Her er seks herlige biler til høstpris
Kjøpers marked på biler med entusiast-faktor.
Det er rart med høsten – ikke bare selve naturen, men også folks sinnsstemning er ganske grå-gul og avblomstret for sesongen. Det er ikke tiden for å gjøre så veldig mye for moro skyld.
Ikke å kjøpe bil, heller. Mange gjør selvsagt det likevel, men da er det fornuftige kjøpsargumenter som presser seg frem. Korte skjørt, lange varme netter og flammende følelser påvirker ingen i valget av bil.
Nettopp derfor kan du glede deg over et ganske kjølig og rolig marked for slike biler dersom du nå likevel klarer å huske at om drøyt fem måneder er det april måned igjen. Ikke bare for rene utstillingsbiler, men for de aller fleste biler med litt tilsnitt av «moro» – og ikke bare bestselger-egenskaper.
Her er noen eksempler – hiv deg rundt og sjekk nettet hvis du liker å tenke langsiktig:
2002 BMW 318 Ci M-Sport, kr. 75.535,-
BMW 3-serie cabriolet har lenge vært en populær bil i Norge, selv om temperaturen rundt dem ikke er like høy nå som de var på 1990-tallet. Da var den på den annen side så ekstremt høy at bilene ble litt uglesett, da de gjerne - og ikke helt ufortjent - ble forbundet med et gjengmiljø i Oslo.
I dag kan man kjøre 3-serie cab uten å bli satt i noen form for bås, og det går et veldig klart skille mellom de hardt pimpede og nedkjørte 1990-tallsbilene og de nyere utgavene.
Det preger også prisen, og dermed er det ikke før nylig at bilene fra E46-generasjonen har falt under 100.000 kroner i pris. Da er det gjerne snakk om utgaver med lite utstyr og høy kilometerstand.
Denne har heller ikke enormt med utstyr, men kjørelengden er pen. Mange vil også sette pris på den avtagbare hardtopen, som gjør vintersesongen langt mer hyggelig, og som kostet mye ekstra da bilen var ny.
Les også: Z1 - den kule BMW-caben som ble en skikkelig skivebom
1977 Pontiac Firebird Trans Am, kr. 115.000,-
De aller fleste som har sett filmklassikerne om «Smokey and the Bandit» har en eller annen gang hatt lyst på en ravnsort Trans Am. Og det viser seg å gjelde uansett om man er amcar-entusiast eller ikke.
Det har ført til at prisene på disse bilene er ganske stramme, og kanskje også medvirket til at mange av dem er kjørt hardt. Her er imidlertid en som ikke er så galt priset, og ser forholdsvis hel ut.
Bilen er fotografert med regndråper på, og det gjør det vanskelig å se hvor fin den eventuelt er. Men det er uansett en «riktig» årsmodell med den delte, åpne grillen, den skal være bra teknisk, og den vanlige rusten i gulvet er tatt. Hvis lakken også viser seg å være grei, er ikke dette så galt.
Vanlig rødt Pontiac-emblem og sølvfarget dashboard tyder på at dette er en standard-utgave i sort lakk, og ikke en av de 1.861 gjeve «special edition»-utgavene med optionkode Y81. Men den er knalltøff likevel, selv om du må ta høyde for å kjøpe et dekalsett med panserørn og gullfargede pyntestriper for å få «Bandit-følelsen».
Les også: Nå kan du kjøpe en helt nybygget, modernisert "Bandit-Trans Am"!
1986 Toyota Celica Supra 2,8 i, kr. 65.000,-
Toyotas mest fasjonable sportscoupe fra 1980-tallet har vi vært inne på tidligere her på Broom. Dette var dyre greier, og salget i Norge ble dermed så som så. Og ikke var de evigvarende heller, slik at utvalget i dag er begrenset.
Og de gangene vi har funnet noen til salgs, har det gjerne vært litt å ta tak i – for å si det mildt. Her virker vi imidlertid å ha snublet over en bil der det meste er under kontroll.
Kanskje er det da ikke helt overraskende at dette er en importert bil. Den kommer fra Sverige, der den etter alt å dømme har hatt hengivne eiere. Til og med oljelekkasjer er utbedret, og de to flekkene som skal finnes på det maskinpolerte karosseriet skal det også foreligge pristilbud på utbedring av – også det på merkeverksted.
Disse blir det virkelig ikke flere av, og denne prisen må være et kupp sammenlignet med en tilsvarende bil som trenger en god del pleie – og kanskje ny lakk. Merk at de originale felgene følge med, og de må på for at bilen skal se korrekt ut.
