– Sverige er sjanseløse til å ta bloddopere

Svenske dopingjegere har ikke hatt et fungerende blodpass-system. Det betyr at det nærmest har vært fritt frem for juksemakere.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

OSLO/STOCKHOLM (TV 2): Onsdag kunne TV 2 presentere oppsiktsvekkende tall fra det svenske antidoping-arbeidet, tall som blant annet ble slaktet av TV 2s antidopingekspert Mads Kaggestad.

Det viste at WADA-godkjent blodtesting omtrent ikke gjøres i vårt nabolands regi. Det får også konsekvenser for det såkalte blodpasset.

Den svenske dokumentarserien «Uppdrag granskning» gjorde blodverdiene fra blant andre norske langrennsløpere til et heftig tema i et program i vinter.

Har ikke blodpass

Nå viser tallene fra WADAs testrapport fra 2013 at Sverige ikke har et fungerende blodpass for sine utøvere.

Mens 576 av Antidoping Norges 591 blodtester telte med i profileringen av utøvernes blodverdier, tok de svenske dopingjegerne bare elleve (11) som ble ført inn i det biologiske blodpass. 

– Grunnen er at vårt laboratorium som analyserer dopingprøver ikke var WADA-godkjent frem til februar i år. Nå er det godkjent, så i år bør det bli mye bedre, sier dopingkontrollsjef Jan Engström til TV 2.

– Men Sverige har ikke hatt et fungerende blodpassystem frem til februar i år?

– Nei, ikke med den definisjonen man har i dag, nei.

– Sjanseløs uten blodpassprogram

Det biologiske passet, som også kan inneholde informasjon om testosteronverdier og veksthormoner, er den viktigste moderne.

Til blodpasset samles det inn blodverdier, så kan man sammenligne ulike parametere over tid.

Varierer tallene for mye, og man går over visse nivå, kan det indikere bruk av ulovlige midler.

– Skal man avsløre bloddoping og EPO-bruk, så er man ganske sjanseløs uten et blodpassprogram. Du kan ta det hvis du har flaks, men da skal du ha flaks, sier Mads Kaggestad.

Hatt blodpassprogram lenge

Antidoping Norge har hatt et blodpassprogram i elleve år, og er også i førersetet når man nå utvikler en måte å føre tester for veksthormoner inn i utøvernes biologiske profiler.

– Det har vært viktig for oss å prøve å danne et bilde av hvordan de biologiske parameterene ser ut for enkeltutøvere over tid. Da kan man følge med utøverne og hva som skjer i høyden i lavlandet, i sesong, og utenfor sesong, sier leder Anders Solheim til TV 2.

– Vi mener at det burde være et vilkår at man hadde en biologisk profil viss man skal stille til start i styrke- og utholdenhetsidretter internasjonalt.

Tallene betyr at ingen svenske utøvere per i dag har et operativt blodpassprogram i svensk regi.

Heller ikke noen av de svenske suksessutøverne under OL i Sotsji. I skiidrettene tok Sverige bare fire prøver til det biologiske passet. Norge tok 149.

– Man kan teste så mye man vil, men tester man ikke riktig så blir det ikke troverdig. Da blir det mer en IQ-test enn en dopingtest. Det blir lett å slippe unna, og det er bare de dumme utøverne som blir tatt. De smarte med et team rundt seg unngår det, sier Mads Kaggestad.

Antidoping Sverige sier de har tatt blodprøver over tid, men at disse ikke er godkjent av WADA ettersom laboratoriet de har ikke har vært akkreditert.

– Prøvene er ekte, men baksiden er at vi ikke har hatt tilgang til softwareprogrammet som man kan se de individuelle profilene godt nok, men fra og med april har vi full tilgang til det.

– Hvor frustrerende har det vært å ikke ha tilgang til et blodprofilprogram?

– Det har vært veldig frustrerende faktisk, men allerede ved Beijing-OL så hadde vi tilgang til det programmet. Men så fikk vi ikke sende prøvene til egen lab, så under den perioden var det veldig vanskelig å få full uttelling på prøvene. De har ikke vært bortkastet siden de har hatt en verdi for oss, men vi har ikke kunne fulgt det på en riktig, bra, og korrekt måte.

Håp i fellesnordisk samarbeid

Det er imidlertid lys i enden av blodpasstunnelen.

Antidoping-myndighetene i de skandinaviske landene pluss Finland, er gått sammen om å opprette en felles enhet for biologiske profiler. Fra i fjor høst har en person vært heltidsansatt for å jobbe med prosjektet.

– Det er helt unikt i verdenssammenheng, mener Anders Solheim i Antidoping Norge.

Jan Engström i Riksidrottsförbundets Antidopinggrupp forteller at biologisk profilbygging og blodpasset er et prioritert satsingsområde fremover.

Dopingkontrollsjefen avslørte at et manglende WADA-akkreditert laboratorium har tatt noe av motivasjonen fra å ta slike prøver. Nå forventer han at det bedre seg.

– Vi kunne blitt mye flinkere med profilprogrammet, sier Engström til TV 2.

– Vi jobber for en økning der. Ikke minst med bakgrunn i at vi i Norden har inngått et samarbeid. Jeg håper at det kan gjøre oss mer effektive og raskere når vi ser det mulige resultatet.

– Mister ikke troverdighet

Økonomi kan være den begrensende faktoren for svenske antidoping-myndigheter.

Uten en økning på ressursene på fem år har de måtte ta færre dopingprøver enn tidligere. De håper på en bedring nå som planen er å skille antidoping-arbeidet ut fra idretten tidlig neste år.

– Hvordan skal man ha tillit til at dere kommer dere opp på hesten når en ser hva som har skjedd de siste årene?

– Jeg tror Sverige har vært på barrikadene og drevet antidopingarbeid over tid. At vi har mistet litt de siste årene på grunn av ressurser behøver ikke bety at troverdigheten for arbeidet vårt skal minske, slår Engström fast.