KJENNER DU DEM IGJEN? Disse fire karene er managere for - i tilfeldig rekkefølge - Queens Park Rangers, Arsenal, Manchester City og Manchester United.
KJENNER DU DEM IGJEN? Disse fire karene er managere for - i tilfeldig rekkefølge - Queens Park Rangers, Arsenal, Manchester City og Manchester United.

Dette er Premier League-managernes spillerfortid

Mesterliga-vinnere, Premier League-legender, glade amatører, samt en europamester som er blant tidenes mest målfarlige forsvarsspillere. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Se alt av engelsk fotball
direkte — Klikk her

Premier League har en rekke managere som er like store stjerner som klubbens spillere, som José Mourinho og Arsène Wenger.

Samtidig er det også mer ukjente navn som Sam Dyche, Alan Irvine og Garry Monk.

Felles for samtlige managere er likevel at de alle har hatt en karrière som spiller bak seg. Noen har vunnet Mesterligaen og de største ligaene i Europa, mens andre kun ble værende i lavere divisjoner som semiprofesjonelle eller amatører.

Sett opp ditt lag i Premier League-manager nå!

TV 2 har tittet på Premier League-managernes historie og gir deg en oversikt her i denne saken.

Arsène Wenger (Arsenal):

Franskmannen har vært Arsenal-sjef siden 1996 og den manageren med lengst fartstid i Premier League. Wenger begynte sin managerkarriere allerede 1984 i Nancy, men han har også en respektabel spillerkarriere bak seg.

ROCKEHÅR: Arsène Wenger.
ROCKEHÅR: Arsène Wenger.

Wenger debuterte for den daværende franske 3. divisjonsklubben Mutzig i 1969, der han ble frem til 1973. Da fikk Wenger en semiproffkontrakt med Mulhouse, og spilte for klubben i to år samtidig som han studerte.

I 1975 gikk Wenger tilbake som amatørspiller og skrev under for ASPV Strasbourg i hjembyen hans. Midtbanespilleren Wenger ble i klubben frem til 1978 da en unik mulighet dukket opp. 

Wengers gamle trener i Mutzig - Max Hild - hadde nettopp blitt ansatt som reservelagstrener i Ligue 1-klubben Strasbourg, og ønsket seg en rutinert spiller som kunne bidra i trenerarbeidet. 28-årige Wenger ble tilbudt kontrakt, men regnet primært med å spille reservelagskamper samtidig som han skulle trene juniorlaget.

I november 1978 fikk han likevel debuten for førstelaget i en UEFA-cupkamp mot tyske Duisburg. Wenger fikk deretter en håndfull kamper for førstelaget til Strasbourg, og var blant annet en del av laget som vant Ligue 1 samme sesong.

Wenger var for øvrig ikke med lagkameratene og feiret ligatittelen i 1979. Han var nemlig opptatt med å trene juniorlaget.

Wengers siste a-lagskamp var i 1979 og han la opp som spiller i 1981.

Paul Lambert (Aston Villa):

Paul Lambert hadde en lang og imponerende karriere i skotsk toppfotball, med én strålende sesong i Bundesliga.

GULKLEDD SKOTTE: Paul Lambert.
GULKLEDD SKOTTE: Paul Lambert.

Skotten fikk seniordebuten i St. Mirren i 1986, og fikk godt over 200 kamper for klubben frem til 1993. Da ventet tre sesonger i Motherwell, der de gule og røde blant annet tok en 3. plass i skotsk Premier League, samt kom til 2. runde i UEFA-cupen, der de tapte for Borussia Dortmund.

I 1996 kom Dortmund på banen igjen og hentet Lambert til klubben. Trener Ottmar Hitzfeld omskolerte Lambert til en defensiv midtbanerolle. Den bekledde han med bravur, og Lambert spilte fast store deler av sesongen.

