DAGLIGDAGS ETTERRETNING: Tidligere ubåtsjef, kommandørkaptein Jacob Børresen, mener undervannsaktiviteten dreier seg om etterretning, og at det ikke nødvendigvis er russere. Foto: Forsvaret
DAGLIGDAGS ETTERRETNING: Tidligere ubåtsjef, kommandørkaptein Jacob Børresen, mener undervannsaktiviteten dreier seg om etterretning, og at det ikke nødvendigvis er russere. Foto: Forsvaret

Tidligere ubåtsjef: – Regner med at dette også skjer i norske farvann

Den pensjonerte ubåtsjefen Jacob Børresen mener aktiviteten i Stockholms skjærgård er dagligdags etterretning.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Børresen sier aktiviteten i sjøen like utenfor Stockholm først og fremst er pinlig for svenske myndigheter.

– Her er vi inne i hjertet av det som gjelder svensk integritet. Statens oppgave er å ivareta denne. Hvis det viser seg at fremmede makter kan valse rett inn, undergraver det deres integritet, sier Børresen til TV 2.

Følg ubåtjakten i vårt direktesenter

Ikke frykt for Russland

– Det dreier seg ikke om frykt for at Russland, hvis de har noe med dette å gjøre, går løs på Sverige. Men i en eventuell krig vil russerne vil være avhengig av kontroll i Østersjøen. Den oversikten må de skaffe seg i fredstid, ved å overvåke og skaffe seg oversikt over våpen og forsvarsanlegg, sier han.

– Det er en hverdagslig, banal etterretningsvirksomhet. Det er slikt stormakter gjør hele tiden. De veier kostnad opp mot gevinst, men selvsagt er det kjedelig og pinlig å bli tatt med buksene nede, påpeker han.

Kan være vestlig ubåt

Den tidligere ubåtkapteinen sier det ikke bare er Russland som kan stå bak undervannsaktiviteten i Sverige de siste dagene.

– Det kan like gjerne være en vestlig ubåt. Rent prinsipielt er det ingenting i veien for at det er en amerikansk ubåt, sier Børresen.

Han mener etterretning eller ilandsetting av agenter som er der for å hente informasjon, er de mest sannsynlige motivasjonene dersom det er en fremmed ubåt i svensk skjærgård. 

Også i Norge

Børresen tror lignende aksjoner skjer også i Norge. 

– Ja, jeg regner med at det skjer. Russland er på fote igjen militært etter de første 10-15 årene etter unionsoppløsning. Jeg regner uten videre med at det Sovjet drev med under den kalde krigen er i gang igjen, sier han.

Endringer langs norskekysten ligger til rette for en enklere jobb for fremmede land som driver etterretning. 

– Det som har endret seg er nedbemanning av fyrstasjoner og forsvarsstasjoner. Antall øyne som observerer er redusert. Da blir det bedre forhold for andre nasjoner som vil overvåke, sier han.

Ikke som Ukraina

Han mener Sverige ikke trenger å frykte en situasjon som i Ukraina.

– Krim var en russisk koloni i årevis, og det er en stor militærbase der. Russland hadde historiske motiver for å ta Krim. I Sverige er slike motivasjoner fullstendig fraværende, sier Børresen. 

– Da er nok frykten i de baltiske landene større, men selv her er de historiske båndene mer knyttet til Sverige og Finland enn Russland, sier han.

Kan ha etterretningsformål

En annen tidligere ubåtsjef, kontreadmiral Jan Jæger, sier til TV 2 at det kan være flere grunner til at en miniubåt befinner seg i svensk farvann. Etterretningsformål er et av dem:

– En potensiell angriper vil alltid være interessert i hva som skjuler seg i vannet i området der de skal trenge inn. Under vannet er det viktig å avklare om det ligger lyttesystemer, om farvannet er minelagt, eller det kan være grunn til å undersøke om det er noen endringer i utstyr som har ligget tidligere. Man kan legge ut lyttesystemer selv og hente dem opp igjen, sier Jæger til TV 2.

Han fnyser nærmest av Russlands påstander om at ubåten kan være nederlandsk.

Forsker: – Kan ligge lenge

Ståle Ulriksen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) og Sjøkrigsskolen, sier en ubåt kan ligge lenge på sjøbunnen uten å bli oppdaget.

– En konvensjonell ubåt kan ligge lenge nede på bunnen. En mindre ubåt, som brukes til å frakte inn fremmede styrker, kan ikke holde seg nede like lenge, sier Ulriksen i et intervju med TV 2 Nyhetskanalen.

– Det er vanskelig å drive ubåtjakt i den svenske skjærgården. Hvis den har luft nok kan den ligge lenge, sier han.

Dilemma

Ulriksen sier Sverige får et dilemma dersom de faktisk finner en fremmed ubåt. 

– En torpedo er beste våpen, men da dreper de også mannskapet. Mindre granater kan presse opp en konvensjonell miniubåt, men er det et nedsenkbart spesialfartøy, kan et slikt anslag få båten til å kollapse, sier han.

Kaldere klima

Nupi-forskeren påpeker at aksjonen rundt det mulige ubåtbesøket kommer i kombinasjon med flere utenrikspolitiske hendelser.

– Dette kommer i tillegg til økt luftaktivitet ved Sverige, som kom som et sjokk på svenskene. Den kommer etter krisen i Ukraina. Det er et symptom på at en går mot et mye kaldere klima i internasjonal politikk, sier Ståle Ulriksen.