Les også: Snart kan Supra gjøre comeback
1970 Mercedes-Benz 300 SEL 6,3, kr. 125.000,-
Sonderklasse-Mercedes var på 1960- og 1970-tallet nærmest standardbilen blant de velbeslåtte i store deler av Europa. Så også i Norge, selv om en 280 S med forgasser og manuelt gir i de fleste tilfeller var det dyreste nordmenn kunne strekke seg til i W108-karosseriet – som het W109 hvis det mot formodning satt en V8 under panseret.
Lange SEL-utgaver var sjeldent. Og noe mer enn en sekssylindret motor nærmest utenkelig. Bilen i denne annonsen, med den avgjørende ekstrabetegnelsen «6,3», er det mange som den dag i dag ikke visste om at eksisterte.
Men ingen som har kjørt en slik bil er likegyldig til det lille tallet. Det avslører nemlig at bilen er en av de 6.526 bilene som ble produsert mellom 1969 og 1972, der ingeniørene hos den ellers så konservative produsenten klemte ned 6,3 liters V8-motoren fra luksuslimoen Mercedes 600 for å være litt "gærne".
Selgeren advarer om at dette er en bil som trenger jobb for å bli strøken, og hinter helt korrekt om at strøkne eksemplarer koster MYE mer. Om du tør og bør? Det avhenger av budsjettet ditt, og hva som skal gjøres. Er det snakk om jobb du kan gjøre selv er dette en sjelden sjanse. Må du kjøpe mye deler og sette bort jobben blir dette raskt DYRT.
Les også: I etterfølgeren, W116, het verstingen 450 SEL 6,9...
1969 Lincoln Continental Mark III, kr. 39.500,-
Mange som liker amerikanere, gjør det på grunn av deres høye utstyrsnivå og den helt unike komforten i de mest luksuriøse bilene. Her er en eksponent for det aller ypperste i så måte.
Lincoln er av en eller annen grunn skikkelig tungsolgt i Norge. Samtidig er det mange biler på markedet. Slike biler ble tatt godt hånd om av ressurssterke eiere i USA, dermed kan svært mange fine biler kjøpes billig der borte. Og det er gjerne ikke de fineste som har kommet hit - men denne skal ha mye nytt, og er EU-godkjent.
Også her i landet tiltaler Lincoln først og fremst en voksen kjøpergruppe. De vil sjelden skru, noe som har gjort at mange skal selge prosjekter av denne typen sitter med skjegget fullt av postkasser. Og situasjonen motsatt for deg som vil ha klassisk, linjelekker luksusbil, og gjerne tar litt jobb selv.
Interiøret ser fint ut. Våger vi stole på at rust og teknisk tilstand også står i stil med at bilen er EU-godkjent, så kan du her ha et fullt overkommelig langtidsprosjekt for en snill sum penger, slik at du kan kjøre i helgene og skru på hverdagene helt til du er fornøyd.
Les også: Frister det med Lincoln Mark III, IV eller V? Sjekk ut vår kjøpeguide først:
1991 Honda NSX, kr. 280.000,-
«En japansk Ferrari» ble den kalt da den kom. «Japansk» var den gang i enda sterkere grad enn nå forbundet med nøkternt, beregnet og fritt for overraskelser, altså stikk i strid med det man forventet av en fyrrig italiener, dermed var ikke engasjementet rundt bilen så enormt til å begynne med.
Men japanerne holdt på sitt, og i ettertid har NSX fått den oppmerksomhet den fortjener. Nå ser vi at det faktisk er ganske mye temperament i linjene på den, også. Men på norske veier ser man fortsatt faktisk oftere en Ferrari enn en slik japansk fornufts-versting.
Det kan ha med pris å gjøre, for disse har kostet mye penger i utlandet hele tiden. Og kjøperne har nok i stor grad heller valgt italiensk temperament foran japansk «laboratorie-følelse». Det har syntes litt bedre i trafikkbildet også.
Denne tror vi vil synes godt over alt, men lakken krever selvsagt at du liker den slags selv. Og når vi sperrer opp øynene over å finne en NSX under 300.000 kroner må vi samtidig også huske at dette er en typisk bil som ble en god del rimeligere å nyregistrere etter forrige omlegging av bruksfradraget. Ergo kan det lønne seg å regne på en bil i Tyskland eller Sverige, dersom denne ikke falt helt i smak likevel.
Les også: En helt ny NSX er på gang - og entusiastene har noe å glede seg til