Store mørketall for hodeskader i norsk ishockey

Kun fire hodeskader ble meldt inn forrige sesong, men TV 2s ringerunde avslører 28 hodeskader hos åtte klubber. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Oslo (TV 2): Idrettens Skadetelefon er den eneste instansen som har en felles skadestatistikk for hodeskader i norsk hockey. 

Men TV 2s undersøkelser viser at denne statistikken ikke er til å stole på. Store deler av skadene blir aldri rapportert inn. 

For mens Ishockeyforbundet støtter seg på statistikk fra Idrettens Skadetelefon med 14 hodeskader i 2012/2013-sesongen og fire i 2013/2014, viser en ringerunde til klubbene en annen situasjon. En opptelling gir 27 større og mindre hodeskader for to sesonger tilbake, og 28 forrige sesong - uten Tønsberg og Rosenborg. 

Fire spillere har de siste to sesongene blitt tvunget til å legge opp på grunn av smeller mot hodet. 

TV 2 spurte hver klubb hvor mange hode/nakkeskader som hadde blitt registrert, både når det gjaldt kraftige hjernerystelser og mindre smeller der en spiller måtte stå over en kamp eller trening:

2013/2013

  • Stavanger Oilers - 7 
  • Vålerenga - 4
  • Stjernen - 3
  • Frisk Asker - 1 
  • Rosenborg - 4
  • Tønsberg - 
  • Storhamar - 3
  • Lillehammer - 3 
  • Sparta - 2
  • Lørenskog - 3 

2013/2014

  • Stavanger Oilers - 2
  • Vålerenga - 3
  • Stjernen - 3
  • Frisk Asker - 2
  • Storhamar - 3
  • Lillehammer - 4
  • Sparta - 6
  • Lørenskog - 5

- Ikke pålitelig system

Landslagslege og Lillehammers klubblege, Ole Fosse, er en av de som brenner for temaet. Han er klar på at skaderegistreringssystemet i Norge er for dårlig, og forklarer at det jobbes med å opprette et helt nytt system. Det skal dreie seg om en utvidet versjon av systemet det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) bruker for å føre skaderegistrering for OL og VM.

– Systemet vi har i dag er ikke pålitelig, for kun de mest alvorlige blir meldt inn. Da blir det ikke en representativ registrering. Vi har drømt og håpet om å få dette til i flere år, men det virker dessverre ikke som det er verken finansiering eller folk, sier han til TV 2.

Generalsekretær i Ishockeyforbundet, Ottar Eide, kan ikke love noen tidsfrist på dette prosjektet.  

– Vi har ikke kommet noe videre på det, så vi vet dessverre ikke når det vil skje. Men det er en problemstilling vi har fokus på. Vi jobber med skadeproblematikken uavhengig av rapportering, for én skade er én for mye, understreker Eide.  

Visste ikke om Idrettens Skadetelefon

Men når ingen egentlig vet hvor mange skader som oppstår årlig i norsk hockey bør noe først gjøres med det nåværende systemet. TV 2s ringerunde viser at det er klubber som ikke kjenner til ordningen med Idrettens Skadetelefon. 

– Hvorfor melder ikke flere klubber inn skader?

– Jeg har vært i Vålerenga i 18 år og er klubbdirektør, og jeg personlig visste jeg ikke om det. Å ringe inn og si ifra at en spiller er blitt skadet er ikke på agendaen vår, forteller Vålerenga-direktør Jan Tore Kjær. 

Det bekymrer Eide. 

– Det er helt ny informasjon for oss, og jeg er litt forundret over at de ikke kjenner til det. Det er jo flere idretter som bruker det samme systemet, så det skulle være veldig greit å finne frem. Alle lisensierte spillere har det i sitt system at de kan rapportere inn alle skader som kommer, sier han. 

Kjær mener systemet kunne fungert hvis de hadde fått informasjon. 

– Jeg kan ikke huske å ha fått noe brev eller mail om det, men hadde vi derimot fått en månedlig mail om noe vi skulle fylle ut hadde vi kunnet laget et ordentlig system, mener Kjær. 

– Vi kan sende ut informasjon til klubbene i morgen om det, fordi det er jo viktig at klubbene er kjent med at det er en skadetelefon sånn at de kan melde inn skader. For dette er jo forsikringsskader også, så hvis det er noe som trenger behandling så dekkes jo det av lisenssystemet vårt, understreker Eide. 

Vanskelig å forebygge uten statistikk 

Uten et pålitelig system er det også vanskelig å sette i gang forebyggingstiltak når statistikken forbundet støtter seg på ikke er korrekt.

– Vi ønsker jo et ordentlig system, i utgangspunktet på alle skader på alle aldersnivå. Bare når vi får en ordentlig oversikt over skadetilfellene kan vi sette i gang preventive tiltak, som jo er hele hensikten med et skaderegistreringssystem. Men for å få til et sånt system må alle bidra, og det burde være en kontaktperson i hver klubb som tar seg av jobben, sier Fosse.

Ett tiltak som kan være med på forebygge antall hodeskader er å skifte ut plexivantene i norske ishaller, men dette er vanskelig å få på plass uten en pålitelig skadestatistikk.

– Disse plexivantene er noe vi må se på om de må byttes ut, men skal man ha tyngde bak en slik uttalelse må man gjerne ha en statistikkstatistikk. Det er jo ironisk. Jeg er overbevist om at vant er noe av det viktigste preventive tiltaket, sammen med strenge straffer sånn at spillerne forstår viktigheten av å spille fair. Taklinger som innebærer hodeskader bør tas stenhardt, så hardt som det er mulig for å statuere eksempler. Det er ingen grunn til å være pusesnill. Det siste vi vil ha er folk som ender med lammelser, understreker Fosse.

Eide legger vekt på at holdningsskapende tiltak kan settes i verk, og at fokus er på hodeskader også uten en representativ statistikk. Samtidig innrømmer han at han gjerne skulle hatt noen tall i ryggen. 

– Å skifte ut vantene og sette i verk andre sikkerhetstiltak er noe vi ser på, men vi ser på kostnadsiden at det blir for dyrt med det første. Men jo mer statistikk vi har, jo bedre er argumentene. Det er riktig, understreker generalsekretæren.