REAGERER: Svein Erik-Edvartsen reagerer på straffene for hodeskader ishockeyen. Foto: www.lik.no
REAGERER: Svein Erik-Edvartsen reagerer på straffene for hodeskader ishockeyen. Foto: www.lik.no

Edvartsen vil ha strengere straffer: – Displinærutvalget er feige 

Svein-Erik Edvartsen mener disiplinærutvalget er for feige til å idømme strenge straffer for hodetaklinger i hockey, men fra denne sesongen skjerpes straffenivået.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

(Oslo) TV 2: Lørenskog opplevde to kraftige hodeskader forrige sesong, der Martin Laumann Ylven og Carl Christian Tønseth ble satt på sidelinjen i flere måneder. Ylven er fortsatt ute på ubestemt tid. 

I tillegg registrerte de fem mindre hjernerystelser. Nå etterlyser Administrerende direktør, og toppdommer i fotball, Svein-Erik Edvartsen strengere straffer for hode- og nakketaklinger i GET-ligaen. 

- Vi mener dommerne må være knallharde i sine bedømmelser når det gjelder taklinger bakfra, og taklinger mot hode og nakke. Regelverket er klokkeklart. Oppstår det skade ved slike forseelser sier regelverket at matchstraff faktisk er det eneste alternativet, sier Edvartsen til TV 2.

Sportssjef i Ishockeyforbundet, Petter Salsten, understreker at det er et stort fokus på nivået av dømmingen i GET-ligaen, men at de fortsatt har en vei å gå.

- Dommerne er nok et speilbilde av norsk hockey. Noen er veldig gode, men toppen er ikke bra nok. Etter vi nå har et firedommerssystem kan det forhåpentligvis være med på å øke bredden, og identifisere hendelser i større grad. På sikt håper vi det også vil øke kokurransen, og spisse toppen. Det må til for at produktet vårt skal bli best mulig, sier Salsten til TV 2.

- Disiplinærutvalget er feige
Edvartsen mener likevel hovedansvaret ligger hos disiplinærutvalget. 

- Dommere er mennesker og det er ikke alltid lett å få med seg alt i en sport som går så raskt. Disiplinærutvalget kan ilegge karantener på bakgrunn av videobevis, og klubbene kan også sende inn videobevis av forseelser som dommerne ikke har fått med seg slik at disiplinærutvalget kan ilegge straff. Her har disiplinærutvalget de siste årene vært alt for feige. De mente for eksempel i fjor at taklingen mot Tønseth var helt fair selv om TV-bildene viste helt noe annet. Han var ute med hodeskade fra 16. desember – 9. mars, sier Edvartsen.

- Det er en legitim uttalelse, men jeg tror det er vanskelig at det ikke blir diskusjon siden alle har drakta under. Veldig ofte oppfatter klubbene den samme hendelsen ulikt. Vi har fulgt retningslinjer fra det internasjonale ishockeyforbundet for bedømming av taklinger mot hodet, og vår oppgave er å komme til en ugilda konklusjon. Basert på dommerrapporten, regelverket og historikk. Der er det etter min mening bra kontinuitet i utvalget som sitter nå, der folk med god historiekunnskap har forutsetning for å sammenligne hendelser, svarer Salsten.

Straffene skjerpes
Men nå tas det grep for å imøtekomme kravet om strenge straffer. Inntil forrige sesong kunne disiplinærutvalget gi karantener utover matchstraff i inntil ni kamper. Mente de at utterligere straff var nødvendig ble hendelsen sendt videre til domsutvlaget, noe som ble gjort i taklingen av Eirik Skadsdammen i 2013. Det endte med 15 kampers karantene for Kiel McLeod.

Fra denne sesongen kan disiplinærutvalget selv idømme opptil tre måneders karantene for stygge taklinger.

- Det mener vi gir disiplinærutvalget større handlingsrom, understreker Salsten.

Forrige sesong fikk disiplinærutvalget oversendt 12 saker som gjaldt hodeskader i alle divisjoner i norsk hockey. Seks av dem gjaldt for GET-ligaen.

- Vi føler vi ligger på et straffenivå som er sammenlignbart med andre internasjonale ligaer, og tendensen er at det har blitt strengere straffer og at det totale antall saker har gått ned siden vi opprettet disiplinærutvalget før 2007/2008-sesongen. Første sesongen ble det innemldt 150 saker, mens vi var nede på 74 i fjor. Det viser at strenge straffer har en preveniv virkning, mener Salsten.

- Inkonsekvent dømming
Før 2012/2013-sesongen involverte ishockeyforbundet NISO, spillere og dommere for å drøfte hvordan de skulle håndtere straffenivået i norsk hockey. Spillerne ønsket at en større del av den internasjonale dommerskalaen skulle tas i bruk for å skille ut mindre alvorlige taklinger, og slå hardere ned på de verste.

Martin Laumann Ylven mener det fortsatt er et problem med ukonsekvent dømming. 

- Du skal fortsatt beholde den fysiske delen i spillet, og det skal være lov å takle. Men de som er ordentlig stygge syns jeg det skal slås hardt ned på, og det har det kanskje ikke vært gjort så veldig mye før. I tillegg har det vært veldig ujevn dømming på smellene. Jeg skjønner at det er vanskelig for dommerne, men det har vært veldig inkonsekvent syns jeg, sier han. 

Det synet deles av Stavanger Oilers Petter Røste Fossen. 

- Det har vært lite kontinuitet i dommeravgjørelsene, og karanteneavgjørelsene. Plutselig får en spiller seks kampers karantene, og en annen som gjør det samme får bare to. Da blir jo spillerne frustrerte, og usikre på hva som er lov og ikke lov. Og hva som er stygt, og ikke så stygt, mener Røste Fossen. 

- Draktfarge er uinteressant
Evartsen poengterer at hans uttalelser ikke har noe med at Lørenskog føler seg forskjellsbehandlet, men at listen generelt bør ligge lavere for strenger straffer på hodetaklinger.

- Draktfarge, klubb og spillernavn er uinteressant. Poenget er at alle farlige taklinger mot hode og nakke og bakfra må vekk fra sporten vår. I en optimal verden kan vi håpe at dette løser seg ved at alle spillere viser respekt overfor hverandre og ikke takler hverandre på en slik måte, men hvis slike taklinger skjer er det eneste som hjelper nådeløs straff, mener han.

Salsten presiserer at dette er sak der alle vil dra i samme retning.

- Vi har et stort fokus på dette, og det vi har sagt er at det er tre ting vi skal fokusere på. Det første er det å bli flinkere på identifisere hendelsene i øyeblikket det skjer, og det handler om å utdanne dommere bedre. Så handler det om straffeutmåling. Både å slå strengt ned på stygge taklinger, og bruke skalaen bedre for å differensiere straffene. Så handler det om holdningsarbeid hos spillerne, og bedring av utstyr for å bedre sikkerheten til spillerne. Vi jobber med å gjøre sporten så trygg som mulig innenfor de rammene vi har, understreker sportssjefen.