Sukkertøy er like effektivt som halstabletter
Reklamen lokker med rask bedring, men ifølge Statens legemiddelverk har halstabletter liten eller ingen virkning.
Når du er forkjølet og tett i nesa er det fort gjort å la seg friste av ord som «lindre, bekjempe og åpne opp» slik det står på halstablettene i butikkhyllen.
For står det skrevet, så er det vel sant?
– Nei, sier Steinar Madsen som er medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket. Han viser til at ingen av de vanlige halspastillene kan fremvise noen skikkelig vitenskapelig dokumentasjon på at de faktisk virker mot det de lover.
Ifølge Madsen gjør halstablettene deg ikke friskere, og dersom du føler deg litt bedre når du suger på en tablett er det fordi du innbiller deg det. I tillegg vil spyttproduksjonen øke, noe som smører halsen og kan gi deg en kortvarig følelse av behag.
– Men effekten er den samme om du suger på et bringebærdrops, sier Madsen.
Næringsmiddel, ikke medisin
Halstabletter klassifiseres som næringsmidler, og ikke medisiner. Det er nettopp fordi de ikke kan vise til dokumentasjon på at de har legende effekt. Det er også grunnen til at de kan selges i butikker og kiosker og ikke bare på apotek.
Det er Mattilsynet som har overoppsyn med at næringsmiddelprodusentene ikke lover mer enn de kan holde når de reklamerer for sine produkter. For eksempel kan man ikke bruke ord som lege eller lindre i reklamen, opplyser seksjonsleder Atle Wold.
Han er kritisk til at svært mange av halstablettene blir markedsført på en måte som kan tyde på at de har medisinsk effekt. Når Mattilsynet likevel ikke griper inn overfor produsentene, skyldes dette to faktorer.
For det første er halstabletter ufarlig for helsen og markedsføringen vil ikke føre til at noen tar skade av den. For det andre er regelverket under justering, og Mattilsynet avventer eventuelle endringer før de går markedsføringen nærmere etter i sømmene.
Avviser kritikk
«TV 2 hjelper deg» har vært i kontakt med både Nidar som produserer DOC, Reckitt Benckiser som produserer Repsils og Orkla Health som lager Curamed. Alle produsentene mener de har sitt på det tørre både når det gjelder dokumentasjon og ordbruk i reklamen, og at merkingen er i samsvar med det som er tillatt i Norge og EU.
– Vi har en egen regulatorisk avdeling som har gått nøye gjennom merkingen, sier kommunikasjonsdirektør i Orkla Health, Inger Marie F. Lindahl.
Hun legger til at dersom de skulle få påpakning fra myndighetene, vil de selvfølgelig rette seg etter det.
Lindahl avviser også at Curamed-produktene gir falske løfter om bedring av forkjølelsesymptomer.
– Vi sier først og fremst at det kan ha en effekt, noe som er basert på flere studier av innholdet i tablettene.
Du vil ikke tro hvor lite grønnsaker det er i «Grønnsaksbjørnene»
Er den nye statoilkoppen så dårlig som folk skal ha det til?
