Siden den kalde krigen, har antall soldater i den norske hæren blitt kraftig redusert.

I dag er det én brigade på 5000 soldater som utgjør Norges hær. Det er historisk lavt.

Til sammenlikning hadde Hæren 13 brigader med totalt 165 000 soldater under sin kommando i 1990.

Marginal evne til å løse oppgaver 

– Vi har en av de minste hærene i Europa, om ikke den minste, erkjenner brigadesjef Eldar Berli.

Han mener det påvirker Hærens evne til å løse oppgavene de står ovenfor.

– Vi har en marginal evne til å løse de oppgavene som vi har, og det grunnes i en reaksjonssvne som er forholdsvis lang i dag, det grunnes i en størrelse, sier Berli til TV2.

Russland viser evne og vilje til maktbruk

Foto: FORSVARETS MEDIESENTER / Grafikk: CHRISTIAN SØNSTEBY, TV 2
Foto: FORSVARETS MEDIESENTER / Grafikk: CHRISTIAN SØNSTEBY, TV 2

Norges militære evne står dermed i skarp kontrast til den militære opprustningen som skjer i Russland.

– Et Russland som har vist en evne og vilje til å bruke militær makt, sa etterretningssjef Kjell Grandhagen på LOs nordområdeseminar nylig.

Nå er de første politiske ordrer er gitt. Igjen handler det om å sikre Norges suverenitet, territoriale integritet og politiske handlefrihet.

– Nå dreies veldig mye mot å etablere den evnen vi ser er nødvendig her hjemme, forteller Eldar Berli.

Forsvaret må tilpasses Russlands evne

Om ett år, skal forsvarssjefen legge fram en ny langtidsplan for Forsvaret. Den vil speile at man i Putins Russland er villig til å bruke militær makt for å nå politiske mål.

- Vi er nødt til å tilpasse vårt forsvar til den militære trussel som ligger i den russiske evne, ikke nødvendigvis i den russiske vilje, sier forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i et intervju med TV2.

I dag er ikke det norske forsvaret robust nok til å håndtere en slik militær trussel. Både folk og materiell mangler.

Ifølge forsvarssjefen er imidlertid den viktigste avskrekkende faktoren fortsatt til stede.

– Det er vårt medlemsskap i NATO, sier Bruun-Hansen.