Slik lager legene en penis av en vagina 

Stadig flere vil endre kjønn. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Etter at dokumentaren «Født i feil kropp» begynte på TV 2 denne høsten har det blitt større fokus på personer som sliter med dette. 

Cirka 200 personer blir hvert år utredet på Rikshospitalet for om de mulig er «født i feil kropp». Mellom 40-60 personer av disse oppfyller over tid kriteriene for transseksualisme.

Aldersgruppen er varierende. Den yngste som er blitt henvist til Rikshospitalet er 5 år, nå har de 100 barn under 18 år som er under utredning. 

Kan bare skifte kjønn en gang

Avdelingssjef på Rikshospitalet, dr. philos, Ira Haraldsen, understreker at det ikke bare er sånn at man må føle at man er født i feil kropp for å få behandling.  Først må pasienten ta en «real life test».

– Mens vi utreder vedkommende vil vi gjennomføre omfattende personlighets-psykiatriske evalueringer, og vi vil be pasienten om å faktisk leve i det motsatte kjønn, sier hun til God morgen Norge.

Selve utredningsfasen vil vare fra seks til 12 månender. Etter utredningen kan pasienten starte på hormonell behandling før de siste kjønnskorrigerende operasjonene kan starte. 

FØR: Kvinnekropp før fjerning av bryster. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
FØR: Kvinnekropp før fjerning av bryster. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: Brystene er fjernet. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: Brystene er fjernet. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: En tilsynelatende normal penis, men ikke funksjonell. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: En tilsynelatende normal penis, men ikke funksjonell. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: Mikropenis, laget av klitoris. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: Mikropenis, laget av klitoris. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: Mann som har foretatt konvertering til kvinne. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: Mann som har foretatt konvertering til kvinne. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: Brystimplantater i en tidligere mannekropp. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.
ETTER: Brystimplantater i en tidligere mannekropp. Foto: Kim Alexander Tønseth, Avdelingssjef dr. med, plastikk- og rekonstruktiv kirurgi, OUS.

– Det dreier seg om en irreversibel prosess. Det vil si at du bare en gang i livet ditt kan skifte kjønn, og det er det, understreker hun. 

Oppnår orgasme

Kim Alexander Tønseth er en av tre plastiske kirurger som utfører kjønnskonvertering på Rikshospitalet. Han er avdelingssjef og gjennomfører årlig opp mot 80 operasjoner. Totalt sett dreier det seg om 20-30 pasienter i året, som gjennomgår cirka tre til fire operasjoner hver. Først er det snakk om bryst og kjønnsorgan, og ytterligere korreksjoner i tillegg. 

Når det gjelder kjønnskorrigerende kirurgi, er det primært snakk om kirurgi på bryst og kjønnsorgan.

– Fra mann til kvinne så er det da å lage bryster. Pasienten får jo kvinnelige kjønnshormoner, så de får en naturlig utvikling av bryster, men hvis ikke det er nok, så legger vi inn brystimplantater. Når det gjelder kjønnsorganene fjerner vi penis og lager en vagina, og så lager vi også klitoris, forkorter urinrøret, og fjerner testiklene. Da får de en vagina som er cirka ti ganger tre centimeter, og fungerer til samleie, sier Tønseth.

Kroppen vil da fungere som den skal.

– Man skal kunne gjennomføre samleie, og vi vet fra de studiene som finnes at ca 60 til 80 prosent oppnår orgasme ved samleie, tilføyer han.

Mikropenis

Å gå fra kvinne til mann, er en mer komplisert prosess. Selve fjerning av brystene er likevel relativt ukomplisert. Dette kan gjøres ved forskjellige teknikker, avhengig av hvordan brystene ser ut.

– Når det gjelder kirurgi på kjønnsorgan finnes det per dags dato ingen ideell metode. Men vi har to hovedteknikker, den ene teknikken er at vi benytter den veksten man får av testosteron på klitoris, slik at det blir en liten penis. Da kan man rette ut klitoris slik at man får en funksjonell, liten penis, med urinrør på tuppen. Og så legger man inn testikkelimplantater, sier kirurgen. 

Ikke funksjonell penis

Hvis en større penis ønskes er det mulig å lage det, men den blir ikke funksjonell. 

– Det er den gamle klassiske metoden, der man tilfører vev fra lysken, eller fra andre plasser på kroppen. Da får man en penis av normal størrelse, men som i utgangspunktet ikke har funksjon. Ingen ereksjonsfunksjon, og vanligvis er urinrørsåpningen på samme plass. Det finnes noen senter rundt om kring i verden som har prøvd å lage urinrør og legge inn penisimplantater, men resultatene er dessverre ganske dårlig, sier han. 

Oppsøk fastlege

Første steg på veien for å få stilt diagnosen transseksualisme, er å oppsøke fastlegen. 

– Han vil henvise til spesialist. Spesialisthelsetjenesten innenfor barn– og  ungdomspsykiatri eller voksenpsykiatri, vil utrede pasienten. Så vil spesialisthelsetjenesten tenke at det kan dreie seg om transseksualisme og henviser til nasjonal behandlingstjeneste til Rikshospitalet, sier hun. 

Å foreta en kjønnskonvertering er svært drastisk, og hun har også opplevd at pasienten har angret i ettertid. 

– I all medisinsk virksomhet bommer man, og gjør feil diagnostikk av og til. Men vi regner med naturlig nok alle mennesker og alle yrker gjør feil. For oss er det veldig viktig at vi gjør mindre feil enn vanlig medisin fordi det er en irreversibel prosess, sier hun. 

Dersom pasienten angrer kan de ved et slikt tilfelle tilby delvis tilbakekonvertering. 

– Men selvfølgelig, det er bare delvis mulig. Så det er veldig viktig at vi tar vår jobb alvorlig, og at vi utreder våre pasienter nærmest perfekt, tilføyer hun.