Nye lærerkrav – må ha minst 4 i matte for å undervise

Regjeringen har planen klar for hvordan de skal løfte både lærere og elever. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Bedre lærere og bedre skole har vært et mantra for de blåblå - både i valgkampen og etter at de inntok regjeringskontorene.

Tirsdag formiddag la statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen frem strategien «Lærerløftet» under en pressekonferanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

SKJERPER KRAVENE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterer strategien
SKJERPER KRAVENE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterer strategien "Lærerløftet" som regjeringen vil gjennomføre i skolen.  Foto: Håkon Mosvold Larsen/ Scanpix

Dyre reformer

Ett av regjeringens fire hovedtiltak er å kreve at alle som jobber i skolen i løpet av ti år skal ha ekstra kompetanse innen matte, engelsk og norsk. Kompetansekrav vil koste sju-åtte milliarder kroner gjennom de årene. 

– Det betyr skjerpede krav til fordypning i matematikk, engelsk og norsk. For lærere i barneskole vil det bli stilt krav om minimum 30 studiepoeng, mens lærere i ungdomsskolen må ha minst 60 studiepoeng, sa Isaksen på pressekonferansen. 

Samtidig skal det bli vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen. Regjeringen øker opptakskravet fra tre til fire i matte. 

Fra tre til fire i matte

– Hvorfor er det kun matte dere stiller økt krav til?

 Vi har ekstra utfordringer i mattematikken. Men vi har også sagt at vi på sikt ønsker å ha karakteren fire som krav både i norsk og engelsk, sier Isaksen til TV 2. 

Regjeringen vil også gjøre lærerutdanningen til femårig masterutdannelse - dette medfører et årlig ekstrabeløp på 700 millioner kroner, styrke videreutdanningen for lærere og gi lærere flere karrieremuligheter innenfor yrket.

FLERE REFORMER: Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener de har oppskriften på hvordan elever skal lære mer. Foto: Håkon Mosvold Larsen /Scanpix
FLERE REFORMER: Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener de har oppskriften på hvordan elever skal lære mer. Foto: Håkon Mosvold Larsen /Scanpix

Regjeringen vil derfor starte et pilotprosjekt hvor karriereveier prøves ut i et begrenset antall kommuner fra høsten 2015, med mulighet for utvidelse i 2016 og 2017. Pilotene skal vare i to år og gå både i grunnskolen og videregående.

– Dette er tiltakene som skal til for at alle elever har mulighet til å møte en godt kvalifisert og motivert lærer i skolen. Derfor er vi opptatt av at det stilles tydelige krav, sier statsminister Erna Solberg til TV 2.  

Ikke mer lønn

Men til tross for at lærerne skal få flere muligheter, så kommer det ingen løfter om mer lønn.

– Det vi gjør er å levere på de store løftene vi ga i valgkampen for at elever skal lære mer, forklarer kunnskapsministeren.

– Hvis dette er landets viktigste jobb, bør ikke dette reflekteres i høyere lønn?

– Det er godt mulig. Jeg synes likevel det er de som betaler lønningene som skal forhandle om dette. Vi leverer på det som som er våre viktigste løfter, og så er det en diskusjon om arbeidsforhandlingene som vi mener skal ligge der de ligger i dag, fastslår Torbjørn Røe Isaksen. 

Vil ha færre elever i klassen

Regjeringens samarbeidsparti, Kristelig Folkeparti, mener det er bra at samarbeidsavtalen følges opp med et lærerløft, men etterlyser mer fokus på lærernes arbeidshverdag. 

– Når man står alene med 25 seksåringer og føler at man ikke strekker til, så tror jeg det er veldig få lærere som tenker at en mastergrad ville løst problemet. Jeg tror det er flere som ønsker seg færre elever i klassen eller en ekstra lærer i klasserommet, sier stortingsrepresentant Anders Tyvand (KrF). 

Venstre roser regjeringens plan for femårig lærerutdanning, men skriver i en pressemelding at de «etterlyser en plan for kutt i skolebyråkratiet og at det ryddes plass og tid til å gi lærerne mulighet til å være lærere». 

– Sluttkompetansen viktigst

Senterpartiet mener regjeringen igjen angriper læreren i stedet for å angripe de egentlige utfordringene i skolen.

– Problemet er at det er for få som begynner på lærerskolen, for få som gjennomfører. Sluttkompetansen er viktigere enn inngangskravene, sier Anne Tingelstad Wøien, nestleder i kirke, utdanning- og forskningskomiteen for Senterpartiet.

Wøien påpeker at det er helt andre utfordringer i skolen som regjeringen burde takk tak i, som større fokus på lønnsnivået, skolebygg, utstyr, og klassestørrelse.