Høydepunktet var utvilsomt Dortmunds fantastiske Mesterliga-eventyr, som kulminerte med seier over Juventus i finalen våren 1997. Lambert spilte hele kampen og hadde én målgivende pasning i 3-1-seieren.

Samme høsten ble Lambert kjøpt tilbake til skotsk fotball, da Celtic la 20 millioner kroner på bordet. Lambert etablerte seg hos Glasgow-laget og var mer eller mindre fast de neste årene. Han var blant annet med på å vinne fire ligatitler og to cuppokaler. I tillegg var han Celtic-kaptein da klubben tapte 2-3 for Porto i UEFA-cupfinalen i 2003.

Lambert forlot Celtic i 2005 og avsluttet sin spillerkarrière med en håndfull kamper for Livingston.

Han fikk også rundt 40 landskamper for Skottland mellom 1995 og 2003, og spilte blant annet 1-1-kampen mot Norge i fotball-VM i 1998.

Sean Dyche (Burnley):

RØDTOPP: Sean Dyche.
RØDTOPP: Sean Dyche.

Sean Dyche startet sin fotballkarrière som juniorspiller under legenden Brian Clough i Nottingham Forest på slutten av 1980-tallet. Dyche fikk likevel aldri sjansen på førstelaget til rødtrøyene, og signerte for Chesterfield i 1990.

Der etablerte Dyche seg som en av krumtappene i laget, og fikk over 200 kamper de neste sju årene. Forsvarsspilleren hadde også kapteinsbindet en periode, og scoret ett av målene da Chesterfield sjokkerte Middlesbrough med 3-3 i den første FA-cupsemifinalen i 1997. Returkampen endte dessverre med 0-3-tap.

I 1997 signerte Dyche for Bristol City, før turen gikk til London og Millwall i 1999. Der etablerte Dyche seg nok en gang med fast plass, og var delaktig i klubbens nesten-opprykk til Premier League i 2002. Millwall spilte seg frem til playoff, men ble slått ut av Birmingham, som seinere rykket opp til Premier League den måneden.

Mellom 2002 og 2005 akslet Dyche Watford-drakta, før han meldte overgang til Northampton i 2005.

Dyche la fotballskoene på hylla i 2007 og gikk rett inn i jobb som U18-trener hos Watford.

EN UNG «SPECIAL ONE»: José Mourinho.
EN UNG «SPECIAL ONE»: José Mourinho.

José Mourinho (Chelsea):

José Mourinho er en av de beste managerne i moderne tid, men hadde selv en heller beskjeden spillerkarrière.

Han startet sin seniorkarrière i Rio Ave - som nå spiller i Primeira Liga - med faren José Manuel Mourinho Félix som trener. Mourinho senior hadde selv en lang karrière som keeper i den portugisiske toppdivisjonen på 1950- og 60-tallet og fikk én landskamp for Portugal.

Mourinho hadde imidlertid ikke nok talent til å følge i sin fars profesjonelle fotspor. Han bekledde rollen som sentral midtbanespiller og hadde flere opphold i klubber i Portugals lavere divisjoner utover 1980-tallet. 

I 1987 la han opp som spiller og konsentrerte seg fullt og helt om en trenerkarrière.

Artikkelen fortsetter under reklamen!

 

Neil Warnock (Crystal Palace):

70-TALLSSVEIS I: Neil Warnock.
70-TALLSSVEIS I: Neil Warnock.

Neil Warnock er kjent som en munnrapp og karismatisk manager med teft for å sikre opprykk til lagene han leder.

Før managerkarrièren var Warnock en fotrapp kantspiller i de lavere ligaene i England på slutten av 1960-tallet og gjennom 1970-tallet.

Sheffield-karen debuterte for Chesterfield i 1967, før han var innom klubber som Rotherham, Hartlepool, Scunthorpe, Aldershot, Barnsley og York frem til 1978.

Da signerte han for Crewe, der han fikk én sesong før han som 30-åring la opp i 1979. Allerede året etter fikk Warnock sin første managerjobb i Gainsborough Trinity.

