Slik husker han studiekompisen: – Yngve var en superelev

– Jeg begynte vel på Massachusetts Institute of Technology (MIT) i august, og drapet skjedde i september. Jeg ble kjent med Yngve i forbindelse med at han allerede studerte ved MIT.

Det er snart 20 år siden den norske MIT-studenten Yngve Raustein ble drept på åpen gate utenfor universitetsområdet ved det prestisjetunge MIT-universitetet i Boston, USA.

Raustein var utvekslingselev ved skolen og spesialiserte seg på flyteknikk innen romfart. Arne Fredheim (da 22 år) hadde bare kjent 21-åringen i noen uker da de ble overfalt av tre gutter på åpen gate like utenfor universitetsområdet.

Overfallet endte i en uforståelig tragedie etter at en 15-åring dro frem en kniv og stakk Yngve til døde. Arne Fredheim slapp fra det hele uten fysiske skader.

BLOGG: Les USA-korrespondent Elin Sørsdahls blogg om saken her

– Supertalent innen romfart

Han husker Yngve som en trivelig og åpen type, som var veldig faglig ambisiøs og veldig interessert i det han holdt på med

– Yngve var en superelev. Han gikk vel rett fra videregående i Norge til MIT og hadde meget gode karakterer, og gjorde det meget bra. Han hadde klare ambisjoner og ville jobbe mot en karrière innen romfart, sier Fredheim til tv2.no.

LES OGSÅ: Joe sitter fengslet på livstid for drapet på norske Yngve - nå vil broren løslate han

Fredheim tror at Yngve kunne blitt verdensledende innen forskning på romfart, dersom han ikke hadde blitt drept

– Det er mye mulig at ville vært involvert i et NASA-romprogram eller lignende i dag. Han hadde kapasitet og var ambisiøs med klare målsettinger.

Inspirert av Challenger-ulykken

21-åringen hadde mange jern i ilden og var godt kjent i lokalmiljøet i Os utenfor Bergen. Han jobbet som frilansjournalist i Os & Fusa-posten og var også tegneserietegner for samme avis. Han fikk også nasjonal oppmerksomhet for å være grunnlegger av fanklubben til statsmeteorologen Vidar Theisen.

I tillegg var han altså et forskertalent utenom det vanlige.

Broren Dan-Jarle forteller at broren var lidenskapelig opptatt av romfart, og hadde en drøm om å jobbe i NASA en dag.

– Det var Challenger-ulykken i 1986 som gjorde at han ville studere romfartsteknologi. Han var som sagt uhyre skarp og ble veldig glad da han kom inn på MIT i så ung alder. Det var ikke vanlig. Han ønsket å studere romfartsteknologi for å hjelpe til, slik at ikke nye ulykker skulle skje igjen. Den store drømmen hans var å jobbe for NASA en gang i fremtiden, forteller Dan-Jarle til tv2.no.

Mener Donovan har sonet sin straff

Arne Fredheim har fått med seg debatten rundt skjebnen til Joe Donovan i USA. Donovan soner en livstidsdom for medvirkning til drapet for å ha slått ned Yngve. 15-åringen som sto bak den dødelige knivstikkingen, ble dømt som ungdomsforbryter, og er i dag en fri mann.

Les også: Dan-Jarle om mannen som drepte broren i 1992: – Han fortjener en ny sjanse

I likhet med Yngves bror og mor, skrev Fredheim under på underskriftskampanjen om å få endret Donovans straff.

– Jeg ble spurt om å skrive under på en petition – en støtteerklæring. Det gjorde jeg. Ikke hørt noe mer om det. Har lurt på hvordan det har gått. I forbindelse med guvernørskiftet hvert fjerde år er det mulighet for benådning. Derfor var det en stor innsats for å få saken opp i media, forteller Fredheim.

– Kan du utdype hvorfor du mener Donovan fortjener ny sjanse?

– Det er basert på flere ting. Han var ikke den som aktivt utførte drapet. Fordi han var 17 år og dermed ikke var mindreårig. Livstid uten mulighet for prøveløslatelse er en utrolig streng straff. I Norge er maksimal straff 21 år, og da slipper man gjerne ut etter 15 år. Det ville kanskje vært en mer passende straff, eller kanskje enda lavere siden han ikke utførte selve drapet. Det går på prinsippet om rettferdighet. Folk må ikke straffes så hardt, for det får konsekvenser for et helt liv.

Overrasket over det amerikanske rettssystemet

Fredheim vitnet i rettssaken mot de tre siktede. Hans personlige mening er at Donovan ikke fikk en rettferdig rettergang, og at straffen var for hard.

– Det var en opplevelse av det amerikanske rettssystemet som er ganske annerledes det norske. Allerede under rettssaken tenkte jeg på at det dreide seg om tre fattige gutter med begrensete ressurser som sto opp mot en ganske sterk statsmakt. Jeg var i flere avhør etter drapet, og spesielt de første avhørene var kronglete. Engelsken min var nok litt dårlig etter bare kort tid i USA. Det var mye forsvarsadvokaten kunne fokusert på, men lite av dette ble brukt i rettssaken. Muligens dersom de tiltalte hadde vært rike, ressurssterke folk, så ville straffeutmåling blitt en annen, forteller Fredheim.

Sender sine tanker til familien

Fredheim jobber i dag som prosjektdirektør for havteknologi ved SINTEF i Trondheim. Han har selv stiftet familie, og sender sine tanker til Yngves etterlatte når han tenker tilbake på det som skjedde i 1992.

– Jeg tenker på det som skjedde i 1992 med jevne mellomrom. Det var en hendelse som gikk inn på meg, og i ettertid var det en periode der jeg var veldig forsiktig og skeptisk. Jeg krysset gaten når det kom ungdom gående mot meg, lenge siden. Men uansett er det ingen ting mot det Yngves familie har gjennomgått. Siden den gang er jeg blitt far selv, og jeg tenker på den smerten de må ha gått gjennom. Det må være forferdelig, avslutter han.

BLOGG: Les USA-korrespondent Elin Sørsdahls blogg om saken her