RAMMER 60.000:  5500 lærere er i streik, og torsdag trappes konflikten opp slik at totalt 7700 lærere streiker.
RAMMER 60.000:  5500 lærere er i streik, og torsdag trappes konflikten opp slik at totalt 7700 lærere streiker.

Fem grunner til at lærerstreiken er fastlåst

Det er alt annet enn lette forhandlinger partene i lærerstreiken skal gjennom. Vi forteller deg hvorfor. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Torsdag 14. august var det endelige bruddet i forhandlingene mellom lærerorganisasjonene og KS et faktum. Begge parter sa de hadde strukket seg så langt de kunne. Dermed er nærmere 60.000 elever rammet av lærerstreiken. 

TV 2 har pratet med alle parter i forhandlingene, og oppsummert konflikten i fem hovedpunkter for uenigheten. 

1: Arbeidstiden - hvor mye må lærerne være på skolen?

KS ønsket å binde mer av lærernes tid. Sammen med Riksmekleren kom de frem til 7,5 timer hver dag. Begrunnelsen for dette er at de ønsker «mer kollektiv samarbeidskultur» i skolen. I dag er bundet tid i overkant av seks timer hver dag.

Les her hva KS selv sier om streiken

I praksis betyr dette at KS ønsker at lærerne ikke skal gå hjem når de er ferdige med undervisningen, i tilfelle kolleger eller rektor ønsker å snakke med dem eller ha et møte. For skoleledere kan det i følge KS være vanskelig å samarbeide godt nok når lærere ikke er på skolen samtidig. 

KS har etter det TV 2 erfarer senket kravet om tilstedeværelse til sju timer hver dag, men dette har lærerorganisasjonene sagt nei til. 

Se Utdanningsforbundets forklaring: Derfor streiker lærerne

Utdanningsforbundet på sin side peker på at norske lærere har den høyeste tilstedeværelsen i Europa (med unntak av Danmark), og at lærerne ikke vil godta noe de opplever som en forverring av arbeidsforholdene.

De mener at KS ikke har forstått hvor stor tillitskrisen mellom KS og lærerne nå er. 

– Hvorfor kan ikke KS heller komme med forslag til noe som oppleves som forbedringer av lærernes arbeidsforhold, i stedet for noe som gjør dem verre, sier Steffen Handal i Utdanningsforbundet til TV 2. 

2: Lærerne vil ha tillit 

I følge Utdanningsforbundet handler det også om tilliten til at lærere ønsker å gjøre en god jobb, at de ønsker det beste for elevene sine og at de vet hva som skal til for å være en god lærer.

Det blir de ikke ved å ha mer bundet arbeidstid, mener lærerorganisasjonene, og derfor vil de ikke godta økningen i den bundne tiden. Noen perioder har lærerne mye å gjøre og må jobbe svært mye, for eksempel i eksamensperioder. Andre perioder er det rolig, og lærerne trenger ikke jobbe fullt så mye, er argumentet. 

3:Jo flere kokker, jo mere søl

Det er fire parter som forhandler på arbeidstakersiden.

Utdanningsforbundet er det største forbundet med sine 150.000 medlemmer. De tre andre er Skolenes Landsforbund (6000 medlemmer) Musikernes Fellesorganisasjon (7500 medlemmer) og Norsk lektorlag (3400 medlemmer). 

I mai var det kun Utdanningsforbundet som sa ja til avtalen KS ville ha, der de ble enige om blant annet bundet tid på 7,5 timer hver dag.

De andre forbundene har dermed aldri ønsket den løsningen Utdanningsforbundet anbefalte til sine medlemmer. Det viste seg jo også senere at Utdanningsforbundets medlemmer var enige med de tre andre forbundene. Tre av fire lærere stemte nei til den anbefalte løsningen fra sin egen forbundsledelse. 

4:Uravstemningen som kan velte Utdanningsforbundet

Utdanningsforbundet har allerede vedtatt at et nytt forslag til løsning skal ut på ny uravstemning blant lærerne. 

Dersom ikke avtalen er mye bedre enn den forrige som lå på bordet, kan det ende i et nytt nei fra lærerne.

Dermed vil det bli ny streik, og Utdanningsforbundets ledelse har et stort troverdighetsproblem. Dette vet KS veldig godt, og sitter tirsdag formiddag i møte for å vurdere hvor langt de kan strekke seg for å komme lærerne i møte. 

5: Skolepartiet Høyre sendt på gangen

Både statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har sagt at de ikke vil gripe inn i en lovlig streik. Grunnen til dette er at de ikke er part i forhandlingene. Det har de ikke vært siden 2002, da tidligere utdanningsminister Kristin Clemet overførte forhandlingsretten fra staten til kommunene. 

Regjeringen har ikke lov til å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i en slik konflikt, med mindre liv og helse er truet. 

Det er strenge internasjonale krav som regulerer dette. 

Tvungen lønnsnemnd skal kun være et virkemiddel slik at myndighetene skal kunne hindre «samfunnsskadelige konflikter», det vil si for eksempel hvis helsepersonell er i streik og pasientsikkerheten trues.

– Vi følger de internasjonale reglene for arbeidslivet, og regjeringen har ikke mulighet til å gripe inn så lenge ikke liv og helse er truet, sier Solberg til TV 2.

Myndighetene har de siste tiårene blitt mer forsiktige med å gripe inn i arbeidslivskonflikter, for å ikke undergrave partenes ansvarsfølelse til selv å finne en løsning.

Dersom partene regner med at det blir tvungen lønnsnemd frykter man at viljen til å nå frem til et resultat gjennom forhandlinger ikke er like sterk.

– Konflikten er heller ikke ulovlig og da er det begrenset hva regjeringen kan gjøre nå, sier statsminister Erna Solberg til TV 2.