Warnock fikk godt over 300 ligakamper i løpet av sin karrière. Høydepunktet var nok da han ble kåret til årets spiller i Hartlepool i 1972.

Roberto Martínez (Everton): 

ONE AMIGO: Roberto Martínez.
ONE AMIGO: Roberto Martínez.

Spanjolen gjør suksess som David Moyes' erstatter i Everton om dagen, men Martínez har også gjort suksess på banen som spiller. I hvert fall i de lavere divisjonene i England.

41-åringen startet proffkarrieren hos Real Zaragoza, men fikk kun én La Liga-kamp på tampen av 1992/93-sesongen. Det ble for det meste spill for B-laget og i 1994 returnerte han til moderklubben Balaguer for å få førstelagsfotball.

Året etter kom det et overraskende tilbud fra den daværende League Two-klubben Wigan, og Martínez kastet seg på muligheten. Den defensive midtbanespilleren ble en stor suksess hos The Latics, der han utgjorde trioen «The Three Amigos» med landsmennene Jesús Seba og Isidro Díaz.

Martínez forlot Wigan i 2001 til fordel for skotske Motherwell, før han vendte tilbake til England i 2002 og akslet trøyene til Walsall, Swansea og Chester. Fotballskoene ble endelig lagt på hylla i 2007.

Steve Bruce (Hull):

STAUT OG MÅLFARLIG STOPPER: Steve Bruce.
STAUT OG MÅLFARLIG STOPPER: Steve Bruce.

Stephen Roger Bruce var kjent som en kompromissløs og knallhard midtstopper med sin udiskutable storhetstid for Manchester United på tidlig 1990-tallet.

Bruce ble hentet til Old Trafford i 1987 og etablerte seg som en klippe i de rødes forsvarsfirer. I tospann med stopperkollega Gary Pallister var duoen - som ble kalt «Dolly and Daisy» - to av grunnsteinene i Sir Alex Fergusons totalforvandling av United til en ligavinnende maskin på 90-tallet. 

Bruce vant Premier League tre ganger, tok tre FA-cuppokaler, tre Charity Shield og én triumf hver i Cupvinnercupen og Ligacupen. Han fikk likevel aldri noen landskamper for England, og Bruce blir gjerne nevnt som en av de beste spillerne på 1980- og 90-tallet som ikke fikk noen såkalte «caps» for The Three Lions.

Bruce markerte seg likevel som en av datidens mest målfarlige forsvarsspillere. Hele 19 mål banket han for eksempel inn i løpet av 1990/1991-sesongen, hvorav elleve var straffespark. Totalt scoret han 51 mål på 414 kamper for United.

Bruce fikk for øvrig sin ligadebut hos Gillingham i 1979, før han ble solgt til Norwich i 1984. Der ble han værende til United kom på banen i 1987.

Bruce forlot United i 1996 og hadde et par sesonger hos Birmingham, før han avsluttet sin karrière med en sesong hos Sheffield United i 1998/99-sesongen.

BAUTA I WEDNESDAY: Nigel Pearson.
BAUTA I WEDNESDAY: Nigel Pearson.

Nigel Pearson (Leicester):

Nigel Pearson startet sin profesjonelle karriere hos Shrewsbury i 1981, men fikk ikke debuten før serieåpningen sesongen etter. Forsvarsspilleren ble værende hos The Town frem til 1987, men var tidsvis plaget med skadeproblemer.

Hans siste sesong hos Shrewbury var uansett strålende og Pearson ble hentet til Sheffield Wednesday av managerlegenden Howard Wilkinson.

Pearson etablerte seg raskt i The Owls' forsvarsrekke og var blant annet sterkt delaktig - som kaptein - i Wednesdays ligacuptittel i 1991. Pearson skrev seg også inn i klubbens historiebøker som Wednesdays første målscorer i Premier League i serieåpningen i 1992/93.

UNG OG HÅPEFULL: Brendan Rodgers.
UNG OG HÅPEFULL: Brendan Rodgers.

