Micah (39) fra Bergen var tvangsinnlagt i over ti år med feil diagnose

BERGEN (TV 2): Da Micah endelig fikk rett behandling kom en viktig erkjennelse. – Da kunne jeg få vise hvem jeg er, sier han.
Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det er så godt for psyken å male. Når man sliter litt psykisk, har man en «information overload». Da er det godt å få det ut på papiret, rett og slett, sier Micah Oliver Clemence, mens han lar airbrushen farge lerretet. 

  • Tlf/SMS/MMS: 02255
  • Fra utlandet: +47 915 02255
  • E-post: tips@tv2.no

Så har også boken han skriver arbeidstittel «Jeg malte meg fri». Hjemme i leiligheten i Bergen er han alternativ terapeut, og dyrker sin lidenskap for malerkunst og musikk. Men veien frem til dagens livskvalitet har vært lang.

17. MAI: Her er Laetitia, som han het da, på bytur på grunnlovsdagen i 2003. Foto: Privat
17. MAI: Her er Laetitia, som han het da, på bytur på grunnlovsdagen i 2003. Foto: Privat

Micah Oliver Clemence

* Født som jente (Laetitia) i 1975.

* Fikk som barn interesse for billedkunst, og gikk på kunstakademi hjemme i Sveits.

* Opplevde psykiske problemer i tenårene. Hadde flere innleggelser ved psykiatriske institusjoner.

* 1994: Kom til Bergen for å bo sammen med moren og hennes norske mann. Ble syk like etter ankomst, og innlagt på Sandviken sykehus. Får diagnosen schizofreni, og starter behandling.

* 1996: starter behandling med Leponex, en sterk medisin mot schizofreni. Medisineringen fortsetter i årevis. I 2005 blir andre medisiner forsøkt.

* 2006: legene har gått bort fra schizofrenidiagnose og psykotiske symptomer. 

* 2007: Bergen tingrett opphever tvangsvedtaket.

* 2008: Micah blir vurdert som transseksuell av GID-klinikken i Oslo (Gender Identity Disorder).

* Får godkjent navneendring (fra Laetitia til Micah) i 2009. Starter kjønnsbekreftende behandling, men avbryter senere. Han fortsetter hormonbehandling og begynner å leve som mann.

* 2010: Utskrevet fra frivillig behandling ved psykiatrisk avdeling i Helse Bergen.

I 1994 kom Micah Oliver Clemence til Norge. Den gangen var han kvinne, og bar navnet Laetitia. I dag lever han som mann.

Marerittet startet da Micah i 1994 flyttet fra hjemlandet Sveits til Norge, for å bo hos moren i Bergen. Foreldrene var skilt, og moren hadde giftet seg på nytt i Norge.

Den gangen var Micah en 19 år gammel kvinne, og hadde hatt psykiske problemer i flere år. Like etter ankomst til Bergen ble Micah dårlig igjen, og oppsøkte lege. Via legevakt ble han innlagt på Sandviken sykehus.

Tvangsinnlagt og lagt i belter

Da startet en mer enn 12 år lang psykiatrisk behandling. Noen måneder etter innleggelse fikk han diagnosen paranoid schizofreni. Sykehuset fattet tvangsvedtak og Micah ble innlagt på tvungen psykiatrisk behandling.

Han legger ikke skjul på at han var syk og trengte behandling den gangen. Men han føler at han ikke ble hørt da han kom med innvendinger om sin egen behandling og diagnose. 

– Hele tiden har jeg følt at jeg ble lurt. At alt var forutbestemt. Jeg hadde ingenting å si, og ingenting å komme med, sier Micah til TV 2.

Mens Micah var tvangsinnlagt ble han lagt i belter flere ganger. 

– Å ligge i belter er veldig ydmykende. Man er en dritt, det er null respekt. Du kan ikke si noe, du kan ikke gjøre noe, og de som jobber der sitter med ryggen til deg, sier han.

I løpet av sykehusoppholdet får Micah kraftige medisiner, men blir ikke bedre. Bivirkningene av medisinene er tøffe. I journalen kommer det frem at han ofte er engstelig for hva medisinene skal gjøre med hans helsetilstand.

Noen ganger ble han bedre i kortere perioder, men fikk tilbakefall. Medisineringen mot schizofreni fortsatte helt til 2005.

