Lubjanka-bygningen var KGBs hovedkvarter, sentrale fengsel og arkiv. Etter Sovjetunionens fall har den vært den russiske sikkerhetstjenesten FSBs hovedkvarter. Foto: AFP/NTB scanpix
Lubjanka-bygningen var KGBs hovedkvarter, sentrale fengsel og arkiv. Etter Sovjetunionens fall har den vært den russiske sikkerhetstjenesten FSBs hovedkvarter. Foto: AFP/NTB scanpix

Slik skapte KGB hans identitet

Finsk politi avslørte KGBs metoder for å skape falske identiteter. 

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Finske identiteter var populære hos KGB av tre årsaker, ifølge historieprofessor Kimmo Rentola ved universitetet i Turu.

Kimmo Rentola. Foto: Universitetet i Turu
Kimmo Rentola. Foto: Universitetet i Turu

– De fikk tilgang til noen registre og dokumenter under krigen og ble i stand til å produsere fremragende forfalskninger. Med et finsk pass trengte man ikke visum i mange land, og et finsk pass var ikke mistenkelig i øst eller vest.

– Utenfor Finland var det liten risiko for å bli tatt på grunn av språkproblemer, fordi finsk ikke ble snakket andre steder.

– Og finske myndigheter i utlandet oppfattet aksent eller språksvakhet som naturlig for sånne som Toivonen, som ifølge legenden hadde tilbrakt store deler av livet utenlands, forklarer Rentola. 

Skapte et dusin finske identiteter

Ifølge de falske dokumentene Olavi Toivonen brukte da han søkte om pass på Det finske konsulatet i Hamburg i 1959, var han født 5. august 1927 i Uusikirkko.

Han var over 30, og ville ikke bli innkalt til militæret. Det var dessuten ikke lett å foreta en bakgrunnsjekk, siden fødestedet hans ble tatt av Sovjetunionen under krigen.

– Hele familien sto oppført i kirkeboken, viste det seg. Men senere kom det frem at noen som jobbet for KGB, hadde fått dem skrevet inn. I kirkeboken står det at familien allerede før krigen hadde flyttet til Tyskland, til byer som ble bombet.

Ved hjelp av disse metodene klarte KGB å skape et dusin falske finske identiteter.

– Etter å ha fått passet i 1959, reiste Toivonen til Finland. I 1961 giftet han seg i Tyskland med Helga Conrad, som ble finsk statsborger. De flyttet til Norge, og deretter til Tyskland. Der fikk de en sønn, men bare på papiret. Fødselsattesten viste seg senere å være en god forfalskning, som skapte en ny finsk identitet for fremtidig bruk. Etter fødselen er det ingen spor av kona, forteller Kimmo Rentola.