Jakob ville blitt valgt vekk

Foreldrene ville valgt abort dersom de hadde visst hvilket alvorlig handikap Jakob skulle bli født med. I dag raser antallet barn født med Downs i Danmark nedover.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Faren til Jakob, danske Erling Andersen, har skrevet bok om at foreldrene ville valgt abort dersom de hadde visst hvilket alvorlig handikap sønnen skulle bli født med.

I dag raser antallet barn født med Downs i Danmark nedover. Danskene har innført tidlig ultralyd, noe som innebærer at det intet annet sted i verden fødes så få barn med Downs syndrom.

I Norge mener mange medisinere at vi bør innføre tidligere ultralyd enn vi har i dag ved 18. uke fordi man kan oppdage mange sykdommer og lidelser tidligere. Og dermed også være i stand til å sette inn behandling tidligere.

Downs kraftig ned

Indikasjonen på Downs syndrom er blant annet en nakkefold, som vises tydeligst tidlig i svangerskapet. Og nettopp fordi danske gravide sjekkes tidlig har det ført til at antallet barn med Downs i Danmark stuper radikalt. Fra vel 60 i året ned til kun 21 fødte i fjor. Tilbudet om tidlig fosterdiagnostikk tilalle gravide har gjort noe med Danmark. De fleste kvinner takker ja til tilbudet om fosterdiagnostikk, og de fleste velger å abortere når de får vite at de bærer et foster med Downs.

Ville valgt vekk

De fleste velger å abortere når de får vite at de bærer et foster med Downs. (Foto: TV 2)
De fleste velger å abortere når de får vite at de bærer et foster med Downs. (Foto: TV 2)

Skattedirektøren i København, Erling Andersen, har skrevet to bøker om sønnen Jakob som har Downs. Jakob har nettopp fylt 21 år, og er kjøkkenassistent i en vernet bedrift.

– Når vi nå vet det vi vet om Jakobs liv ville vi valgt ham vekk om vi hadde fått valgt den gangen for 21 år siden, sier Andersen. Foreldrene har en stor bekymring hengende over seg, at de skal dø før Jakob, og hvem skal ta seg av ham da?

– Vi vet jo at han vil være i et bokollektiv for resten av livet, men vi kan så godt som aldri slippe vår sønn av syne. Hele tiden skal vi være der som bakkemannmannskap. Og han vil alltid være avhengig av andre mennesker. Vi elsker ham like høyt som vi elsker hans søster, men vi kan aldri stole på at livet hans går bra uten oss i bakgrunnen.

Andersen og hans kone har gjort seg opp den mening at når nå teknologien finnes bør foreldrene være de som velger. Velger man å beholde barnet, så skal samfunnet stille opp med de ressurser som kreves. Men Andersen vil altså ikke legge skjul på hvor ressurskrevende det er å ta vare på et menneske med Downs.

Redd for retorikken

Et annet sted i samme land sitter nestlederen i Foreningen Downs syndrom og uttrykker frykt over den utviklingen som har skutt fart i Danmark de siste åra.

Foto: TV 2
Foto: TV 2

– Det hender noen spør meg når de skjønner at jeg er mor til et barn med Downs; «Jamen, fikk du ikke tilbud om undersøkelse?» Jeg blir skremt når dette er den første tanken som slår ned hos mine medmennesker, sier Grete Fält-Hansen.

For sju år siden fødte hun Karl Emil, det var før danske myndigheter innførte tidlig fosterdiagnostikk. I dag sier hun det slik at Downs ikke er en feil i hennes øyne - bare ett livsvilkår. Som i noen grad bestemmer livsveien videre for henne og familien på seks. Hennes sønn Karl Emil lever et godt liv, der han nå går i barnehage med et spesialtilbud for dem med særskilte behov.

– Slik retorikken er blitt i Danmark virker det som kvinner ikke har noe valg. Et fritt valg innebærer å kunne la være å abortere, men tilbudet om fosterdiagnostikk virker mer som en tvangstrøye, sier Fält-Hansen.

Hvor går Norge?

Snart kommer et utvalg med en tilråding overfor norske myndigheter. Arbeiderpartiets landsmøte har alt vedtatt tidlig ultralyd. En del leger har uttalt seg positivt om mulighetene som tidlig ultralyd gir samfunnet. Noen politikere engster seg for konsekvensene av det samme tilbudet. At Downsbarna vil bli fjernet er en av grunnene.

At diskusjonen er ømtålig viser Lørdagsmagasinets forsøk på å få en professor ved danske Rigshospitalet i tale. Hun har tidligere blitt intervjuet av en norsk avis. Etter dette har hun mottatt atskillige hatefulle e-poster, der hun beskyldes for å være nazist, rasist og umenneskelig.

– Jeg tør ikke risikere dette en gang til, sier overlegen og trekker seg fra den opprinnelige intervjuavtalen.