Først i 2007, nesten 13 år etter at han først ble innlagt, opphevet Bergen tingrett tvangsvedtaket. Retten slår i dommen fast at ingen av vilkårene for tvang var til stede på tidspunktet. 

Tok opp med legene at diagnosen føltes feil

BIVIRKNINGER: Vekten til Micah var oppe i 140 kilo. Her fra 2006. Foto: Privat
BIVIRKNINGER: Vekten til Micah var oppe i 140 kilo. Her fra 2006. Foto: Privat

I løpet av behandlingen varslet Micah gjentatte ganger at han følte seg feilbehandlet. Dette går også frem av journalen hans ved Sandviken sykehus. 

– Det var ikke noe å diskutere. Jeg hadde den diagnosen, uansett hva jeg sa. Selv om det var sykepleiere som var enig med meg. Jeg hadde diskutert det med dem. Jeg visste at jeg hadde rett, sier Micah.

– Ikke å bli hørt føltes som et alvorlig overgrep som gjorde meg svært fortvilet og syk, sier han.

Mener journalen fra Sveits ble glemt

Han retter kritikk til Sandviken sykehus, og mener blant annet at sykehuset har sett bort fra hans journal fra Sveits. I en skriftlig kommentar til NPE spør Micah hvorfor oversettelsen til den sveitsiske journalen er datert 2004.

Ifølge ham selv ble en av legene overrasket over at en journal fra Sveits i det hele tatt var tilgjengelig. Han hevder behandleren måtte lete etter journalen:

– Det ble funnet i en skuff i kjelleren til den første avdelingen hvor jeg var pasient. Det er kanskje nyttig å reflektere over årsaken til at min journal fra Sveits lå nedstøvet i en kjeller (det var ordet legen brukte etter at han endelig fant min sveitsiske journal).

Han mener journalen gikk i glemmeboken, og at dette var blant årsakene til at feildiagnosen ble stående så lenge.

Sykehuset: – Journalen ble ikke glemt

UT PÅ TUR: Micah på dagstur til Eidfjord mens hans fortsatt levde som kvinne, rundt 2005. Foto: Privat
UT PÅ TUR: Micah på dagstur til Eidfjord mens hans fortsatt levde som kvinne, rundt 2005. Foto: Privat

Overlege Rune Kroken ved Sandviken sykehus avviser at journalen ble glemt, selv om den ble oversatt til norsk først flere år senere.

Kroken sier at epikriser fra Sveits ble tilsendt tidlig. Epikriser er rapporter etter innleggelser. Opplysninger fra disse ble lagt inn i den norske journalen.

– I et journalnotat fra 1995, refereres det til innholdet i disse epikrisene. Dette har blitt liggende i den fortløpende journalen til pasienten, og har vært tilgjengelig hele behandlingsperioden, sier Kroken.

I journalen finner TV 2 referanser til sveitsiske epikriser, og det er notert at diagnosen fra sykehuset i Geneve var borderline personlighetsforstyrrelse.

– Hvorfor ble ikke journalen oversatt til norsk før i 2006?

– Flere her ved sykehuset forstår fransk, og diagnosene er oppgitt ved internasjonale benevnelser, sier Kroken. 

– Ikke tidlig nok utredning

Dette kommer overraskende på Micah, som ikke kjenner til at det var noen fransktalende ved sykehuset.

– Jeg har aldri snakket fransk med noen leger. Helt i begynnelsen i 1994 var det en hjelpepleier som snakket litt fransk. Men jeg snakket aldri fransk med en behandler. Man skal være flink i fransk for å forstå epikriser utover de internasjonale benevnelsene. Da holder det ikke med vanlig skolefransk, sier han.

SKRIVER BOK: Micah jobber med en bok om opplevelsene sine i psykiatrien. I boken skal han ha med flere av sine egne malerier. Her viser han frem et verk som handler om vold. Foto: Asle Bentzen/TV 2
SKRIVER BOK: Micah jobber med en bok om opplevelsene sine i psykiatrien. I boken skal han ha med flere av sine egne malerier. Her viser han frem et verk som handler om vold. Foto: Asle Bentzen/TV 2

Det var uansett først i 2005 det ble satt i gang en ny analyse av Micah. Han fikk påvist borderline personlighetsforstyrrelse, den samme diagnosen som han hadde i Sveits. 

