Giuseppe Sannino var Watfords første manager denne sesongen. Nå er klubben allerede på sin fjerde. FOTO: NTB SCANPIX
Giuseppe Sannino var Watfords første manager denne sesongen. Nå er klubben allerede på sin fjerde. FOTO: NTB SCANPIX

Fire managere på 37 dager

Watfords italienske eiere begynner å likne på QPRs "Four year plan". Men forskjellene er store. Les hvorfor.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Før landslagspausen ansatte Watford sin fjerde manager for sesongen – 37 dager etter seieren i ligaåpningen mot Bolton. Minnene går raskt til QPRs «Four year plan» og Flavio Briatore. Er Gino Pozzo samme ulla?

Utenfra kan det unektelig se slik ut.

Watford startet sesongen med Giuseppe Sannino. Han måtte trekke seg da han aldri klarte å komme overens med hele spillergruppa. Oscar Garcia tok over, men ble syk, og måtte trekke seg.

Billy McKinlay fikk åtte dager si sjefsstolen. På den tiden ledet han Watford til en seier og en uavgjort. Så var det bare å pakke sakene og stille seg i kø på arbeidskontoret.

Nå er det Slavisa Jokanovic.

Og Watford-supporterne har begynt å murre.

For frem til nå har klubben har veldig godt av Gino Pozzo og Pozzo-familiens eierskap. De eier og driver og Udinese i Italia og Granada i Spania. De driver seriøst og langsiktig. Udinese revolusjonerte på mange måter fotballspeiding da Pozzo-familien overtok.
De har etablert Granada i La Liga. De hadde ikke vært oppe siden nedrykket i 1976 da de rykket opp igjen etter 2011/12-sesongen.

Watford lå med nærmest brukket rygg da italienerne gikk inn i klubben. De har stabilisert økonomien. De har hentet en rekke meget gode spillere, der de blant annet har utnyttet eget eierskap i de to andre klubbene, og de har ikke minst bygget en ny langside på Vicarage Rd.

East Stand sto som en halvveis ruin langs den ene langsiden da jeg var på arenaen for et drøyt år siden. Nå står en helt ny East Stand nesten ferdig. Det er prov på en langsiktig forpliktelse fra Pozzo-familien.

Derfor er det heller ikke mer en murring blant Watford-supporterne. De fleste har nemlig fremdeles tro på det eierne driver med.

Med god grunn. Jeg føler meg overbevist om at de ikke kommer til å gi seg. Og jeg føler meg like overbevist om at Watford kommer til å bli et Premier League-lag i overskuelig fremtid.

Men det er ikke uproblematisk. For de har den «italienske holdningen» til sparking av managere, eller hovedtrenere som er den korrekte betegnelsen i klubben.

Det som har skjedd med klubben denne sesongen er riktignok delvis uforskyldt. De kunne ikke forutse at Oscar Garcia skulle bli syk.

Men når de kvitter seg med Billy McKinlay etter åtte dager, skaper de problemer.

Se på denne parodien fra Four Four Two (Back of the Net).

Det er slik man blir gjort til latter blant andre supportere, og i resten av fotballverden. Og ingen supportere liker å bli gjort til latter.

Det betyr også at Slavisa Jokanovic må lykkes. Det kan være gambling. Det kan være Gino Pozzo vet nøyaktig hva han gjør. Det vil den neste tiden vise.

For skulle man bli utålmodig litt for raskt nå, blir veien til å mislykkes, og kanskje miste supporternes tillit, kortere.

Klubben er riktignok i en veldig god posisjon. Til tross for fire managere på 37 dager, ligger man på tredjeplass i Championship, á poeng med ligaleder Norwich.

Så gjenstår det å se om Gino Pozzos sparking av managere ender som Flavio Briatores «Four year plan». Med opprykk.