Pearson forlot Hillsborough i 1994 og ble solgt til Middlesbrough. Der overtok han kapteinsbindet og ledet klubben til én FA-cup-tittel, to tapte ligacupfinaler og to Premier League-opprykk.

Pearson la opp i 1998.

Brendan Rodgers (Liverpool): 

LOJAL KLUBBSPILLER: Manuel Pellegrini.
LOJAL KLUBBSPILLER: Manuel Pellegrini.

Liverpool-manageren så ut til å være på vei mot en god proffkarrière da han ble hentet fra nordirske Ballymena til Reading som 18-åring i 1990.

Rodgers spilte en del for reservelaget den første sesongen, før en alvorlig kneskade tvang forsvarsspilleren til å legge proffdrømmen på hylla for godt i 1993.

Rodgers fortsatte likevel å spille for flere non-league-klubber i England, som Newport, Witney Town og Newsbury utover 1990-tallet, samtidig som han jobbet som juniortrener hos Reading.

Manuel Pellegrini (Manchester City):

Chileneren har hatt en lang og innholdsrik trenerkarriere, og har vunnet seriemesterskap i fire forskjellige land. Manuel Pellegrini hadde imidlertid også en respektabel spillerkarriere preget av en ukuelig lojalitet.

Pellegrini proffdebuterte nemlig for den chilenske storklubben Universidad de Chile i 1973 og ble værende hos dem gjennom hele sin karrière. Pellegrini bekledde rollen som staut forsvarsspiller og spilte rundt 450 kamper for Santiago-klubben.

KLEDELIG BART: Louis van Gaal.
KLEDELIG BART: Louis van Gaal.

Pellegrini fikk også 28 landskamper for Chile mellom 1973 og 1986.

Louis van Gaal (Manchester United):

Den levende legenden har vunnet det meste av titler som trener, men Louis van Gaals egen spillerkarriere var ikke like troféfylt.

Van Gaal startet som junior i Amsterdam-klubben RKSV de Meer, før han signerte kontrakt med storlaget Ajax i 1972.

Den høyreiste midtbanespilleren fikk imidlertid aldri sjansen for førstelaget til Ajax, og spilte mest for reservene. Van Gaal meldte dermed overgang til belgiske Royal Antwerp i 1973.

Nederlenderen ble værende i Belgia i fire år, før han vendte hjem og fikk sin etterlengtede Eresdivisie-debut for Telstar i 1977.

Året etter skiftet han beite igjen og skrev under for Sparta Rotterdam. Der ble han værende helt frem til 1986, og noterte seg for over 240 kamper og et titalls scoringer.

NYBLEKET HÅR: Alan Pardew.
NYBLEKET HÅR: Alan Pardew.

Van Gaals siste proffsesong ble hos AZ i 1986/87, før han la skoene på hylla. Managergenet hadde likevel våknet for fullt på denne tiden, og van Gaal hadde den uvanlige rollen som spillende assistenttrener i sin siste sesong.

Alan Pardew (Newcastle):

Alan Pardew så egentlig ikke ut til å bli profesjonell fotballspiller i det hele tatt. Som unggutt hjemme i London spilte han for diverse non-league-lag mens han jobbet som glassmester. 

Som 25-åring signerte han så for Yeovil - som den gang var på sjuende nivå i England - og gjorde sakene så bra at Crystal Palace hentet frem pundbunken i 1987.

Palace var på den tiden i Second Division (dagens Championship), og midtbanespilleren Pardew ble etterhvert en viktig brikke i opprykket til First Division (Premier League) i 1989. Der var han lagkamerat med Palace-helter som Ian Wright, Mark Bright, John Salako og Geoff Thomas.

Pardew skrev seg inn i Palace-historien nok en gang da han scoret vinnermålet i 4-3-seieren over Liverpool i FA-cupsemifinalen i 1990. Det endte imidlertid med 0-1-tap for Manchester United etter omkamp i finalen.

