Skatteekspert tror ikke Fabians beise-blemme blir straffesak

NYDALEN (TV 2): Professor Ole Gjems-Onstad påpeker at reglene er både kompliserte og uoversiktlige. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Fredag ettermiddag innrømmet Oslo-ordfører Fabian Stang at han ikke betalte arbeidsgiveravgift eller trakk skatt fra betalingen til mannen som beiset hytta hans i sommer.

Ifølge Dagbladet kan Stang ha brutt en rekke lover og regler da hytta skulle beises.

Stang erkjenner han at han ikke sjekket mannens ansettelsesforhold eller arbeidsvilkår. Det ble heller ikke skrevet kontrakt, og det foreligger ikke en gyldig kvittering.

Ettersom mannen ikke er ansatt som håndverker eller er næringsdrivende, er det ordføreren som etter loven har arbeidsgiveransvaret.

Professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI, Ole Gjems-Onstad, sier til TV 2 at dette ikke er det man vanligvis omtaler som svart arbeid. 

Da vil det vanligvis være et forsøk på å skjule at det foretas betaling for tjenester. 

– Da vil man for eksempel ikke bruke bankkonto. En typisk betaling for svart arbeid, hvis man skal holde det skjult, det er kontanter, sier Gjems-Onstad til TV 2.

Relativt mange snubler i reglene

Professoren sier at reglene rundt dette også er både veldig kompliserte og uoversiktlige. Han mener det er vanskelig å tenke seg at det blir noen straffesak ut av dette, dersom situasjonen er slik den er beskrevet i media. 

– Ut fra opplysningene, så er det som har skjedd at han har rotet i forhold til reglen om å være arbeidsgiver i arbeidsmiljøloven, og kanskje ikke holdt seg helt til at dette skal rapporteres inn.

Gjems-Onstad tror også at det er relativt mange som snubler i disse reglene.

– Dette er ikke organisert misbruk av folk. Det jeg tror en del roter med er at de bruker folk de tror er selvstendig næringsdrivende, og så har ikke disse personene registrert seg.

– Fallhøyden er stor 

Skatteekspertene anbefaler å sjekke om vedkommende er i merverdiavgiftsregisteret dersom man er usikker på om håndverkeren faktisk er registrert som selvstendig næringsdrivende.

– Jeg synes saken er blåst mye mer opp enn det som virker fornuftig, men samtidig er beløpet 40.000 kroner. Det er såpass stort og jeg tror at reglene i Norge er såpass uoversiktlige, og det vet de fleste av oss, at rådet til de fleste er at når du kommer opp i denne typen beløp så skal du sjekke det grundig, sier Gjems-Onstad. 

– Fallhøyden er så stor hvis det viser seg at du har rotet, og du kan være nokså trygg på at det er veldig lett her å bryte noen regler.