FRP OM VIGGO KRISTIANSENS PERMISJON:
– Tar mer hensyn til forbryteren

Permisjonen til drapsdømte Viggo Kristiansen strider mot vanlige folks rettsoppfatning, mener Frps Jan Arild Ellingsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Lørdag 2. august var Viggo Kristiansen på handletur i Sandvika i Bærum – for første gang på permisjon uten vakthold fra Ila fengsel.

– Han var sammen med sin familie. De var på noen butikkrunder og slike ting. Det er ingenting dramatisk å fortelle om det. Det gikk stille og rolig for seg, sier Viggo Kristiansens advokat Arvid Sjødin til TV 2.

Viggo Kristiansen ble dømt for voldtekt og drap av to små jenter på 8 og 10 år i Kristiansand.

Han har aldri innrømmet drapene, og fastholder i dag sin uskyld. I samme sak ble vennen Jan Helge Andersen dømt for voldtekt av begge jentene, og overlagt drap av den yngste jenta.

Nå har Viggo Kristiansen sonet 14 år av forvaringsdommen på 21 år på Ila fengsel og forvaringsanstalt på Eiksmarka i Bærum.

KRISTIANSENS ADVOKAT: Arvid Sjødin. Foto: Øyvind Holst/Benjamin Bakken/Kristian Myhre/ TV 2
KRISTIANSENS ADVOKAT: Arvid Sjødin. Foto: Øyvind Holst/Benjamin Bakken/Kristian Myhre/ TV 2

– Etter loven kan han søke om permisjon annenhver måned. Om han kommer til å gjøre det, vet jeg ikke. Dette styrer han selv, uten hjelp fra meg, sier Sjødin.

Samtlige av de 120 innsatte på Ila fengsel er dømt for svært alvorlige forbrytelser.

Vektlegger allmenn rettsoppfatning

– Permisjon blir brukt som et av veldig mange tiltak for at den innsatte skal nærme seg samfunnet igjen. Dette er innsatte som har sittet i fengsel mange år, hvor man forsøker å starte opp en forsiktig tilvenning til samfunnet, sier Knut Bjarkeid, direktør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt.

– Forstår du at folk kan bli redd når personer har begått drap er ute blant folk - på frifot?

– Ja. Og den allmenne rettsoppfatning er moment som vi tillegger vekt når vi vurderer permisjoner. Vi gjør dette på en måte som er trygg og god, der de sikkerhetsmessige vurderingene er godt ivaretatt, sier Bjarkeid.

Tre vilkår skal oppfylles før en innsatt får innvilget permisjon:

  • Den forvaringsdømte kan søke om permisjon ved 2/3 gjennomført minstetid. Ved en dom med minstetid på ti år, vil det si at den innsatte kan søke om permisjon etter 6-7 år. Det andre vilkåret som må oppfylles, er at permisjonen er sikkerhetsmessig forsvarlig. Man skal beskytte samfunnet og vurdere fare for at den innsatte på ny begår alvorlig kriminalitet. Det tredje vilkåret er at permisjonen ikke skal stride med alminnelig rettsoppfatning.
  • Før Ila anbefaler permisjon, har minst 20 ulike fagfolk vurdert saken. Deretter skal søknaden godkjennes på regionalt nivå i Kriminalomsorgen basert på omfattende dokumentasjon.
  • Fire psykologer jobber på heltid med å vurdere risiko i forbindelse med permisjon og løslatelse. De innsatte er overvåket så å si dag og natt, og alle hendelser under soningen er skriftlig dokumentert.

På bakgrunn av dette setter Ila fengsel detaljerte rammer for permisjonen.

Offeret varsles

– Vi kan for eksempel bestemme hvem de skal være med, hvor de skal være, hvordan de skal bevege seg fra A til B, hvem de skal hentes av, hvordan de skal komme tilbake til Ila, at de må melde seg for politiet på gitte tidspunkt, at de ikke kan kontakte enkeltpersoner og så videre, forklarer Knut Bjarkeid.

