EBOLA I NORGE: Dramatiske nyheter kan virke skremmende på barn. Voksne bør forklare barna hva som skjer, mener organisasjonen Barnevakten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
EBOLA I NORGE: Dramatiske nyheter kan virke skremmende på barn. Voksne bør forklare barna hva som skjer, mener organisasjonen Barnevakten. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Slik snakker du med barna om ebola-krisen

Dramatiske nyheter kan virke skremmende på barn, og foreldre anbefales å se nyheter sammen med barna.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dramatiske bilder av helsearbeidere i beskyttelsesdrakter har dominert norske medier de siste dagene. Ebola-krisen rykket veldig nær da en norsk kvinne fikk konstatert ebola-smitte og ble hasteevakuert til Norge.

Ambulanseflyet som fraktet kvinnen fra Sierra Leone landet på Oslo lufthavn like etter klokken 12 tirsdag. En rekke medier rapporterte direkte mens en hel kortesje av ambulanser kjørte mot Oslo med politieskorte.

Helsearbeidere med gule beskyttelsesdrakter håndterte transportisolatoren som den smittede kvinnen lå i.

Sterke inntrykk

Helsemyndighetene forsikrer om at smittefaren i Norge er lik null. Likevel kan både voksne og barn bli skremt av den dødelige sykdommen som det ikke finnes noen effektiv behandling mot.

Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. De mener barn bør få innblikk i store hendelser som alle snakker om.

– Barn trenger tid til å bearbeide sterke inntrykk. Vær derfor ekstra på vakt ved store hendelser som barn hører om og ser i media, uttaler rådgiver Kjellaug Tonheim Tønnessen til TV 2.

Hun anbefaler at voksne eventuelt ser noen nyhetssendinger sammen med barna og forklarer dem det som skjer. Barn bør ikke sitte alene og se på nyheter.

– Bruk enkle ord, og spar barna for grusomme detaljer, er Tønnessens råd.

Se etter det positive

Videre bør de voksne være nøye med å fortelle hva nyheten betyr for barnets hverdag. Nyheter kan skape unødig frykt for en virkelighet som kanskje ikke eksisterer der barnet bor.

En annen mulighet er å forsøke å se positive ting, selv i tragiske hendelser.

– Midt i en katastrofe finnes det også gode nyheter som vi alle trenger, nemlig rapportene om giverglede, innsatsen til hjelpearbeidere, at man jobber hardt for å finne løsninger, men også hva vi som enkeltpersoner kan gjøre, påpeker Tønnesen.

Flere tilfeller utenfor Afrika

Tirsdag ble det kjent at en spansk sykepleier er smittet av ebola. Sykepleieren ble smittet i Madrid mens hun pleiet en ebola-syk misjonær.

Onsdag kom nyheten om at en ebola-smittet mann i Texas er død. Samtidig opplyste amerikanske myndigheter at de innfører strengere kontroll ved landets flyplasser for å hindre at smittede personer kommer inn i landet.

Det amerikanske departementet for innenrikssikkerhet har beordret agenter til å holde øye med passasjerer som kommer med fly fra Liberia, Guinea og Sierra Leone med tanke på mulig smitte.

Her er Barnevaktens generelle råd om barn og nyhetssendinger:

  • Barn skremmes av virkelighetsvold. Barn blir fortere redd av vold i nyheter enn vold i tegnefilmer. 
  • Forklar nyhetene. Store hendelser som alle snakker om bør også barn få et innblikk i. Se eventuelt noen nyhetssendinger sammen med barn, og forklar dem hva som skjer. Bruk enkle ord, og spar barna for grusomme detaljer.
  • Bruk god tid. Barn trenger tid til å bearbeide sterke inntrykk. Noen barn kan våkne opp og ha mareritt flere dager etter at de har sett ting på tv. Vær derfor ekstra på vakt ved store hendelser som barn hører om og ser på tv.
  • La barn forklare. Det er viktig at barna selv også setter ord på det de ser og hører. Hva oppfatter de, og hva tenker de om det som har skjedd? La dem gjerne tegne ting de har sett på nyhetene, eller skrive små brev eller dikt om det de ser og hører. På den måten får barna selv bearbeide sterke inntrykk.
  • Vær tydelig. Dersom barnet ditt har sett eller hørt om noe som uroer det, så si klart fra om hva du som voksen mener om det som har skjedd. 
  • Fortell om gode nyheter. Midt i en katastrofe finnes det også gode nyheter som vi alle trenger, nemlig rapportene om giverglede, all støtte som vises pårørende, innsatsen til hjelpemannskapene, pengene fra myndighetene, men også hva vi som enkeltpersoner kan gjøre.