I 1991 meldte han overgang til Charlton, før han hadde et lite vellykket låneopphold hos Tottenham i 1995. Seinere samme år skrev han under for Barnet, der han etterhvert ble spillende trener før han la opp i 1997.

70-TALLSSVEIS II: Harry Redknapp.
70-TALLSSVEIS II: Harry Redknapp.

Harry Redknapp (Queens Park Rangers):

«Arry» Redknapp er den eldste manageren i engelsk fotball, og har følgelig også den spillerkarrieren som går lengst tilbake.

Midtbanespilleren startet som guttespiller hos Tottenham i 1958, men signerte for West Ham som 15-åring og fikk a-lagsdebuten tre år etter.

Redknapp etablerte seg etterhvert på førstelaget til The Hammers, der han blant annet spilte sammen med legenden Bobby Moore.

Det endte med sju sesonger på Upton Park, før Redknapp reiste til Bournemouth i 1972. Der ble han værende i fire sesonger.

Redknapp hadde så et kort opphold hos Brentford på tampen av 1975/76-sesongen (kun én kamp), før han flyttet over Atlanteren og signerte for Seattle Sounders som spillende trener. Høydepunktet var nok utvilsomt Soccer Bowl-finalen i 1977, der Sounders tapte knepet 1-2 for New York Cosmos - med selveste Pelé på laget.

I 1978 ble han gjenforent med sin gamle lagkamerat Bobby Moore - som da var på tampen av sin karrière - i Seattle, men Redknapp returnerte til England igjen året etter.

Redknapp la opp i 1982 og fikk managerdebuten for Bournemouth året etter.

MÅLFARLIG FORSVARSSPILLER: Ronald Koeman.
MÅLFARLIG FORSVARSSPILLER: Ronald Koeman.

Ronald Koeman (Southampton):

Ronald Koeman er utvilsomt en av Premier League-managerne med den mest imponerende spillerkarrièren bak seg.

Koeman var en fryktet forsvarsspiller med svært offensive gener og en imponerende målteft. Skuddfoten var viden kjent, og historiene om at nederlenderen ofte skjøt i stykker tverrliggere og stolper var noe alle barn på fotballøkka hørte om på 1980- og 90-tallet. Koeman traff i hvert fall mellom stengene flere ganger, og scoret oppsiktsvekkende mange mål til å en forsvarsspiller å være. Spesielt på frispark.

Koeman startet sin karriere i Groningen i 1980, og var innom både Ajax og PSV utover 80-tallet.

I 1989 kom giganten Barcelona på banen og sikret seg lysluggens tjenester. Der ble Koeman en del av trener Johan Cruyffs stjernespekkede lag, med profiler som Michael Laudrup, Romario og Hristo Stoitsjkov.

Koeman ble værende i Catalonia frem til 1995 etter nesten 200 kamper og 67 mål for Barca. Han avsluttet karrièren i Feyenoord og la opp i 1997.

Koemans merittliste er en historie for seg selv. EM-gullet med Nederland i 1988 er kanskje det mest kjente, men Koeman vant også Champions League to ganger, La Liga fire ganger og Eresdivisie fire ganger. Tre nederlandske cuptitler og én Copa del Rey-pokal bør også nevnes. 

SPISS MED KRØLLER: Mark Hughes.
SPISS MED KRØLLER: Mark Hughes.

Mark Hughes (Stoke):

Mark Hughes gikk som spiller under kallenavnet «Sparky», og var kjent som en kompromissløs og målfarlig spiss i noen av Europas største klubber.

Det hele startet hos Manchester United som juniorspiller i 1980. Hughes fikk likevel ikke debuten før i 1983, da han kjapt fikk fansen på sin side med scoring i sin første kamp.

Han spilte seg etterhvert til fast plass i Uniteds angrepsrekke og scoret jevnt og trutt de neste sesongene. Foran 1986/1987-sesongen ble han så solgt til Barcelona, der trener Terry Venables ønsket å skape en britisk stjerneduo på topp med Gary Lineker.

