneter får stor oppmerksomhet i USA 

Fagfolk har fryktet at døde maneter «kveler» livet på havbunnen, men forskningen fra Sognefjorden viser at døde maneter er godt nytt. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Det har vært en ubekreftet antakelse om at når maneter dør, gjerne i store mengder om gangen, legger de seg som et teppe på havbunnen og kveler annet liv. Forskerne har nemlig trodd at dyphavsdyr prøver å unngå døde maneter. 

Ny norsk forskning fra Sognefjorden viser det helt motsatte. Forskningen er oppsiktsvekkende og får oppmerksomhet langt utover landegrensene, blant annet er den omtalt i New York Times. 

En forskerteam med Andrew Sweetman fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) i spissen senket ulike typer maneter på 1300 meters dyp i Sognefjorden. Manetene ble dekket med enkel netting, og et kamera filmet hva som skjedde. 

– Det var helt vilt, forteller Sweetman til forskning.no.

Når maneter dør iler krabber og slimål til. De går først løs på de energirike delene av maneten, nemlig kjønnsorganene. 

Det viste seg at en mengde åtseletere, opptil 1000 stykker på sitt tetteste, hadde spist manetene i løpet av to og en halv time.

Øverst i artikkelen kan du se de spennende opptakene som er gjort på havets bunn

På verdenshavene finnes maneter i store mengder, og i deler av havet fører overgjødsling og klimaeffekter til økende manetinvasjoner. Dette har skapt stor bekymring. Men nå kan altså forskerne svare at manetdøden faktisk er et kosttilskudd for resten av økosystemet. 

Forskningen ble publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society: Biological Sciences.