SLAKTES: President Michel Platini og resten av UEFA har langt på vei vannet ut og ødelagt sitt eget produkt, mener Kasper Wikestad (innfelt). Fotomontasje: NTB scanpix
SLAKTES: President Michel Platini og resten av UEFA har langt på vei vannet ut og ødelagt sitt eget produkt, mener Kasper Wikestad (innfelt). Fotomontasje: NTB scanpix

Wikestad i strupen på UEFA:
«Raner oss for dramatikken»

«Landslagspausene har gått fra å være et kanskje kjedelig, men også interessant og artig, avbrekk - til å bli nesten meningsløst», skriver Kasper Wikestad.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

VM er noe av det største, og kvalifiseringen til mesterskapet er ofte både dramatisk, spennende og morsomt.

Slik var det med EM-kvalifiseringen også. Til UEFA ødela det. Fullstendig.

For hva er egentlig poenget?

Tyskland tapte mot Polen. Men Tyskland kommer til EM. I England gratulerte pressen landslaget med EM-plass etter seier borte mot Sveits. I kvalifiseringens første kamp.

Nederland tapte mot Tsjekkia, Spania gikk på en smell mot Slovakia mens Portugal tapte mot Albania. Alle sammen resultater som er morsomme, som spriter opp og som kunne gjort kvalifiseringen interessant.

Men gjør de det? Har resultatene noe som helst påvirkning på de store fotballnasjonene? Går man og skjelver frem til neste landskamp og tenker at man må vinne den?

Nei.

Alle disse nasjonene, som selvsagt har kjent på ydmykelsen i disse tapene, kommer til EM. Ikke noe stress.

I EM i Frankrike spiller både Tyskland, Nederland, Spania og Portugal.

Det 15. europamesterskapet i fotball skal nemlig ha med 24 lag. Både gruppevinner og gruppetoer blir kvalifisert. Og gruppetreerne skal spille play-off.

Det ironiske er at spenningsmomentet i kvalifiseringen nå er forbeholdt nasjoner som Norge. Hos oss kan det koke litt etter en seier over den bittelille øystaten Malta. Vi kan leve i håp, men kanskje ikke helt tro. Vi kan kjenne på dramaet over en EM-kvalifiseringskamp.

Som de kan det i Albania, Slovakia, Bulgaria og en del av de nasjonene.

Men om vi ser litt utover våre egne norske briller, skal et europamesterskap i fotball først og fremst handle om slike nasjoner?

For meg sier svaret seg nærmest selv.

Og kan noen fortelle meg hva nasjoner som Gibraltar gjør i denne kvalifiseringen?

Hva i alle dager kan være poenget med at en slik nasjon skal reise til Tyskland for å få juling? Jeg klarer ikke å se poenget med at klubber skal risikere skader på noen av sine beste spillere for en kamp der resultatet er gitt på forhånd. Jeg klarer heller ikke å se hvor det ligger utvikling for disse minste nasjonene og reise rundt å få så hatten passer.

For hva er fotball når spenningsmomentet er tatt bort?

Jeg så en kommentator i en engelsk riksavis skrive at de minste nasjonene burde ha en egen play-off, der kanskje ett av dem får være med i en kvalifisering. Et godt forslag. Men begrunnelsen for at de vil være med er selvsagt penger. €4 millioner fra UEFA sies det.

UEFA har vannet ut sitt eget produkt. 24 lag er altfor mange. Ved neste korsvei sprer de i tillegg mesterskapet ut over «halve Europa».

Snakk om å gjøre noe storartet og eksklusivt til en ren transportetappe nærmest blottet for spenning.

Og dette kommer fra en som i utgangspunktet elsker både EM og VM. Og som derfor er trist over utviklingen. At alle skal med, holder ikke i denne sammenheng.

Den engelske ligaen består av 92 lag. Men det betyr jo ikke at samtlige 92 skal få spille i Premier League. Ikke 50 heller.