Hughes' tid i Catalonia ble likevel ingen stor suksess. Året etter ble han derfor lånt ut til Bayern München, der han scoret seks mål på 18 kamper.

I 1988 returnerte Hughes til United, og ble værende på Old Trafford til 1995. I løpet av denne tiden var han sterkt delaktig i klubbens gjenfødelse som Englands ledende fotballag. Fasiten ble to Premier League-titler, to FA-cuppokaler og seier i Cupvinnercupen.

Sommeren 1995 var imidlertid spisskonkurransen tøff hos United, og Hughes flyttet til London for spill hos Chelsea. Der ble han værende frem til 1998, med vinnerpokal fra både FA-cupen, ligacupen og cupvinnercupen i lomma.

Neste stopp ble Southampton, der den aldrende Hughes etterhvert ble omskolert til midtbanen. Han ble værende på The Dell frem til 2000, da han signerte for Everton. Oppholdet i Liverpool ble ingen stor sukess og veteranen reiste videre til Blackburn etter bare 18 kamper.

Hughes hjalp Rovers til opprykk fra Championship i 2001, og fikk med seg en siste Premier League-sesong før han la opp i 2002.

CHELSEA-HELT: Gustavo Poyet.
CHELSEA-HELT: Gustavo Poyet.

Gus Poyet (Sunderland):

Gustavo Augusto Poyet Domínguez var kjent som en finslepen og målfarlig midtbanespiller i løpet av sin lange karriere. 

Uruguayaneren startet sin profesjonelle karrière i franske Grenoble i 1988. Poyet ble værende mellom Alpene kun én sesong, før han vendte hjem til Montevideo og spilte én sesong for River Plate (ikke det argentinske storlaget).

I 1990 reiste tilbake han til Europa og fikk kontrakt hos spanske Real Zaragoza. Der etablerte Poyet seg som en av klubbens grunnpilarer og fikk drøyt 240 kamper og 63 mål over de neste sju sesongene. Underveis var Poyet delaktig i seier i både cupvinnercupen og Copa del Rey.

I 1997 forlot Poyet Spania og vendte nesen mot Chelsea og Premier League. Han slet med skader tidlig i oppholdet på Stamford Bridge, men etablerte seg etterhvert også der som en av klubbens nøkkelspillere. 

Poyet scoret en rekke viktige og vakre mål for Chelsea, inkludert det legendariske saksesparket mot Sunderland i 1999.

I 2001 ble Poyet solgt til Tottenham, hvor han ble værende til han la opp i 2004.

Garry Monk (Swansea):

Den tidligere midtstopperen Garry Monk er Premier League yngste manager, og følgelig den som seinest snøret på seg fotballskoene som aktiv.

35-åringen startet sin karrière som unggutt hos Torquay i 1995, og fikk fem kamper den sesongen. Året etter signerte han for Southampton, der han ble værende helt frem til 2004.

KAPTEIN MED POKAL: Garry Monk.
KAPTEIN MED POKAL: Garry Monk.

Monk fikk likevel ikke mer enn elleve kamper for Soton i løpet av den tiden. I stedet ble han lånt ut til hele fem forskjellige klubber i denne perioden: Torquay, Stockport, Oxford, Sheffield Wednesday og Barnsley. Sistnevnte klubb plukket ham opp som Bosman-spiller vinteren 2004, men Monk ble ikke værende lenge hos Barnsley. Samme sommeren meldte stopperen overgang til Swansea.

Det oppholdet ble atskillig mer suksessfylt. The Swans spilte da i League Two, men Monk var med på å sende klubben opp til League One i sin første sesong. Året etter var Swansea nær nok et opprykk, men tapte i playoffen. 

Monk og Swansea ble værende i League One frem til 2008, da opprykket til Championship endelig ble sikret. Deretter fulgte tre sesonger på nest øverste nivå, før waliserne endelig rykket opp til Premier League våren 2011.