– Det vi har fått kritikk for er nettopp at man ikke hadde dokumentert godt nok at man hadde brukt de diagnostiske verktøyene midt på 1990-tallet, sier overlege Rune Kroken.

– I samme avdeling brukte vedkommende lege dette i 2005 i den nye gjennomgangen av sykehistorien. Vi har brukt verktøyene til denne pasienten, men som nemnda påpeker, vi har ikke gjort det tidlig nok og ikke dokumentert det godt nok, sier han.

– Neste spørsmål: Hvem er jeg?

I journalnotatene for 2005-2006 går legene bort fra schizofreni-diagnosen, og Micah har sluttet med de tunge medisinene mot schizofreni.

Han var fortsatt mye syk, og konfliktene med personalet på behandlingsstedet var fortsatt hyppige. Men han kunne tenke klarere uten medisinene.  

– Jeg kom tilbake til meg selv da jeg slapp å ta de tunge medisinene. Jeg begynte å innse at menneskene rundt meg ikke kunne se hvem jeg er. Neste spørsmål var: «Hvem er jeg?» sier han.

– De tok meg for å være kvinne. Selvsagt. For dem var jeg jo det. Men jeg responderte hele tiden som en mann, i uttrykkene og i identiteten. Det oppsto mye konflikter. Jeg var interessert i kvinner, men samtidig bevisst på at jeg selv ble oppfattet som kvinne. Jeg ble veldig forvirret, sier Micah.

Ville leve som mann

Fortsatt levde han som kvinne, men i løpet av høsten 2008 gikk det opp for Micah at han oppfatter seg som mann. Men Micah var redd for å ta opp temaet med personalet på sykehuset.

– Min erfaring med å ta opp ting var dårlig. Det endte ofte med konflikt og at jeg ikke ble hørt, sier han.

MOTIV-LAKKERINGER: Micah jobbet som lakkerer i Høyanger. Foto: Geir Ivar L. Ramsli
MOTIV-LAKKERINGER: Micah jobbet som lakkerer i Høyanger. Foto: Geir Ivar L. Ramsli

Han begynte å legge en plan for hvordan han skulle legge frem sine tanker.

– Jeg sto foran et kjempestort dilemma: Det var enten å bli trodd og at de ville forstå meg, eller å bli møtt med medisiner og latterliggjørelse, sier Micah.

– Jeg var redd. Virkelig redd, sier han.

Valgte ut en hjelpepleier

Han hadde valgt seg ut en hjelpepleier som han ville legge frem saken for. Pleieren møtte Micah med forståelse og kunnskap. Dette ble starten på vendepunktet for Micah.

– Jeg ble lyttet til. Og jeg ble sett. Det var derfor jeg valgte å gå til ham. Han hadde venner som hadde vært i den situasjonen. Han hadde full peiling, og visste hvor man kunne søke hjelp. Jeg hadde jo aldri hørt om det. Det fantes ingen informasjon på sykehuset, sier Micah.

GID-klinikken (Gender Identity Disorder) på Rikshospitalet i Oslo vurderte i 2009 Micah som transseksuell. Han ville starte kjønnsbekreftende behandling, men først måtte han vise til stabil livssituasjon utenfor institusjon.

Senere ble samarbeidet med klinikken avbrutt, men han fortsatte hormonbehandling. I dag lever han som mann. Han sier han ikke har tatt medisiner mot psykiske lidelser siden 2009.

MC-LAKKERING: Etter utskrivelsen slo Micah seg opp innen motivlakkering på motorsykler, hos . Her er den første Harley Davidson-sykkelen han lakkerte, i 2009. Foto: Privat
MC-LAKKERING: Etter utskrivelsen slo Micah seg opp innen motivlakkering på motorsykler, hos . Her er den første Harley Davidson-sykkelen han lakkerte, i 2009. Foto: Privat

Vesentlig for forbedring

Veien tilbake gikk fort så snart han hadde funnet ut av kjønnsidentiteten. Psykologen som på denne tiden behandlet Micah, skriver i en rapport at erkjennelsen av kjønnsproblemstillingen var vesentlig for den raske bedringen:

– Micah blir i stand til å ta ansvar på for sitt liv på en helt annen måte enn han har maktet tidligere. Det synes som om ting faller på plass, det vil si at både han og omgivelsene får en god forklaring på mye av den dramatiske ustabile atferden hans liv har vært preget av.

