Her blir Erna tavletestet i rettskriving

Erna Solberg er en av mange nordmenn med dysleksi. Først på ungdomsskolen mestret statsministeren norsk skriftlig.

– Er det slik? Eller sånn?

Erna Solberg prøver seg frem med krittet på tavlen i klasserommet til 6 D på Korsvoll skole i Oslo. Statsministeren har sporty tatt utfordringen om orddiktat.

Det blir ikke helt riktig.

Ordfører Fabian Stang (H) kommer hjelpende til:

– Det skrives med –t, retter Stang.

– Å, er det «tjern» du mener! Der ser du. Det er typisk slik jeg kan ta feil, forklarer Solberg.

Én av fem sliter

For bokstavene kan gå i krøll også for en statsminister. Én av fem elever i den norske skolen strever med å lese og skrive. Erna Solberg har hatt dysleksi siden hun var liten. Hun gikk på ungdomsskolen før hun var flytende i norsk skriftlig.

– Det tar lengre tid for meg å lære hvordan et ord staves. Jeg fikk mange røde streker i boken. Det er fortsatt slik at jeg skriver rare ord av og til. Jeg ser ikke at jeg staver feil. Bytter på bokstaver. Det er litt kjedelig, og veldig kjedelig når man skal lære et nytt språk, sier Erna Solberg.

Åpenhjertig statsminister

I dag besøkte statsministeren Korsvoll skole for å bidra til å fjerne stigmatisering av de som sliter med lesing og skriving.

Invitasjonen kom fra lærer Helen Rønningstad på sjette trinn.

– Jeg har disse fantastiske elevene som virkelig må slite for målene de har satt seg. Vi har kommet til sjette trinn, og det blir mer å lese og stoffet blir mer avansert. Jeg ønsket ikke å miste dem nå! Jeg leste at statsministeren var åpen om at hun slet med skriving, og tenkte at det hadde vært fint å få besøk av en som har nådd så langt, og fortelle elevene her at det nytter! At man bare må stå på, kanskje bruke litt ekstra tid. Så er det ingenting i veien for at man kan nå sine drømmer, sier Helen Rønningstad.

Og elevene fikk besøk av en svært åpenhjertig statsminister.

– Da jeg var tre år fulgte jeg etter min fire år eldre søster og forsøkte å komme meg med i klasserommet. Jeg syntes det var veldig gøy med skole, men det var ikke alt som var like lett. Mange har problemer med å lese og skrive. Jeg har ikke problemer med å lese, men hadde problemer med å lære å skrive riktig. Det kalles visuelt betinget dysleksi. Det betyr at mitt hode fungerer litt annerledes, forklarer Solberg.

– Det er vanskelig, for du føler deg litt teit. Min mor mente jeg overkompenserte, for da jeg var dårlig til å skrive, snakket jeg desto mer. Så jeg ble politiker. Det er ofte slik at de som har problemer med å lese eller skrive både bokstaver og tall blir flinke på andre områder. Det er viktig å huske det man er flink til. Jeg har fått veldig god hukommelse, sier Erna Solberg.

– Noen blir småsure når jeg skriver feil

Først på videregående ble hun testet for dysleksi. Femmeren i engelsk muntlig stod ikke i samsvar med eneren i engelsk skriftlig.

– Ble du sliten av å ha dysleksi? spurte en av elevene.

– Jeg ble ikke så sliten, men jeg ble litt oppgitt da jeg fikk så mange røde streker fra læreren. Og jeg hadde dårlig samvittighet. Fordi man alltid kan jobbe mer med leksene. Men jeg brukte også tid på speideren og i korps. Jeg kunne jo egentlig sittet enda en time med leksene, men for meg var det viktig å ta pauser, lufte hodet, og se skolearbeidet med friske øyne etterpå, sier Solberg.

– Hvilke problemer skaper det for deg i dag?

– Stort sett ingen. Noen blir småsure når jeg skriver feil på sosiale medier. Jeg skriver jo meldingene mine selv. Og når jeg twitrer, husker retteprogrammet hva jeg har skrevet før. Så hvis man har skrevet feil en gang, må man passe på. Innimellom skriver jeg feil. Det er alltid noen som påpeker det. Da svarer jeg at statsministeren har dysleksi. En gang skrev en lærer meg at «du som mener norsk skole må bli bedre, skriver ikke godt nok selv". Jeg svarte at jeg håper at han ikke sier det samme til elevene sine.

– Betyr ikke at man er dum

Statsministeren var opptatt av å fortelle skolebarna at de selv ikke måtte legge begrensinger på seg selv dersom bokstavene og tallene flyter over i hverandre:

– Det å ha dysleksi betyr ikke at man er dum. Det er veldig mange intelligente mennesker som har dysleksi. Albert Einstein hadde dysleksi! Jeg tror man kan nå hvor man vil. Man må finne dine strategier for å mestre de utfordringene man har.

24. november inviterer hun til et toppmøte i Oslo om lese- og skriveproblemer. Her kommer blant annet forskere, politikere, næringsliv, foreldre og lærere. Lærer Helen Rønningstad fra Korsvoll skole er invitert.

– Det gjelder å sørge for at vi får bedre kompetanse inn i skolen på å knekke lesekoden tidligere. Vi har mye mer å gjøre. Både for de voksne som sliter med lese- og skriveproblemer fortsatt, og de barna som er i skolen. Jeg opplever at det er stor forskjell på hvor flinke kommunene og skolene er på å adressere utfordringene og hvor gode de er på å hjelpe elevene videre. Derfor har vi invitert til et stort toppmøte 24. november som skal diskutere hvordan vi skal styrke innsats mot lese- og skriveutfordringer både i skolen og voksenlivet.