Monk var kaptein i store deler av sin Swansea-karriere, før han endelig la skoene på hylla etter forrige sesong. Da hadde han spilt i alle de fire profesjonelle divisjonene for Swansea over en tiårig periode.

Mauricio Pochettino (Tottenham):

Argentinske Mauricio Pochettino entret inn i proffenes rekker i Newell's Old Boys i hjemlandet i 1989. Stopperen ble værende i Rosario-klubben frem til 1994, da han ble hentet til La Liga og Espanyol.

Pochettino etablerte seg raskt som fast inventar i Espanyols forsvarsrekke og spilte over 200 kamper for Barcelona-klubben de neste seks årene. Høydepunktet var Copa del Rey-tittelen i 2000.

HÅRFAGRE ARGENTINERE: Mauricio Pochettino (til venstre) jubler for Gabriel Batistutas scoring i fotball-VM i 2002.
HÅRFAGRE ARGENTINERE: Mauricio Pochettino (til venstre) jubler for Gabriel Batistutas scoring i fotball-VM i 2002.

Pochettino flyttet deretter til Paris Saint-Germain i januar 2001, hvor han ble værende frem til 2003. Den sommeren kom Ligue 1-konkurrent Bordeaux på banen og hentet ham, men oppholdet hos «Les Girondins» ble ingen stor suksess. Allerede midtveis i sin første sesong ble Pochettino lånt ut til gamleklubben Espanyol. Sommeren 2004 meldte han så permanent overgang til sin gamle arbeidsgiver i Catalonia.

Pochettino ble værende hos Espanyol to og en halv sesong, før han la opp som 34-åring i 2006.

Han fikk for øvrig også med seg rundt 20 landskamper for Argentina, inkludert spill i fotball-VM i 2002. Pochettino ble et kjent navn på de britiske øyer etter at han felte Michael Owen og skaffet England straffespark i den andre gruppespillkampen. David Beckham tok straffen og sørget for en minneverdig 1-0-seier til England. Argentina maktet for øvrig ikke å kvalifisere seg til 16-delsfinalene den sommeren.

Alan Irvine (West Bromwich):

STARTET I QUEEN'S PARK: Alan Irvine.
STARTET I QUEEN'S PARK: Alan Irvine.

Alan Irvine var egentlig på vei til å bli forsikringsagent da han startet sin fotballkarriere hos skotske Queen's Park i 1977. Kantspilleren gjorde imidlertid sakene sine så bra i Glasgow-klubben at Everton hentet frem en kontrakt i 1981.

Irvine ble værende på Goodison Park frem til 1984, men skiftet da beite og dro til London for spill hos Crystal Palace.

I 1987 vente han nesen hjem til Skottland og spill for Dundee United, før han vendte tilbake til England og signerte for Blackburn to år etter.

Irvine var faktisk med på å spille Rovers opp i den nystartete Premier League i 1992, men valgte å legge opp den sommeren.

Sam Allardyce (West Ham):

Sam Allardyce har en respektabel karrière som manager, men hans tid som aktiv spiller var ganske innholdsrik den også. Den gamle forsvarsspilleren var i hvert fall innom ganske mange klubber i løpet av sin 19 år lange karrière.

EN HERRE MED BART: Sam Allardyce.
EN HERRE MED BART: Sam Allardyce.

Allardyce skrev først under som unggutt for Bolton i 1973, og ble værende i klubben helt frem til 1980. Så fulgte en rekke opphold hos klubber i både England, USA og Irland.

Allardyce hadde opphold i både Sunderland, Millwall, Tampa Bay Rowdies, Coventry, Huddersfield, Preston, West Bromwich og Limerick i løpet 1980- og tidlig 1990-tall. De siste årene av sin karrière var han spillende assistent (i WBA og Limerick).

Han la til slutt opp i 1992 for å bli manager på heltid.