I tillegg til at offeret varsles, blir ofte lokalt politi orientert om permisjonen.

– Hvordan kan dere være sikre på at ikke nye lovbrudd begås under permisjonen?

– Det er utrolig sjelden avvik ved permisjon. Vi har tusenvis av permisjoner hvert år.

– GRUNDIGE VURDERINGER: Knut Bjarkeid, direktør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Foto: Øyvind Holst/Benjamin Bakken/Kristian Myhre/ TV 2
– GRUNDIGE VURDERINGER: Knut Bjarkeid, direktør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt. Foto: Øyvind Holst/Benjamin Bakken/Kristian Myhre/ TV 2

– Likevel har avvik skjedd? Hvordan kan dere være sikre på at det ikke skjer igjen?

– Vi kan aldri garantere for noen ting. Det er faktisk ikke mulig i noen sammenhenger. Men vi foretar grundige sikkerhetsmessige vurderinger før permisjonene innvilges. Vi legger trygge rammer for samfunnet og trygge rammer for den innsatte. Mange av de innsatte har vært ute av samfunnet i årevis, sier Bjarkeid.

– I en permisjon møter de samfunnet for første gang. Verden har endret seg mye for de, og det å komme ut kan skape angst. Vedkommende har kanskje ikke vært på en t-bane på 20 år. Kanskje i sitt voksne liv har man aldri vært på en t-bane uten å være ruset. Vi jobber for at det skal være trygt for samfunnet og trygt for den innsatte. Vi har felles interesser av det.

Vil endre forvaringsregimet

Regjeringspartiet Frp jobber for at samfunnet skal skjermes fra de farligste kriminelle lengre enn det som er praksis idag.

– Det oppfattes av mange som en provokasjon sett i lys av det han er dømt for at han nå går rundt som en fri mann. Selvfølgelig skal du slippe løs etter at du har sonet din straff. Her tror jeg man kommer til å få en diskusjon om hvor lenge man skal sone før man kan slippes ut sett i lys av hva du egentlig har gjort. Og denne saken er noe det verste vi har opplevd i det norske samfunn, sier Jan Arild Ellingsen, stortingsrepresentant for Frp og medlem av Stortingets justiskomité.

Regjeringen jobber nå med et lovforslag for å endre dagens forvaringsregime.

– Vi vil ha strengere straffer og at det skal gå lengre tid før du slipper ut, sier Ellingsen.

– Tror ikke han var tilpass

Arvid Sjødin mener samfunnet ikke trenger å frykte Viggo Kristiansen.

– Det er ingenting å frykte. Med de systemer som er innarbeidet i kriminalomsorgen i dag, er det ingen som slipper ut på permisjon eller korte visitter, uten at det er grundig vurdert. Når han slipper ut, er det fordi man ikke har noe å frykte, sier Sjødin.

– Hvor viktig er permisjon for rehabilitering og tilbakeføring til samfunnet?

– Det er selvsagt en veldig viktig prosess. En person som bor på en institusjon, vil ikke ha noen mulighet til å sosialisere seg i samfunnet eller mulighet til å delta i samfunnslivet utenfor murene hvis han ikke får prøve seg ved enkelte anledninger. Derfor er den type permisjoner livsviktige hvis man ønsker å få personer ut senere som kan fungere.

– Hvordan opplevde han det å være ute?

– Jeg tror han opplever det på samme måte som alle ville opplevd det hvis man satt i isolasjon i 14 år og plutselig stod i en folkemengde. Jeg tror ikke han var tilpass, men han klarte det.

– Kan du forstå at noen reagerer på at han har vært ute av fengselet, uten vakthold?

– Jeg kan forstå at det er følelsesmessige forhold som tilsier at man kan bli bekymret. Det er her media også har et voldsomt ansvar. Man skal ikke hausse opp en slik situasjon. Det som er viktig, er at man har tiltro til de myndigheter som er satt til å styre dette. Når man vet hvilke kontroller man skal gjennom for i det hele tatt ha disse fire timene ute, så skal man være trygg på at dette går greit, sier Arvid Sjødin.