STILLE: Steffen Kjærgaard har forsøkt å holde en lav profil i media etter dopinginnrømmelsen. Nå letter han på sløret - igjen. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix
STILLE: Steffen Kjærgaard har forsøkt å holde en lav profil i media etter dopinginnrømmelsen. Nå letter han på sløret - igjen. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB scanpix

Kjærgaard med nye avsløringer om dopingbruken

Holdt tilbake informasjon da han la kortene på bordet.

Se alt av engelsk fotball
direkte — Klikk her

23. oktober 2012 innrømmet en sterkt preget Steffen Kjærgaard at han hadde dopet seg i deler av sin karrière som sykkelrytter. 

– Jeg brukte først og fremst EPO og kortison, sa han den gang.

I etterkant mistet Kjærgaard jobben sin som sportssjef i Norges Cykleforbund, men mottok samtidig støtte for å ha fortalt sannheten om hva som egentlig foregikk i sykkelsirkuset. 

Siden den gang har Kjærgaard snakket lite om dopingfortiden. I forbindelse med Antidoping Norges holdningskampanje «Ærlig talt» ga han nylig et sjeldent intervju.

Der kom det frem at han ikke var så ærlig som enkelte kanskje trodde.

Innrømmer blodoverføring
På pressekonferansen fikk nemlig den tidligere lagkameraten til Lance Armstrong spørsmål om han hadde bloddopet seg. Svaret på det var «nei».

Det stemmer ikke.

– Jeg svarte vel nei, sier han i intervjuet, men forteller videre at han faktisk prøvde blodoverføringer.

– Jeg prøvde en mer klassisk bloddopingvariant en gang, men fikk ingen «boost». Derfor ble det med den ene gangen, forteller han nå.

Kjærgaard sier at det var tøft nok å snakke om EPO-bruken, og at han derfor valgte å holde bloddopingen for seg selv.

– Det ble for mye. Jeg husker ikke engang om jeg ble spurt helt konkret om det eller om det er noe jeg innbiller meg. Men jeg har ikke mer å skjule - ingen flere lik i skapet.

– I mafiavirksomheter skal man ikke navngi andre
Mads Kaggestad var selv en del av det internasjonale sykkelfeltet mot slutten av Kjærgaards karrière. Han tror at en fare for å involvere flere parter kan ha gjort at Kjærgaard ikke fortalte alt som det var tilbake i 2012.

– Det blir bare spekulasjoner, men jeg tror han ikke fortalte alt fordi blodoverføringer berører flere parter. Så fort man sier at man har tatt blodoverføringer, kommer spørsmålene om hvem som hjalp ham, hvordan det ble gjennomført... Han ville kanskje skåne seg selv med å slippe å navngi andre. Og det er jo også ganske vanlig i sykkelsporten. I alle mafiavirksomheter, for eksempel, skal man jo aldri angi andre. Noen av de samme reglene gjelder i syklingen. Alle er livredde for å snakke for høyt, mener TV 2-kommentatoren, og legger til at det også ikke er utenkelig at han kan ha fått beskjed av de som ledet etterforskningen mot Armstrong om å ikke si det.

– Men er det å beskytte sine «partners in crime» nødvendigvis en dårlig ting?

– Det kommer an på hvilket øye som ser. Tette bånd og kameratskap blir brutt og ender dagen man snakker. Men det riktige for sporten er å legge kortene på bordet og fortelle hvem som hjalp ham og hvordan det skjedde, mener Kaggestad.

– Jeg valgte å holde kjeft
I etterkant av pressekonferansen skal Kjærgaard ha fortalt den fulle og hele sannheten til Antidoping Norge, noe som gjør, hevder han, at det ikke vil komme flere avsløringer i tiden som kommer.

På pressekonferansen for snart to år siden innrømmet Kjærgaard å ha samarbeidet med den beryktede Michele Ferrari - Lance Armstrongs mangeårige lege og mannen som i en årrekke har vært kjent som den fremste «dopinglegen» i bransjen.

At Armstrongs lag hadde en systematisert dopingkultur er ikke lenger noen hemmelighet etter at amerikaneren gjorde som Kjærgaard og stod frem i januar i fjor. Ifølge flere tidligere dopere visste «alle» i feltet hva som foregikk. 

Det er ikke Kjærgaard nødvendigvis enig i.

– Visste du om bruken til de andre?

– Både ja og nei. Vi snakket ikke om det internt. Vi var sjelden under behandling samtidig. På den måten ble det ganske tette vegger, så sant du ikke tok det opp med de rytterne du bodde sammen med, og det opplevde jeg som et veldig tabubelagt tema. For meg var erfaringen at holder du kjeft, så holder de andre kjeft. Det var veien jeg valgte.

– Visste ikke hva Lance drev med
Videre forteller Kjærgaard at han «aldri reflekterte over hva slags dopingregime jeg ble en del av», og hevder at han heller ikke visste om hemmeligheten til Armstrong.

– Jeg så ham lite. Jeg var aldri en del av den innerste sirkelen rundt Lance. Han var i team-bussen før start, men forsvant inn i egen bil så fort han var i mål, som regel en halvtime før meg. Vi kunne dele en øl eller kaffe i hotellbaren på treningsleir, men jeg opplevde at han trakk seg mer og mer vekk.

– Visste hva Lance drev med?

– Jeg visste ikke, men skjønte det, sier Kjærgaard noe kryptisk, og legger til:

– Jeg visste ingenting i detalj, det ble aldri snakket høyt om. Man legger bare sammen to og to, og snapper opp korte samtaler, som bestillinger av restitusjonscocktails. «Jeg trenger ikke saltoppløsning, jeg trenger Vitamin C eller E». Det var kallenavnet på EPO.

Kontakten med Armstrong har vært svært sporadisk etter at Kjærgaard forlot laget, men nordmannen klarte likevel å vekke texanerens vrede gjennom en SMS.

– Én gang slang jeg en fleip om damene hans. Det sto i media at han hadde byttet ut Sandra Bullock med Sheryl Crow. Det likte han ikke, og jeg hørte aldri mer fra ham.

Vurderte å gjøre som Riis
Som så mange andre dopere før ham, nektet den nå 41 år gamle ex-syklisten for å ha dopet seg i en årrekke.

Ifølge ham selv var det med hensyn til familien - han var nemlig ikke langt unna å legge kortene på bordet fem år tidligere.

– Jeg vurderte det da Bjarne Riis sto fram i 2007. Det var jo ikke bare Riis, men flere Telecom-ryttere jeg assosierte meg med, andre med en tung hjelperytter-jobb. Men jeg var ikke presset hardt nok, og lenge nok, til å ta med meg familie og venner ut i uføret som ventet. At det skulle gå utover meg, var en ting. Men kone, barn og venner… Vi var ikke klare for det. Og jeg tror det ville fått større konsekvenser, forteller han.

Å lyve til familie, venner og supportere ble vanskeligere med årene, sier han, men i starten var det fullstendig ukomplisert.

– I starten var det kjempeenkelt, jeg var bare kynisk. Kynisk er faktisk det rette ordet. Jeg serverte den løgnen som passet meg best, men det ble mer og mer ubehagelig, og spesielt i ettertid da jeg hadde lagt det bak meg.