For Micah selv dreier det seg om å kunne vise hvem han er.

– For meg handler det ikke om kjønn, men om å få vise hvem jeg er. Det dreier seg om å få vise mine mentale ressurser, sier han.

Micah på stand under Oslo Motor Show i 2011. Foto: Privat
Micah på stand under Oslo Motor Show i 2011. Foto: Privat

Etter utskrivelse jobbet han som lakkerer for en motorsykkelbygger. Her fikk han bruke sine malerevner mens han laget motvlakkeringer på Harley Davidson-motorsykler.

I leiligheten hjemme i Bergen jobber han som livsveileder og healer. I tillegg satser han på malerkunsten, og han skriver bok om sine erfaringer. Han har også vært foredragsholder, noe han vil gjøre mer av. 

– Etter at min far kjøpte denne leiligheten til meg, gikk det veldig fort. Jeg hadde et par nedturer, for det skal mye til etter så mange år i psykiatri, men etter det var det full rulle, sier Micah.

Sakkyndig: – Feilaktig medisinert

En psykiatrisk sakkyndig har gjort en vurdering av journalen til Micah, i anledning klagesaken til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

Den sakkyndige slår i sin rapport fast at Sandviken sykehus ikke har gjort en systematisk utredning for mulig schizofreni. Han påpeker at det ikke er dokumentert i journalen at Micah er utredet for schizofreni etter de gjeldende medisinske prinsipper.

– Schizofrenidiagnosen er etter alt å dømme feil, og pasienten har feilaktig fått medisiner mot psykoser, skriver den sakkyndige.

Sykehus fikk kritikk fra NPE

«Horribelt»: Micah om beltelegging

Dette fikk sykehuset kritikk for i vedtaket fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Overlege Rune Kroken ved Sandviken sykehus innrømmer at diagnosen ikke er dokumentert godt nok.

– Det er et faktum at klager fikk medhold i at vi dokumenterte for dårlig diagnostikken vår og at den var for usystematisk, i hvert fall slik den var dokumentert, sier Kroken.

– Jeg vil hevde at vi har forbedret oss på dette. Vi gjør diagnostikk via strukturerte skjema i større grad enn vi gjorde midt på 1990-tallet, og dokumentasjonen i de medisinske journalene er bedre, sier Kroken.

Erstatning for tapte inntekter

Micah fikk 130.000 i erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for feildiagnose og -behandling. Pengene har han brukt på utdannelse innen kinesologi og medisinsk grunnfag.

Micah mottar ikke penger fra den norske staten, bortsett fra en bostøtte fra Husbanken.   

Han fikk avslag på søknad om erstatning for varige skader etter feilmedisinering og feil diagnose. Han har anket denne avgjørelsen til tingretten.

Erstatningssaken har han anket til Bergen tingrett. Han vil kreve full erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, og mener han har varige skader etter feilbehandlingen.

Psykiatrisk sakkyndig påpeker at feilmedisineringen kan ha gjort at det tok lengre tid å få bevissthet rundt problemene med kjønnsidentitet. I sykejournalen sier Micah at viktige brikker i livet falt på plass etter at han fant ut av dette. 

Pasientskadeerstatningsnemnda konkluderte med at bivirkninger og skader etter feilbehandling var over så snart behandlingen ble avsluttet. Derfor fikk han avslag på krav om erstatning for varige skader etter feilbehandlingen og -diagnosen.

Men Micahs advokat viser i stevningen til Bergen tingrett til at han har sosial angst og psykiske traumer etter beltelegging og tvangsmedisinering. I tillegg kommer årene han har gått glipp av.

– Dette har fått store konsekvenser for mitt liv, sier Micah. 

Det er foreløpig ikke satt noen dato for rettssaken. 

STORT FORMAT: «The Last Supper» i Micahs versjon. Det 15 meter lange bildet er malt på en kontainervegg i klubbhuset til Høyangerbjørn MC-klubb. Foto: Geir Ivar L. Ramsli
STORT FORMAT: «The Last Supper» i Micahs versjon. Det 15 meter lange bildet er malt på en kontainervegg i klubbhuset til Høyangerbjørn MC-klubb. Foto: Geir Ivar L. Ramsli