Tysk ektepar omkom i breulykke i Luster

Et tysk ektepar omkom da Nigardsbreen kalvet. Parets to mindreårige barn ble vitne til dødsulykken.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

– Det var to to tyske turister som omkom i breulykken søndag, sier Synnøve Domben, operasjonsleder ved Sogn og Fjordane politidistrikt til TV 2.

De to skal ha vært med på en guidet tur sammen med et titalls andre turister og valgt å fortsette på egenhånd etter turen da store isblokker løsnet fra breen.

– De krysset sperringene ved breporten. Da kalvet breen og de to voksne fikk isen over seg, sier Magne Knudsen, lensmann i Årdal, til NRK.

Han bekrefter at ekteparets to mindreårige barn på 8 og 10 år var vitne til dødsulykken.

– Så vidt vi vet døde de nokså umiddelbart, sier Nils Erik Eggen, pressetalsmann i politiet til TV 2.

OMKOM: Ulykken skjedde der Nigardsbrevannet renner ut av breen. Foto: Chris Ronald Hermansen/TV 2
OMKOM: Ulykken skjedde der Nigardsbrevannet renner ut av breen. Foto: Chris Ronald Hermansen/TV 2

De omkomne er fraktet til Luster og kommunens kriseteam er varslet.

Politiet fikk melding om at Nigardsbreen hadde kalvet i Jostedalen i Luster kommune like før klokken 16. Når en isbre kalver løsner store isblokker.

– Minst to personer har havnet under isen og vi er usikre på om det kan være flere som er tatt, sa Asbjørn Viste ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge til TV 2 klokken 16.50.

Store redningsmannskaper ble alarmert og brannmannskaper fra Luster, politi, lege, breredningsgruppe samt elveredningstjeneste kom til unnsetning.

Ulykken skjedde der Nigardsbrevannet renner ut av breen.

Populært turistmål

Nigardsbreen er en brearm av Jostedalsbreen og ligger i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke.

Hver sommer går et stort antall turister på brevandring på Nigardsbreen.

Breen har navn etter gården Nigard som ble knust av breen i 1748 da den rykket frem vel 3 kilometer i perioden 1700 - 1748. Breen stanset til slutt vel 4,5 kilometer lenger frem enn brekanten i dag.

Frontmålingene har vist en kraftig tilbaketrekning av breen fra slutten av 1930-tallet og frem til 1980-tallet da tilbakegangen ble mindre.

Etter dette har breen rykket frem vel 280 meter.