HVA HAR SKJEDD MED VINTER-OL? Det kan bli svært lenge til vi ser OL fra kjente skivugger i Europa. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix
HVA HAR SKJEDD MED VINTER-OL? Det kan bli svært lenge til vi ser OL fra kjente skivugger i Europa. Foto: Jon Eeg / NTB scanpix

Vinter-LOL: Slik endte vi opp med Kina og Kasakhstan  

For de fleste sportsinteresserte er Vinter-OL i 2022 i Kina eller Kasakhstan et latterlig valg. Korrupsjons- og menneskerettighetseksperter er også svært betenkte.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Vinternasjonen Norge får ikke Olympiske leker i 2022. Det ble bestemt da Høyre samlet sine stortingsrepresentanter onsdag, som på forhånd var ventet å gi et positivt svar på statsgaranti og ferdigstille OL-søknaden.

Men IOC-forakt og en skyhøy prislapp veltet trolig stemmene i motsatt retning, og partiet ga tommel ned til OL i Oslo

Dermed gjenstår bare to alternativer til å bli OL-vertsby i 2022 - Almaty i Kasakhstan og Beijing i Kina. 

Gjennom søkeprosessen til vinter-OL i 2022 har vestlige land trukket seg én etter én.

– Kina og Kasakhstan holder ikke mål

Petter Gottschalk, BI-professor og professor ved institutt for kriminologi i New Haven i USA, mener vinterlekene i 2022 ikke vil ha den samme plausibiliteten, nå som Norge er ute av bildet.

– Skal IOC ha troverdighet må de stille krav til demokratiske rammebetingelser i arrangørlandet. IOC kan da konkludere med at verken Kasakhstan eller Kina er kvalifisert, fordi de to landene har begrenset demokrati og høy grad av korrupsjon.

Han syntes Norge bør holde seg unna Olympiske leker etter IOCs opptreden.

– Vestlige land bør uansett legge større vekt på VM og mindre vekt på OL i fremtiden, siden IOC ikke er en organisasjon som kan stilles til ansvar.

– Bare korrupsjonsland igjen

Tidligere var OL noe alle kjempet om å arrangere, men pengesekken som må fylles blir stadig større. Det byr på en rekke problemer.

– Det er problematisk at OL-arrangementet er blitt så stort og kostbart at det er vanskelig å få demokratisk oppslutning om å påta seg arrangementet. Faren er at det bare er land med svakere demokratiske mekanismer og høyere korrupsjonsnivå som kan påta seg omkostningene, sier Tor Dølvik, korrupsjonsekspert ved Transparency International Norge. 

Dyre dommer

Mange trodde ikke sine egne ører da det i 2008 ble kjent at OL i Beijing kostet 250 milliarder kroner. Inntil OL i Sotsji viftet med en faktura på 320 milliarder kroner - fem ganger dyrere enn i Vancouver fire år tidligere.

Norge hadde budsjettert med et billig-OL på 35 milliarder – bare ti prosent av prislappen på Sotsji-OL, og ville på den måten være med snu en kostnadsspiral for IOC.

SKEPTISK: Tor Dølvik mener Norge kunne bidratt til gjennomføre et korrupsjonsfritt OL.
SKEPTISK: Tor Dølvik mener Norge kunne bidratt til gjennomføre et korrupsjonsfritt OL.

– Det er mange som vil ha OL og fest, men innenfor fornuftige rammer. - Det er et tankekors at OL er blitt så ressurskrevende at det er vanskelig å få oppslutning fra folket. Dette har vi sett hos alle de vestlige landene som har trukket seg. Det er bekymringsfullt at det bare gjenstår land med svakere demokratiske beslutningsprosesser for å påta seg et OL, sier Dølvik.

– Erfaringsmessig innebærer så store arrangementer en korrupsjonsrisiko. Ved å legge OL til et land som allerede sliter med korrupsjon, er det klart fare for at det kan oppstå korrupsjon i prosessen. Det er ikke heldig for IOC og OL.

Han trekker frem at flere av landene som står som vertsbyer i fremtiden er land med korrupsjon- og menneskerettsutfordringer. Til OL i 2022 mener han at Kasakhstan har større utfordringer enn Kina.

Brudd på menneskerettigheter

Amnesty Internasjonal mener det bør være et tankekors for IOC at ingen av de gjenstående kandidatene er demokratiske land. 

–  Vi har sett mange eksempler på at olympiske leker kan føre til omfattende brudd på menneskerettighetene. For eksempel tvangsutkastelser i forbindelse med Beijing-OL i 2008 og svært kummerlige kår og manglende betaling av arbeiderne som bygget de flotte anleggene som ble brukt under vinterens OL i Sotsji, sier Lene Christensen, kommunikasjonsrådgiver i Amnesty Norge til TV 2. 

Hun mener IOC bør innføre bindende menneskerettslige retningslinjer, for å hindre at det forekommer menneskerettighetsbrudd i forbindelse med lekene.

– Allerede i utlysningsprosessen må IOC være klare på hvilke minstekrav man stiller, og de må også følge opp underveis og si tydelig i fra om disse kravene blir brutt.

Norge bør kreve endringer

Dølvik mener de europeiske landene som har vært i søkeprosessen, må gå sammen for å sette foten ned for IOC. 

– Det er viktig at Norge benytter anledningen til å skape debatt og bringe OL ned på bakkeplan og tilbake til de opprinnelige ideene ved å gjennomføre fornuftige leker som folk syntes er rimelig.

– De andre vestlige landene som har trukket seg har skrevet evalueringer fra søknadsprosessen. Norge bør vurdere å gjøre det samme slik at de europeiske landene sammen kan bringe inn en sterk og koordinert stemme med krav til endringer til IOC, sier korrupsjonseksperten.

Får ikke gjort endringer med OL-nei

Norge har allerede vært med på å snu kursen. I løpet av prosessen har Norge påvirket IOC ved å sette fokus på menneskerettigheter.

– Vi har blant annet har vi fått til at homofile ikke skal diskrimineres. Det har det aldri stått noe om før, sa Fabian Stang stolt under en pressekonferanse etter nederlaget onsdag.

Dølvik mener ambisjonen bør være å gjennomføre Olympiske leker uten demoralisering.

– Hadde ikke Norge trukket sin søknad, tror jeg vi kunne stilt noen gode vilkår som hadde endret OL-fremtiden. Vi satt miljø på dagsorden under lekene i 1994, og neste skritt hadde vært å vise at det er mulig å gjennomføre et korrupsjonsfritt OL. Det får vi ikke gjort nå.