PSYKOLOG OG PREST: Knut Hermstad jobber ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: Privat
PSYKOLOG OG PREST: Knut Hermstad jobber ved St. Olavs hospital i Trondheim. Foto: Privat

– Mange overgripere opplever det som en lettelse å bli tatt

De fungerer ofte normalt og ønsker å fremstå som vellykkede, før alt rakner.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lørdag ble en familiefar pågrepet, siktet for fire overgrep på Østlandet.

Det første av disse overgrepene skjedde i 2008, det siste i mai i år. Mannen har erkjent forholdene, og er varetektsfengslet med brev- og besøksforbud, samt medieforbud.

Mannens kone sier han virket som verdens snilleste mann, og at det viser hvordan overgripere klarer å fremstå som helt normale mennesker. Onsdag møtte kona mannen.

– Da spurte han etter ungene og knakk helt sammen, har kvinnen uttalt i et tidligere intervju med TV 2.

Fremstår som normale

Psykolog og prest ved St. Olavs hospital, Knut Hermstad, forklarer at overgripere ofte fremstår som velfungerende og tilsynelatende normale personer.

– I denne saken er det snakk om mange overgrep mot personer utenfor familien, utelukkende mot kvinner som er yngre. Da tenker man seg at gjerningspersonen kan ha personlighetsproblemer, og antagelig selv har vært utsatt for alvorlige belastninger tidligere i livet, sier Hermstad til TV 2.

Problemer med intimitet

På generelt grunnlag sier han at overgripere som ellers fremstår som normale mennesker, ofte bærer på en ballast.

– Det er et knippe problemer som til sammen har bidratt til atferden vi ser. Disse problemene har av ulike grunner blitt knyttet sammen med seksualiteten, sier han.

Ifølge psykologen har slike personer ofte problemer med intimitet, og har vanskelig for å fungere i likeverdige seksuelle forhold.

– Så vender de sin oppmerksomhet mot partnere som er for unge og for svake til å stille selvstendige krav, sier Hermstad.

Føler seg overlegen

Han sier er lettere for denne typen overgripere med seksuelle forhold med personer som er for unge eller svake til å kunne stritte imot. Da føler overgriperen seg overlegen.

– Overgrepene skjer gjerne først i liten skala. De finner ut at det går bra, og blir ikke tatt. Så eskalerer det, sier han.

Overgripere kan være flinke til å skjule sine mørke sider, slik at de fremstår som normalt fungerende mennesker. 

– Følelse av underlegenhet og tilkortkommenhet er ofte skambelagte. Derfor bruker de mye krefter på å vise seg som velfungerende og normale. Ofte lykkes de med å fremstå slik. For de aller nærmeste, som ektefeller og venner, kan det være vanskelig å skjønne hvilke problemer de sliter med, sier Hermstad.

Dårlig samvittighet

Psykologer ser ofte at problemene tårner seg opp, helt til fasaden raser sammen. 

– Vi ser mange eksempler på at det raser sammen. De bruker mye krefter på å skjule sin nattside, sier han.

Familiefaren som ble pågrepet lørdag, erkjenner straffskyld. Han erkjente også befatning med en sak fra 2004, som på grunn av foreldelse ikke er med i siktelsen.

Hermstad forteller at mange har dårlig samvittighet for sine handlinger. Men de melder seg aldri selv.

– De tør heller ikke ta kontakt med hjelpeapparatet. I stedet fortsetter de med overgrepene, og slik er de inne i ond sirkel der stadig flere mennesker blir skadet. Mange sier det oppleves som en lettelse når de blir tatt, han.

– Men så er det en historie etterpå, når rettssaken og soningen begynner. Da kommer det nye belastninger, i form av kritikk, fordømmelse og opplevelse av å være et mislykket eller verdiløst menneske.

Ingen trøst for ofrene

Men Hermstad sier kvalene og belastningen for overgriperne ikke er til trøst for overgrepsofrene. 

– Handlingene overskygger tanker om gjerningspersonen. De er likegyldige til hvilken situasjon gjerningspersonen har vært i. Jeg synes ikke vi skal la ofrene ha omsorg for gjerningspersonen. De må få være sinte på overgriperen. Noe annet ville være destruktivt, sier Knut Hermstad.

Vanskelig å generalisere

Rettspsykolog og forsker Pål Grøndahl sier at det på generelt grunnlag er svært vanskelig å si noe om hva som kjennetegner en typisk overgriper.

VIL IKKE GENERALISERE: Rettspsykolog Pål Grøndahl sier det er meget stor variasjon blant overgripere. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
VIL IKKE GENERALISERE: Rettspsykolog Pål Grøndahl sier det er meget stor variasjon blant overgripere. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix

– Man ser enkeltsaker og begynner å trekke slutninger, men grunnlaget vil være spinkelt. Men å splitte seg i to som Dr. Jekyll og Mr. Hyde tror jeg neppe er vanlig, sier Grøndahl.

Samtidig peker han på at skjulte overgrep over tid gjerne kan være begått av ressurssterke mennesker, og de kan være flinke til å skjule sine mørkere sider.

Grøndahl sier personer som begår overgrep mot barn, ofte har en skjevutviklet seksualitet. De søker senere i livet til personer som de vet de kan kontrollere og som ikke kan skade dem selv.

– Samtidig er det meget stor variasjon blant for eksempel pedofile. Noen sitter hjemme og er livredde for å forgripe seg og lurer på hvor de kan få hjelp. Andre går på nett, og noen krysser de fleste grenser. Noen få er grovt dyssosiale og eier verken anger eller medfølelse overfor sine ofre. De grove tilfellene har ofte en tilleggsproblematikk utover den seksuelle skjevutviklingen, sier Grøndahl.

De fleste overgrep skjer hjemme

I det store bildet er det imidlertid et faktum at de fleste overgrepene skjer innen familien, ifølge rettspsykologen. Det farligste stedet å være når det gjelder vold og seksuelle overgrep er innenfor hjemmets fire vegger.

 – Heldigvis har man begynt å snakke om dette. Tidligere ble det fortiet, for det var forbundet med skam. Der har det skjedd noe, sier Grøndahl.